Når dere tenker på en alenemor

[Anonym bruker]

...hvordan ser dere for dere henne da?

 

Hvordan er en alenemor? Hva gjør hun? Hvordan ser hun ut osv.

 

Et lite tankeeksperiment, og helst ingen krangling i tråden.

 

Jeg kan starte (er selv alenemor)

 

Når jeg tenker alenemor så tenker jeg ei som ikke jobber, som bare går hjemme, lever på ferdigmat og røyker rullings. Hun har tidligere vært trygdet og er snart ferdig med overgangsstønaden. Hun har barnefri annenhver helg, og de helgene går til å ligge med nye menn i søken etter den store kjærligheten.

 

Jeg vet at det er ikke slik alle alenemødre er (jeg er ikke slik), så hvorfor er det slik jeg ser for meg en alenemor? Er det fordi de blir framstilt slik?

 

 

 

 

Så se for dere en alenefar? Hvordan er en alenefar?

 

Når jeg tenker på en alenefar så tenker jeg på en mann som dediserer hele livet sitt til barna. Han tar de med på svømmehallen, på fotballtrening og har en godt betalt jobb men jobber aldri overtid for å få tid til barna. Han er sjeldent ute på byen og koser seg heller hjemme med barna på kveldstid. Han er med på alle foreldremøter og er aktiv i FAU og lignende foreldrestyrte utvalg.

 

Jeg vet at ikke alle alenefedre er slik, så hvorfor er det slik jeg ser for meg en alenefar? Er det fordi de blir framstilt slik?

 

Likestillinga er virkelig ikke kommet langt i foreldrerollen. Samme kan man si om karrierekvinne vs. karrieremann (som ikke er et ord engang) og

husmor vs familiefar.

 

 

[Tommage♀♂]

Wow, det var virkelig et negativt syn på alenemødre gitt!

 

Har ikke noe annet syn på alenemødre enn andre mødre jeg. Kjenner en alenemor, hun er ganske lik meg. (jeg er ikke alenemor)

 

Ingen andre alenemødre jeg vet om er slubberter heller, og de fleste av dem jobber.

 

 

[Anonym bruker]

En alenemamma ser jeg for meg som en som ikke har en far til barna sine. Det du beskriver anser jeg som deltidsmamma. En alenefar er en som ikke har en mor til barna sine.

 

Ellers er jeg forsåvidt enig. Ser på en alenepappa som en helt og en alenemamma som "sliten".

 

Deltidsforeldre anser jeg som noe slepphendte med barna og deres vel, og feirer gjerne høytider flere ganger for å tilfredsstille egne ønsker, barna er ikke velkomne i hjemmet sitt når det ikke er "deres dager", og med stressa foreldre og barn.Foreldre som hele tiden jakter på en partner og unger som lengter etter noe rotfast.

[Anonym bruker]

Neinei, er ikke synet jeg har på alenemødre, jeg er jo tross alt alenemor selv!

 

Dette er hva jeg ser for meg når noen nevner ordet alenemor! Poenget er jo at fordommene gjør at folk ser for seg hvordan ting er, uten at de har rot i virkeligheten.

 

HI:)

[Anonym bruker]

Jeg kjenner én alenemor. Hun er alene med to gutter (2 år, og 5 år). Hun tar en master i økonomi og ledelse, siste semester. Dette har hun klart på TROSS aven psykotisk eks. Hun skal forsvare sin master til våren, er det noen jeg tror vil klare det, så er det henne. Headhuntet av Sparebank1 har hun også blitt, som den som har best karakterer av seniorerer dette året. I tillegg er hun en flott mamma, hun for meg, som er gift på 6.året til å føle meg dust;) Alvorlig talt, hun er et supermenneske. Hun er liten og tynn, ser ut som Eva Longoria. Fantastisk person, hun er litt for god til å være sann, men vet man om historien hennes, så unner man henne ALT. Og JA, det finnes dem som vil andre alt godt. De finnes bare ikke på BIM/DIB/BAM. So long, suckers. Hilsen venninne som ikke er sjalu, det går faktisk an.

[Anonym bruker]

Flott innlegg 23:25! Disse superdamene blir alltid glemt når man diskuterer alenemødre. Jeg har blitt kalt både supermamma og skattesnylter, bare fordi jeg er alenemor.

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, hun er min beste venninne. Hva annet kan man si?

Hun er fantastisk. Det høres for godt ut til å være sant, men dette er den personen hun er. Og er hun bitter for jævelskapen hun måtte gjennom? NEI. Hun er bare god, og hun ser hva hun skal gjøre for å komme seg frem:) Sefh er noen sjalue. Så JÆVLIG synd for dem.

[Anonym bruker]

Selv om de ikke er vanlige, blir det vel stadig vanligere å velge og bli alenemor, dvs ved å bli inseminert på Stork-klinikken eller adoptere et barn som enslig.

Er det forskjell på en alenemor som har planlagt å være det, og en som har blitt det ved dårlig planlegging/uhell?