om barn som ser på maten og sier de ikke liker det

[lillesøster skal bli storesøster]

Jeg har erfart at om det ikke blir negativ omtale om mat som lages er det mye mindre sjanse for at lillemor "ikke liker".

Eldstemann hadde en periode for vane å fortelle høyt og tydelig at han ikke likte maten som ble laget lenge før han hadde smakt. Det resulterte så og si hver gang i at lillemor ikke smakte på maten. Han selv kunne godt finne på at han jo likte det alikevel, og spiste ofte flere posjoner.

 

Dette tok vi en samtale på, og nå er det sjelden han sier noe om maten. Hender han bare ikke sier noe, og bare ikke smaker. Helt ok det, lillemor spiser i allefall.

 

Her om dagen laget vi noe som jeg nesten var sikker på at ingen av ungene kom til å like, (samboern hadde laget før jeg kom hjem fra jobb) jeg roste maten opp i skyene mens den enda stod på kok, sa at det så spennende og nydelig ut.

 

Vi satt oss til bordet, eldstemann smakte såvidt på maten før han sa takkfor mat, mens lillemor ba om mer etter første posjon.

[moota m storebror&lillebror]

Så bra!! =D

 

Jeg prøver å oppmuntre storesøster til å smake på maten, men det skal være frivillig. Jeg presser henne ikke. Om hun vil spise poteter med ketchup til middag er det ok for meg.

 

Lillebror er veldig flink til å smake på ny mat =)

 

 

[Agehya]

Jeg sier til mine barn at de må smake, men om de ikke liker det er det greit. De smaker som regel bittelitt på en gaffel, og jeg bare spør om de likte det. Sier de nei, er det greit for meg.

Men mine barn er skikkelige middagsunger som er veldig flinke til å smake på nye ting. De har heldigvis aldri vært kresne når det gjelder mat, og det er jeg overlykkelig for.

[aimai]

Sø bra:O). Prøver å få ongane til å smake på maten. Ingen kan si at ein ikkje likar dersom ein ikkje har smakt på det. Men.... det ender med reint kjøtt/fisk på gutten og jordeple med smør på jenta. Søndleg kost