Et hjertesukk fra en alenemor

[Anonym bruker]

Jeg har nå fulgt debatten her inne, ikke alt, men jeg har fått med meg litt. Og jeg kjenner meg overhode ikke igjen! Ikke i måten alenemødre her inne fremstår, eller hvordan de har blitt oppfattet. Ei heller har jeg noen gang følt at noen av mine venner/ venninner som er gifte/samboere har vært det minste bitre eller missunelige på meg fordi jeg har mottatt økonomisk støtte!

 

Jeg fikk selv barn mens jeg fremdeles var ganske ung og under utdannelse – derfor mottokk jeg O.S. i tre år, dette gjorde at den økonomiske situasjonen for meg i disse årene var ganske romslig, noe jeg er fryktelig takknemmelig for! Det ga meg mulighet til å spare, noe som jeg absolutt har god bruk for nå. Jeg har nemlig valgt å skrive ferdig masteroppgave, noe som ikke regnes som nødvendig utdannelse, og tre år har gått, derfor havner jeg ”mellom alle stoler” som nav sier det selv. Jeg fikk tilbud om O.S. i et halvt år ekstra hvis jeg meldte meg arbeidsledig…derfor lever jeg nå på de oppsparte middene, som har vært mitt ”sikkerhetsnett”.

 

Uansett, så har støtten jeg har fått gitt meg mulighet til å fullføre utdannelsen min, selv om jeg er alene med barn, noe jeg er ufattelig glad for, og det gir meg en mulighet til å ”betale tilbake til samfunnet” når jeg er ferdig utdannet om et halvt år, i stedet for at jeg må fortsette å motta en eller annen form for støtte fra staten. Så på den måten lønner det seg jo.

 

[Anonym bruker]

Jeg vil heller bli kalt for fitte enn alenemor

[Anonym bruker]

Hvorfor det?

[Anonym bruker]

Du er en fitte og jeg er alenemor. Så fint vi fikk det utav verden. Så du fitte er du sammen med far til barnet? For hvis ikke syns jeg du kan kalle deg alenefitte.

[Anonym bruker]

Men vi andre får jo ikke penger for å ta utdannelse? Snarere tvert i mot. Vi får et studielån som vi må betale ned over de neste 28 årene...

[Anonym bruker]

Dette var jo en pussig dreining av diskusjonen..

[Gjest]

Jo, men saa har man da langt lavere utgifter som student uten barn enn student med barn

[Anonym bruker]

Veldig fint skrevet alenemor Jeg er også alene med jenta mi, og som student, vet jeg altså ikke hvordan jeg skulle klart meg uten støtte.

 

Vi er jo mennesker vi og. Vi trenger ting, til både oss selv og babyen vår. Vi er like mye verd. Vi ønsker å kose oss sammen med babyen vår og gi den et godt liv, vi også.

 

Jeg er glad for at jeg får utdannet meg ferdig, uten støtten hadde dette vært umulig. Hadde ikke hatt råd til mat.

[Anonym bruker]

Ja, og det har jeg også! Et digert ett.. det er det som har gitt meg mulighet til å spare. Og derfor gitt meg mulighet til å fullføre utdannelsen, og et element som ikke jeg har nevnt, når du får O.S for du ikke stipend, det må betales tilbake akkurat som lån, det er viktig å ta med i beregningen.

 

HI

[Anonym bruker]

Men alenemødre har ingen å dele sorger og gleder med. De har ingen som kan ta babyen den 7 natten uten søvn. De har ingen å dele strømutgifter med, boutgifter osv osv. Ja, økonomisk har alenemødre det ganske så ok de første 3 årene. Jeg har vært der selv og har absolutt ingenting å klage på..økonomisk. Men jenter, penger er faktisk ikke alt. Jeg hadde ofret de pengene lett mot en barnefar som faktisk bryr seg. Nå har jeg en snill samboer og baby nummer 2 på vei og er sjeleglad jeg slipper gå gjennom dette alene en gang til.

 

Når det kommer til disse pengene, ja, som aleneforelder får man en del økonomiske fordeler. Men som gift/samboer har vi enda bedre økonom. Huset og utgiftene er det samme men vi har plutselig en ekstra inntekt og vil tørre å påstå vi har det MYE bedre nå.

 

Syns det er utrolig fasinerende hvor mye sjalusi det er ute og går her inne.. hjelpes..

[Gjest]

Ikke sant. Jeg har mye mindre i studielaan (halvparten?) enn venninna mi som tok like lang utdanning og fikk OS. Grunnen var jo at jeg kunne jobbe kvelder og tjene litt paa si mens hun maatte vaere hjemme med barnet.

[Anonym bruker]

Jeg tror jammen det er DU som er fitte, jeg. Bitter-fitte, ser det ut til... ;-)

 

Nei, for å prøve å heve diskusjonen et liiiite hakk, kanskje - å være alenemor og ta utdannelse uten OS er temmelig umulig - hvis man da ikke f.eks har rike foreldre. Jeg er 41 år, mottok OS i 2 år (for 17 år siden), har utdannelse på Master-nivå, men har likevel langt igjen før jeg er ferdig med å betale ned studielånet. Føler ikke at jeg har mottatt mer enn akkurat det jeg trengte for å komme meg gjennom det. Barnefaren var over alle hauger, så å jobbe på si' som de fleste på Mater-nivå gjør var absolutt ikke mulig.

 

Ikke la bitterheten over at du tydeligvis ikke mottar OS gå utover hardt arbeidende alenemødre som vet å bygge seg en framtid!

[Anonym bruker]

jeg sier bare all ære til alenemødre, ikke bry dere om all sjalusien som råder blant enkelte.

[Anonym bruker]

Studielån?