The Pil and the Sug and the andre

[Patetica fåkksi]

Dere med språka.

 

Har noen erfaring med barn som vokser opp med foreldre som snakker mer enn ett språk til barna? Dvs. at jeg ikke kun snakker norsk, men også spansk til toåringen. Og faren snakker engelsk og innimellom spansk?

 

Grunnen er at jeg lurer er fordi vi ser muligheten til at frøkna kan bli litt isolert fra spansk språk i en periode men vi vil ikke at hun skal miste det hun har lært til nå i barnehagen heller. Man skal visst helst ikke blande språk, og om jeg er norsk burde jeg alltid snakke norsk til barnet, uansett hvor god jeg er i spansk og engelsk (den som faktisk klarer dette kan få tre kilo nyplukkede appelsiner av meg for jeg finner det umulig i praksis).

 

Er "en dag norsk, en dag spansk" helt meningsløst? Eller er det kanskje best at jeg fortsetter med min "norsk" og faren med engelsk og vi lar spanjolen i gata og på butikken ta seg av den spanske delen? Noe sier meg at det spanske ordforrådet da kjapt blir like ræva som min evne til å snakke for meg på norsk.

 

Og hei, jeg må bestemme meg ganske kjapt.

 

[Gjest sug lut]

En person, ett språk fungerer best. Spansken vil hun uansett få fra andre og det er ikke et problem at hun i situasjoner der det er naturlig hører dere snakke spansk med de innfødte, eller engelsk med hverandre, eller sånt, bare at dere holder på ett språk hver til henne. Ungene her vet jo at vi begge kan snakke hverandres språk, men til dem har vi hvert vårt språk. En dag av hver er bare tullball. Og jeg vet ikke hvor lenge dere tenker at hun ikke skal utsettes naturlig for spansken, men unger er enormt fleksible i språksenteret, hun plukker det opp igjen.

[Gjest ->>-]

Det sug lut sa.

 

(Dog med litt modifikasjoner; svigers snakket både hebraisk og engelsk til avkommet, som så mange andre jesusdödare, og det ser ikke ut til å ha vært noe problem. Men jeg tenker vel først og fremst at spanjolen i gata i tillegg til film, musikk og bøker - for om du leser høyt er det ikke du som snakker, det er boka - burde funke).

 

[Patetica fåkksi]

Det du skriver er slik vi har holdt på og fremdeles praktiserer, dog det er vanskelig innimellom siden jeg syns det er vanskelig å prate norsk med henne når vi har besøk f.eks.

 

Hun har lært mye spansk i barnehagen (gått der i 10 mnd.) men nå er det engang slik at man begynner på skolen når man er tre. Altså begynner hun på skolen nå til høsten, og det er i den sammenheng at hun blir litt "isolert" da den skolen som er mest aktuell faktisk ikke underviser i spansk før barna er 5-6 år.

 

Det er mange spanske barn på den skolen og, så de kommer såklart til å snakke spansk seg imellom i friminutter og etter skolen, men det er heller ingen garanti for at det er de hun kommer til å være mest med, da skolen har barn fra alle land.

 

Jeg har ingen planer om å la en unge som er født og oppvokst i Spania ikke snakke spansk som andre spanjoler.

 

Andrevalget er en spansk skole, så om vi faller på det er jo ikke dette en sak i det hele tatt. Da er det heller andre ting -

[piano♫]

Signerer. I tillegg tror jeg ikke det er noe problem at du snakker spansk til henne når dere har besøk av spanjoler, sånn i fellessituasjoner. Det vil jo da være deres felles språk da - det som alle forstår. Men sånn til daglig: En person, ett språk.

[shari_z]

Vi praktiserer mot min vilje "en forelder, et språk". Dvs, jeg snakker amerikansk og mannen min snakker norsk med barna. Det er det jeg foretrekker, og prøver å få ham med på - og han er ikke helt uenig, bare at han ikke alltid er klar over hvilke språk han snakker - er "minority language at home". Jeg har mer tro på at, *så lenge begge foreldre kan minoritetsspråket*, det fungerer bedre i det lange løpet. Og jeg ble faktisk anbefalt av HS å gjøre dette for 9 år siden, men svigers klarte å overtale mannen min etterhvert på det første barnet. Nå, maane år senere, hører han mer på meg enn dem og prøver å snakke engelsk med barna. Og eldste snakker 90% engelsk med lillesøsteren sin.

 

Les mer her:

http://www.bilingualbaby.eu/methods/minority-language-at-home

[shari_z]

Ser nå at min norsk mangler.

 

"Det jeg foretrekker" skulle det stå. Jeg vil at vi skal ha minority language at home.

[Gjest Lykkeliten2]

Som du vet saa er jeg i samme baat som deg.. minus den flotte spansken din da.., men jeg har ikke praktisrt 1 froeldre 1 spraak og ungene mine snakker da kjempegodt baade norsk og engelsk naa, eldste snakker riktignok mest engelsk med hun minste, men det er da bare koselig. Spansken kommer krypende fra livet rundt omkring oss og ved hjelp av sanger og skolen etc. Jeg snakker det jeg foeler for med de og de 2 spraakene er jevnt naa. Men de vet jo at det ikke nytter aa snakke saerlig mye norsk med pappaen da.

 

Spansken hennes trenger du neppe aa uroe deg for med deg som mor

[Anne-B.]

Svigerinna mi er finsk. Hun snakker mye finsk med unga.

 

Jeg foreslår at dere snakker deres respektive språk når dere er sammen med henne hver for dere, og i sosiale sammenhenger snakker dere det språket som alle andre snakker. Det siste rett og slett av høflighetsgrunner, har selv sittet i selskap av to finnlendere som snakket norsk til meg og finsk seg i mellom. Det var noen kjeeeedelige timer.