Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Begynte fredag med to søvnløse døgn med "maserier" med jevne mellomrom, kontroll på føden søndag viste null tegn til at fødsel var på gang. FIkk innsovningsmedisin og paracet for å slappe av og hente krefter en natt. Denne natta gikk slimproppen, ikke tvil om hva det var for noe. Neste morgen var vi på fødepoliklinikken til en vekstkontroll avtalt for lenge siden, jordmor sjekket åpningen og fastslo overrasket at jeg hadde to-tre cm åpning! En natts god søvn og avslapning hadde altså hatt noe for seg! Riene fortsatte ut over dagen, og jeg timet dem med "labor mate"- app'en på iphone. Mellom 5 og 20 min mellom riene, etter hvert så vondt at jeg måtte puste tungt gjennom dem. Mot natta ble det verre, jeg lå i badekaret, fremdeles ikke helt regelmessige rier. Bestemte meg for at det var på tide med en ny sjekk på sykehuset, så kl 4 på natta tok vi turen inn. Stor, stor var skuffelsen da jordmor målte åpningen til EN centimeter (er det mulig??), jeg hadde da tidivis utrolig vonde rier og tårene spratt på enkelte av riene... I utgangspunktet ville jm sende oss hjem, men siden hun så at jeg hadde det veldig vondt pluss har en journal med opplysninger om traumatisk tidligere fødsel (langtrukken, hodet satt fast, endte i akutt narkose-ks) fikk vi valget om å bli. Valgte egentlig å dra, men da bestemte jordmor seg likevel for at vi skullle bli og forsøke igangsettingsakupunktur. Fikk nåler satt i leggene og tærne, pluss noen nåler over symfysen som skulle ta bort ri-.smertene. Ble så tildelt en fødestue hvor vi kunne ligge ned å slappe av litt. Far sov i pappastolen, jeg slumret litt mellom takene men det var for vondt til å sove. Så kom dagjordmoren, hun insisterte på å gi meg klyster, som var utrolig ekkelt. Hun dyttet også i meg intravenøs glucoseoppløsning siden hun mente jeg var dehydrert. Riene tok seg etter hvert betydelig opp, det ble mye, mye vondere enn jeg husker fra sist! Ulte og hylte, spydde og gråt, rimelig fortvilet da jeg trodde dette ville ta laaang tid. Men da jordmor sjekket, hadde jeg plutselig gått til åtte cm åpning. Hun rekvirerte da epidural som var helt fantastisk! Endelig kunne jeg slappe litt av, snakke med jordmor, tørke ansiktet, tulle og tøyse. Alle smerter forsvant momentant. Kort tid etter hadde jeg full åpning og ble bedt om å trykke. Kjente ikke pressriene, så jordmor skrudde ned epiduralen og la til drypp. Etter nesten en times trykking kom hun ut, og det var på langt nær så vondt som jeg hadde forestilt meg! Opplevde utdrivingen som ganske uproblematisk. Hun hadde navlesnora 2 1/2 gang rundt halsen, men full pott på apgarskåre og O2-metning i navlestrengsblodet. Ei nydelig, lita jente som ligna storebror på en prikk, skrek med en gang og roa seg seg når hun fikk høre mammas hjertelyd på brystet. Nå er vi hjemme etter to døgn på barselhotell, og er utrolig lykkelige over dette vidunderet som vi har fått. Ønsker alle dere andre sprekkferdige gravide lykke til videre, takker for alle gode råd jeg har fått underveis!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Gratulerer så masse:)

Skrevet

Gratulerer så mye:-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...