Barneoppdragelse..konsekvenser for ei på 2,5 år...?

[AnLin *j07* med januargutt.]

Datteren vår på 2,5 år tester grenser, og vi synes det er vanskelig å finne noen gode konsekvenser som lar seg gjennomføre når man har dårlig tid etc.. Når hun skal kle på seg for å dra i barnehagen for eksempel, løper hun av gårde og vrir seg ned på gulvet og gjør det veldig vanskelig å kle på henne.. Vi oppmuntrer henne til å kle på seg selv, men det er ikke ofte hun orker å prøve.. Hun søler også noen ganger med vilje selv om vi sier det gjentatte ganger at hun ikke må helle ut melk eller vann, slå skjea i bordet etc..

[lille sprelle]

Jeg tror tid er det beste middelet.

 

Vi har noen ganger satt opp konsekvenser for vår lille på 21 mnd.

Hvis hun f.eks. tar av seg vottene, så må vi inn. Har tatt jobben med å kle av meg selv og henne nesten helt, før hun bestemmer seg for at hun heller vil være ute hvor hun vet at hun må ha på votter. Det er en jobb, men det virket ihverfall her. Ingen votter av siden.

 

Også om vi er et sted og leker og hun får en beskjed om å ikke gjøre noe. Hvis hun gjentar det, så får hun beskjed om at da må vi gå fra den aktiviteten hvis hun ikke slutter og så gjennomfører vi det. Fungerer som bare det!

 

Å "straffe" et såpass lite barn blir litt feil føler jeg, men å ta bort fra noe hun synes er gøy er noe annet.

 

Når det gjelder påkledning, så får det ta den tiden det tar. Noen få ganger har vi litt dårlig tid og da sier jeg rett og slett det til henne og er bestemt i måten jeg håndterer henne på. Det har fungert så langt, men det kan jo hende jeg får større utfordringer etterhvert.....

[Gjest]

Har en på 2, 5 år selv, som også er veldig inne på å teste / tøye grenser for tiden.

Det vi gjør er å sørge for å ha litt bedre tid. (for det første)

 

For det andre følger vi ett fast opplegg/og holder oss konsekvent til det:

Si tydelig i fra hva som skal skje i forkant.

Alla: Nå skal vi snart kle på oss og gå i bhg.

Deretter: Nå skal vi gå i gangen og kle på oss.

I gangen: Sitt / stå stille mens mamma kler på deg.... i helt vanlig dialogstemme (altså oppmuntrer til ønskelig adferd)

 

Dersom han da begynner å herje vilt:

Advarsel for konsekvens: Sitt / stå stille, ellers må du stå på xxx (vår plass han må stå dersom han ikke hører etter)

Dersom han da fortsetter, settes han der og vi går inn på stua....

 

Dette gjentas til det kjedsommelig.

Nå har han faktisk begynt å "høre etter" ved advarsel.... Og da vanker masse skryt.

 

Har vell 3 eller 4 faste ting denne rutinen kjøres på:

1 når han slår / sparker

2 når han griser (med vilje ved matbordet. kaster mat på gulvet og søler drikke)

3 ved påkledning

4 hmmm husker ikke helt.

 

Men prøver iallefall å ikke si Nei Nei Nei hele tiden, men overser og avleder veldig mye.

I følge sambo er jeg altfor glad i det ....

 

[Papegøyeblomst]

Jeg har en gutt på 2,5.

Jeg pleier å gi ham ÈN advarsel, og sier noe ala " Hvis du gjør det èn gang til, tar jeg fra deg xxx /må du gå fra bordet/o.l. Han har begynt å høre nå, for han vet at jeg mener det, og gjennomfører det jeg sier, samme hvor mye han hyler og skriker...

 

Når det gjelder slåing/klyping/spytting, bare reiser jeg meg og går ut av rommet, total avvisning. Når jeg kommer tilbake etter et par sekunder, sier jeg rolig at det ikke er lov til å slå.

Ellers, hvis han får trassanfall på bussen, i butikken e.l, snakker jeg bare med rolig stemme, og prøver å overhøre ham ( dette skjer heldigvis ikke så ofte, jeg blir veldig sliten og lei meg inni, men prøver å holde maska utenpå..)