Min fødselhistorie :)

[milliemor :)]

Natt til tirsdag 19.jan våknet jeg 03.00 av sterke menssmerter. Gikk på do og tilbake i senga for å legge meg, men menssmertene kom med "tak" innimellom og jeg måtte sto opp og ta tida.

De var veldig uregelmessige! De kom med 3-6-9-5 minutters mellomrom. Etter en halvtime fikk jeg skikkelig nedpress. Det føltes ut som om jeg skulle ha skikkelig mensen. Jeg ringte føden, men fikk beskjed om at så lenge riene ikke er regelmessige så er man ikke i noe fødsel. Jeg måtte forberede meg på at dette kunne ta dager.

 

Utover tirsdagen ble smertene noe verre, men de kom ALDRI regelmessig. De kom med alt fra 3-12 minutters mellomrom. På tirsdagskvelden lå jeg på sofaen og kjente at riene bygde seg opp. Jge ringte føden, og fikk beskjed om å komme så jeg kunne få noe å sove på for de tvilte sterkt på at fødselen var i gang.

 

Litt etter 23.00 ankom vi sykehuset. Hadde pakket fødebag med kamera,kjeks og brus og alt annet annet Tilfelle dette tok tid.

Riene var fortsatt totalt uregelmessige med 3-13 min mellom.

Jordmor undersøkte meg og JODA- her var 4 cm åpning

Jeg fikk skryt for å ha vært tålmodig å holdt ut hjemme hele tirsdagen, i nesten 20 timer.

 

Blodtrykket ble målt til 120 i undertrykk og jeg fikk beskjed om at jeg måtte få epidural for å senke blodtrykket. Vi gikk inn på fødestua og jeg fikk sykehusskjorta på. Riene var fortsatt som sterke menssmerter, vondt og ubehagelig men totalt uregelmessige.

Jordmor tok vannet og gjorde klart for epidural. Og den neste ria kom som torden! Jeg spente hele kroppen og merka at nå jobba kroppen virkelig hardt. Legen kom for å sette epiduralen og jeg håpa han forta seg, for nå begynte det gjøre det vondt.

Det tok 1 time å få satt epiduralen fordi det var 8cm fra ryggen min og inn til ryggraden så han stakk og stakk, men klarte det til slutt. Jeg var helt utslitt da han endelig fikk satt den, men fikk endelig lagt meg ned igjen og samlet litt krefter for nå ble det mye bedre. De vurderte keisersnitt siden blodtrykket ble bare høyere og høyere men nå ordnet alt seg.

Jeg kom til å bli veldig øm i ryggen i mårra, var det siste legen sa, og det stemte..

 

Nå ble smertene straks mer overkommelige og fra 4-9 cm brukte jeg kun 2,5 time. 02.00 begynte jeg å føle pressetrang.

Jeg sa til jordmor at nå MÅTTE jeg presse og jordmor fortet seg å undersøke. Jeg hadde bare 9 cm åpning og lillegutt lå i feil stilling i bekkenet - sånn at han skulle bli en stjernekikker.

Det er var derfor det presset så forferdelig, og nedpresset de siste 2 timene av fødselen var grusomt. Igjen vurderte de keisersnitt da han ikke ville komme lenger ned i bekkenet men bare sto og stanget bak den siste kanten av bekkenet. Men plutselig løsnet det og jeg fikk pressrier og fikk lov til å presse. Følelsen av hodet som står å presser i åpningen kan omtrent beskrives som å prøve å drite ut en vannmelon, hehe!

Etter 45 min med pressrier var han ute, en helt fantastisk følelse

 

Fødselen var absolutt det beste jeg har opplevd og selv om smertene var vonde var dem aldri totalt uoverkommelige. Jeg kom aldri til et punkt der jeg trodde jeg kom til å dø og ikke orket mer.

Jeg henter mye energi i å tenke at jeg snart fikk se gutten min

 

Mitt beste råd er å tenke på pusten når dere er i fødsel. Dette hjalp meg veldig. Jeg hadde forberedt meg mye mentalt på både smerte og pusteteknikk de siste ukene. Jeg hadde også tatt bringebærbladkapsler siden uke 35 og 1 gang med modningsakupunktur. Og husk å behold humøret oppe! Jeg og gubben tullet og lo i mellom riene og kom med morsomme kommentarer hele veien.

 

Lillegutt blei født 18 dager før termin og veide 3240 gram og var 46 cm lang

 

[Myy]

Takk for fin fødselshistorie =)

Gratulerer så mye med gutten

[♥ LilleGullet ♥]

Gratulerer så mye med lille gutten:-)

[♥Damita ♥gutt & jente,]

Gratulerer så masse med gutten din....

[milliemor :)]

Tusen takk