Når kan man sende barnet på overnatting hos far?

[Gjest eelis+kian]

Er alenemor til en gutt på 3,5 mnd. Jeg fullammer enda og har planer om å fortsette med det en stund, så det er jo ikke aktuelt enda. Gutten er i tillegg veldig utrygg på far, så de må vel bli venner først også? Når, sånn rent praktisk, kan han begynne å overnatte hos faren sin?

[Anonym bruker]

Jeg fikk høre fra noen at det var ikke før at barnet hadde fylt 1 år. Det vil si, at da skulle barnet ha blitt trygg på far. Derfor var det lurt at faren hadde barnet kanskje bare noen få timer enkelte dager, eller kun en time, bare så at faren og barnet blir vande med hverandre.

[Anonym bruker]

Når barnet er ett år eller eldre, og har hatt jevnlig samvær så han kjenner faren godt og dermed er trygg, begynne forsiktig og trapp opp etterhvert til flere overnattinger.

[Gjest eelis+kian]

Takk for innspill :-) Det er vel litt en vurderingssak også. Tar det som det kommer.

[Kongeørna]

Hei, eelis Så hyggelig at gutten din skal ha kontakt med pappa, da!

[Anonym bruker]

Det er ingen som tvinger igjennom overnattingssamvær før ungen er 1 år, men det er jo mange ting som spiller inn her..

 

Er jo de som pumper seg og sender med flaske så ungen kan overnatte hos bestemor fra det er bare et par måneder gammel, og da skulle det ikke være noe i veien for at også pappaen kan ha ungen på overnatting.

 

Bare fortsett å oppfordre til samvær på dagtid du, også ser du etterhvert når både far og barn er trygge nok til å gjennomføre en overnatting.

[Gjest eelis+kian]

Hei bidleba :-) Ja, er det ikke kos? Pappan har blitt veldig engasjert, herlig!

 

Da fortsetter jeg med dagsamværet en stund til, de driver og øver seg på å være sammen uten meg nå, hehe. Er mye hyl og skrik den lille timen jeg er borte, men det går seg vel til med tiden :-)

[Anonym bruker]

Så merkelig at et så lite barne er utrygg på noen enda... Det er altfor tidlig for de å få morsknytning. Barna skal ikke gjøre forskjell enda.

[Gjest eelis+kian]

Det syns jeg også. Kanskje det er fordi far er utrygg, også plukker småen opp det? Skrike gjør han uansett.

[Anonym bruker]

Da kan vel ingen barn overnatte borte før de er ett år da?

 

For det skal jo ikke spille noen rolle om det er hos besteforeldre eller hos far vel?

 

Synes far burde prioriteres langt forann besteforeldre når det gjelder samvær!!

 

Leser man på dib så overnatter de fleste barn en og annen natt borte lenge før de er ett år. Også mange når de er 3.5 mnd så det skal heller ikke være umulig nå om du pumper deg. Det er vel heller snakk om dere er villig til et godt samarbeid om barnets beste.

[Gjest eelis+kian]

Så hissig da :-)

 

Gutten min har ikke overnattet borte enda, og det skal han ikke før han er klar for det. Og dette med å prioriitere noen foran noen andre - jeg setter barnets beste først, og hvis det er sånn den dagen jeg trenger barnevakt med overnatting, at barnet er tryggere hos bestemor enn hos far, så får bestemor komme først i "køen". Det kommer i mine øyne an på hvor barnet har det best, så det spiller faktisk en rolle, ja. Selv om det slett ikke er det tråden handler om.

 

Jeg og barnefar samarbeider godt, men, som allerede nevnt, jeg tenker på hva som er best for barnet :-)

[Anonym bruker]

Nei er ikke hissig

 

Men synes fortsatt at bf bør prioriteres. Har selv vært alenemor i noen år så snakker av erfaring, og har heller ikke hatt verdens beste forhold til bf. Men jeg synes likevel at far og barn bør få lære hverandre og kjenne. Såpass skylder man sitt barn (så lenge det ikke er snakk om vold mot barnet, alkohol, stoff osv). Tror neppe at barnet er utrygt hos bf da er det heller at han blir nervøs fordi han er redd for å gjøre feil (kanskje når du er der). Beklager men sånn tror jeg det er.

 

Hardt å høre kanskje men men.

 

Og barnets beste?? Det er selvfølgelig hos sine foreldre så lenge det ikke er noen negative påvirkninger inne i bildet som jeg nevnte ovenfor. Jeg tror nok det er DU som er tryggest på at barnet er hos bestemor, for jeg også følte det slik. MEN barnet hadde det nok like bra begge steder.

 

Lykke til

 

 

PS ingen suring her, men jeg er opptatt av at barnet skal kjenne far like godt som mor dessverre så er det mange fedre som blir holdt utenfor.

[Gjest eelis+kian]

Du har absolutt rett i at barnet har rett til å bli kjent med faren sin, og omvendt. Jeg jobber hardt for å nå det målet, jeg vil jo at de skal ha kontakt. Barnefar er på besøk to dager i uka, også passer han småen innimellom mens jeg tar sol eller har kjøretime, hehe. De koser seg masse når jeg er sammen med dem, men når jeg drar setter ungen i hylinga. Det er sikkert fordi pappa blir nervøs ja, men så lenge situasjonen er sånn, blir det ikke noen overnatting. Nettopp fordi en nervøs pappa oppleves som utrygt for barnet. I mine øyne er det da naturlig å sende ungen til bestemor, som er trygg i situsjonen. Heller det enn å la den føle seg utrygg hos pappa.

 

Men selvfølgelig, så snart far og barn er trygge på hverandre, og de kan være sammen uten at det blir hyl og skrik uten meg til stede, så prioriteres pappa foran bestemor! DER er jeg helt enig! :-)

[HeIvetes-Magda]

Her kom ikkje far inn i biletet med fast samvær før barnet var 5mnd, då starta vi med samvær 1 time to gonger i veka. Etter det auka vi samværet, og då ho var eitt år overnatta ho. Ho var på ingen måte klar, men eg hadde ingen moglegheit for å nekte det sålenge barneombudet ikkje anbefaler overnatting før barnet er 1 år.

 

Her såg mormor barnet kvar dag, og dottera mi var derfor betre kjend med ho og vice versa. Men barnet var ikkje på overnatting hos nokon før ho var 1 år, for det første fordi ho ikkje var trygg og for det andre hadde eg aldri behovet for det.

 

Det er jo barnet og den som skal passe barnet som er viktigste, ikkje korleis biologisk tlknytning dei har saman.

[Anonym bruker]

Så da trengte du egentlig ikke svar på innlegget ditt hehe

 

Barnet kan dra på overnatting når dere BEGGE (foreldre) føler dere er klar for det ))) For det er viktig at pappa også er klar

 

Skriker barnet hos pappa når du har dratt også da? For om barnet roer seg uten deg så skulle jo alt være ok Og det beste hadde jo vært om bf slapp å være på besøk hos deg men kunne ha barnet hos seg selv (fordi dette er trygt miljø for pappa )?? bare noen ideer fra meg

 

Jeg tror oppriktig ikke barnet er utrygt hos pappa i en alder av 3.5 mnd..

 

Atter engang lykke til (og det mener jeg virkelig) ønsker alt godt

 

 

 

 

[HeIvetes-Magda]

No anbefales det jo at samværet er hyppig og heime hos mor (der barnet er kjent) den fyrste tida. Så kan mor evt bli med heim til far saman med barnet, for at barnet ikkje skal bli enda meire utrygg. Det har jo noko med at barnet skal bli kjent med omgivelsane også.

 

[Anonym bruker]

Jeg må bare si noe i forhold til det med seperasjonsangst / reagere på andre mennesker, en som nevner det her..

Min ene tvillingjente reagerte kraftig på andre mennesker før de var 4 mnd! Hun hylte hvis det var andre enn meg eller pappaen som holdt henne.

 

Til slutt måtte faktisk den idioten av en helsesøster innrømme at det faktisk VAR seperasjonsangst. Akkurat som vi ikke merket det.

[Anonym bruker]

Joda tror nok det i forhold til fremmede.. men en person som et barn har møtt flere ganger?? Jeg skal ikke være påstålig altså.. Jeg bare synes det var uvanlig for å bruke det ordet. MEN jeg kan ikke alt og vet ikke alt. Holder fortsatt fast på at det er heller det at barnet merker at far er nervøs.

 

OG jeg er heller ikke enig i at det bør ventes til barnet er 1 år. Sakte tilvenning osv. SOM OM DETTE BLIR GJORT MED BESTEFORELDRE. Da burde mødrene gjort det samme med fedrene da og samarbeidet best mulig for at barnet skulle bli like godt kjent med bf. Sorry ingen medlidenhet. Akkurat her stiller fedre svakt.

 

Tror dere tilvenningen blir noe bedre når barnet er over året? Kjenner en pappa som fulgte denne "modellen". Og dette er ihvertfall ikke til barnets beste. Stakkars barn snakk om å være utrygg. Følte vel han knapt kjente pappaen sin første gangene han kom på besøk. For i begynnelsen av første leveår såg han pappa så sjelden at han var glemt til neste gang. Nei hyppig kontakt fra fødsel er viktig, som man gjør med besteforeldre.

 

Og ja jeg har vært alene med et barn fra det var født i flere år.

[Gjest eelis+kian]

Hehe, nei jeg gjorde kanskje ikke det... ;-)

 

Det er når jeg har dratt skrikinga begynner, skjønner du. Mens jeg er der (selv om de sitter i stua og jeg er på badet), er det stille. Men ti-femten minutter etter at jeg har dratt, begynner han å skrike og slutter ikke før jeg kommer tilbake. Stakkars pappaen er overbevist om at lillegutt hater han (men det er nok ikke tilfelle). Det er også litt sånn at hvis han skulle skrike mens jeg er der, roer han seg ikke hos pappaen sin, bare hos meg, selv om vi gjør akkurat det samme.

 

Gutten får ikke være hos barnefar uten meg, fordi han bor hos sin far, som er noe alkoholisert, og huset der er lite barnevennlig med innerøykere og usikret trapp i tillegg til et oppussingsprosjekt som ligger strødd utover hele første etasje. Barnefar skal flytte etter hvert, men ting tar tid, tydeligvis.

 

Takk skal du ha :-)

[Anonym bruker]

Tja... Tar barnet flaske, kan man ha samvær med overnatting svært tidlig vil jeg tro. Skal man vente på at barnet blir like trygg på far som på mor så må man vente lenge i denne settingen tror jeg. Er helt sikker på at det går seg til når barnet blir vant til sin far.

 

Min datter var på overnatting hos sin far først da hun var rundt 8 mnd. Grunnen til det var fordi hun ikke ville ta flaske, men da hun spiste annen føde og drakk vann gikk det greit med overnatting.

[HeIvetes-Magda]

Fleire gonger er jo eit ganske vidt spekter, det er alt ifrå to til ti tusen gonger. Eg trur berre at om eg hadde blitt plassert ein plass som eg ikkje kjenner, med ein person eg ikkje er trygg på, så ville eg blitt ekstra utrygg og spesielt når eg ikkje har noko språk å uttrykkje meg med. Om far berre ser barnet ein gong i veka og berre ein time til dømes, så er det kanskje for tidleg å plassere barnet der. Uansett om det er besteforeldre, far eller nabo.

 

Korleis kan du seie at overnatting er den beste tilvenninga? Det er vel ingen som har sagt her at far ikkje får sjå barnet før det er eitt år. I mitt tilfelle vart det til dømes ein måned med 1 time to gonger pr veke, to månader med to timer to gonger i veka, så vart det ein måned med 4 timar to gonger i veka, før det vart ein to dager i veka utan overnatting. Då ho var eitt år vart det overnatting frå laurdag-søndag (trur eg det var) annakvar veke og ein kveld i veka. Då ho var 1.5 år gjekk vi over til det som er "vanleg" samvær.

 

Det at du kjenner ein far som såg barnet sitt sjeldent, betyr jo ikkje at alle fedre opplev det slik. Om han tok kontakt for å få treffe barnet oftare er det jo kjempesynd at mora ikkje tillot det, men som oftest er det vel heller omvendt.

 

Vi er nok i utgongspunktet ganske samde, men kva skal ein gjere? Når far får tilbod om å kome så ofte han vil på besøk, og ikkje gjer det? Og når besteforeldre er på besøk nesten kvar dag, då seier det jo sjølv at barnet vil vere mest trygg på besteforeldre.

 

Barneombudet har gode rettleiingslinjar, som fvk anbefalar. Og så lenge begge parter opprettholder sin avtale så burde jo alt gå som smurt. Men heilt ærleg såg eg aldri behovet for å ha barnet på overnatting så tidleg, men det er jo meg. Ho søv dårleg til ho var 16 mnd, og var aldri trygg på natta og derfor ville ikkje eg utsettje ho for noko som kunne gjere ting verre. Det er jo mitt barn, det betyr ikkje at eg meiner alle barn er slik. Men det er barnet som burde vere i fokus, og barn fortjener tryggleiken dei har krav på.

[HeIvetes-Magda]

Eg trur ingen reikner med at barnet skal bli like trygg på far som barnet er på mor så tidleg og dermed vente lengst mogleg før overnatting. Men har til dømes mor og far budd saman heilt i starten så er det jo større sjanse for at barnet er trygg på far enn om dei aldri har budd saman.

 

Hadde eg vore samværsforelder så ville eg blitt i harnisk om eg fekk vite at hovedomsorgsforelder sine behov hadde kome foran barnet, eller at mine behov for å ha barnet på overnatting hadde kome foran barnets tryggleik. Nokon barn klarer fint å overnatte vekke frå dei er 2 mnd, andre ikkje, men det er greit å ha rettleiing å forhalde seg til, så kan ein heller ha dei i bakhovudet når ein lager ein samværsavtale. Ein må ikkje følge dei slavisk.

[Anonym bruker]

Først en kommentar til at så små barn ikke er selektive: Min første kom i "den skeptiske fasen" da hun var tre måneder. Hylskrek når andre enn meg eller pappaen holdt henne. Perioden varte til hun var ca seks måneder. Den minste er nå snart tre måneder og er skeptisk til menn, begynner å skrike hvis en mann prater eller løfter henne opp.

 

[Anonym bruker]

Ja, det var nær familie hun kjente godt og var godt vant med. Har ingenting med denne tråden å gjøre, men dog:) Jeg trodde ikke så små kunne reagere sånn, men hun beviste meg feil.

[Anonym bruker]

1. Jeg har IKKE sagt at overnatting er beste tilvenning. Jeg synes bare at to timer pr uke er i minste laget for at barnet skal lære sin far og kjenne, selv om jeg ser at det økes utover. Et minimum bør vel være en dag i uka og på DAGTID annenhver helg, gjerne sammen med mor. Fra begynnelsen (fødsel) av. Men dette er MIN mening. )

 

2. Han faren som såg barnet sjeldent hadde vel samme samvær som det du beskriver. Så ja jeg synes det er sjeldent.

 

3. Og jeg tror ikke alltid det er slik at det ikke er faren som vil. Men vi damer liker å tro det. Jeg tror at pappaen ofte vil men vi ikke tillater det. Ihvertfall slik jeg hører det. I mitt tilfelle ville ikke pappaen og jeg har ofte hørt fra andre menn at slik oppførsel er helt uhørt.

 

4. Kommer ikke pappa (som hos meg) så er det dessverre ikke noe mor kan gjøre. Som jeg skrev over så må begge foreldre være enige og ha et godt forhold. Dette må til for at alt skal fungere. Jeg har bare skrevet det jeg mener er det optimale og det jeg mener er det aller beste for barnet om det er mulig. Ikke min historie og min erfaring (for den er mer tragisk ).

 

5. Barnet mitt sov også dårlig men hadde pappaen villet hatt h*n så skulle jeg jammen gjort alt jeg kunne også ). For myyye samvær er jeg positiv til.