Noen Som er blitt "planlagt" satt igang noengang??

[Marcus2006+Jente2010]

Hvor lenge før terminen ble dere satt igang?

Hva var grunnene til at dere ble det?

 

Jeg skal snakke om det på den ordinære ul 15 februar...

mn greit å vite om litt flere som er blitt det eller skal det og slikt... Gruver meg litt til å ha denne samtalen, redd for at jeg ikke får bli satt igang... å da får jeg helt angst av å tenke på fødselen :s

Hadde en del komplikasjoner med førstemann og legen sa det kunne gjenta seg...

[MES81]

Jeg forstår ikke helt. Vil det bli eventuelt mindre komplikasjoner om du blir satt i gang?

 

Jeg ble satt i gang to ganger på overtid, 14. og 15. dagen også kom gutten den 16. dagen etter termin. Tror de fleste som blir satt i gang før termin blir det pga svangerskapsforgiftning eller at ungen viser tegn på å være syk.

[Ladybug~N&E]

jeg blei satt i gang 2uker før termin. grunnen var liten baby uten at man visste hvorfor. han hadde ikke hatt vondt av å være der en 2-3 uker til for det var absolutt igenting galt med hverken han eller meg. bare liten. men siden man ikke visste hvorfor så var det greiest å sette meg i gang.

[snart-mamma-igjen]

Jeg er blitt satt i gang begge gangene. Første 1 uke over termin pga mistanke om preeklampsi, og andre på termin pga liten tilvekst (babyen vokste ikke nok i magen) og det viste seg at det manglet en arterie i navlestrengen...

 

Det er selvfølgelig praktisk å bli satt i gang, da vet du omtrent "når" fødselen vil skje, du er allerede på sykehuset når riene begynner osv.

 

Samtidig er du veldig bekymret fordi det er en grunn til at fødselen blir indusert. Det føles også kunstig å bli "tvunget" til å føde. Det er blitt brukt både gelé inni, hull på fostervannhinnen, klystér i tarmen og drypp med nål i hånden på meg + et vanvittig antall intime undersøkelser, og jeg garanterer at ingen av dem var noe behagelig!!!

 

Jeg kunne godt tenkt meg å ha en naturlig, normal fødsel for en gangs skyld, og la kroppen bestemme selv når det er på tide presse ut babyen min.

[Marcus2006+Jente2010]

Ja de tror at jeg da kan få en grei fødsel... vet ikke helt hvorfor...

 

Vannet gikk en del uker før terminen, og ingenting skjedde...så ble lagt inn etter et par dager og satt igang dagen etter det igjen, men fikk bare takrier eller hva de nå kaller det...

og lå der med smerter og ingenting skjedde, og ettersom jeg lå så lenge så byttet jordmødrene vakter, og det hun ene bestemte ble ikke gjort pga at en annen som kom på vakt etterpå mente det ikke skulle gjøres slik, å slik gikk det... etter 3 dager fikk jeg drypp... riene ble sterkere men åpningen ble bare 4 cm, jeg har hjertefeil å ble veldig dårlig.. etterhvert ble ungen ganske stresset og dårlig også...

tiden gikk å jeg fikk pressrier, men ungen ble bare stående å stange i bekkenet pga at jeg hadde bare 4 cm åpning... min far som da jobber på det sykehuset kom opp å så til meg å så hvor dårlig jeg var, så ringte han etter leger og det kom flere å sjekket cm å slikt, mn så gikk de ut å det kom en ny igjen... slik holdt de på i 3-4 timer, før far ble forbannet og ringte å sa at de fikk begynne å bestemme seg å ta keisersnitt... så til slutt kom det inn en lege å så på meg, så sa han nei dette blir akutt keisersnitt Nå!! så jordmødrene å leger og alt hivde seg rundt å kjørte meg opp til operasjon... det tok da 19 minutter fra de bestemte seg til at gutten var ut.. takk gud for det...

 

Men det de mener er at ettersom jeg ikke vil ha keisersnitt vil de Bestemme at om det blir satt igang så skal det det, å ikke bli som sist gang... for at da er det større sjanse for at det blir vanlig fødsel istede for keisersnitt, å om det ikke går da heller så må det bli keisersnitt... men de og jeg vil helst at jeg føder vanlig...

Det er 4 år siden dette nå, men har helt angst for at det skal skje sånn igjen..

Var helt forferdelig å høre en jordmor si at nå skulle jeg få hjelp så jeg ble ferdig så når neste jordmor kom så var det liksom nehei, du skal sove nå du... osv... lå i nesten 4 dager med rier pga alt dette...å venninna mi og han som var typen min da var med å ble livredde begge to for å se hvor dårlig jeg ble..

Så var legen som mente at det kunne hjelpe å bli satt igang om jordmødrene viste det på forhånd å at det ble gjort alt for at det skulle skje da...

[Corneliuss]

Hei du!

 

Jeg har også en sykehushistorie som jeg ikke er så fornøyd med under fødselen. Den er ikke så alvorlig som din, men min frister heller ikke til gjentakelse. Jeg ble sendt hjem (selv om jeg ble lovet på forhånd at dette ikke kom til å skje + lovet epidural) og var hjemme til en god stund etter jeg var ferdig med alle pressrier og hadde selvsagt 10 cm når jeg kom tilbake til sykehuset. Hadde nemlig fått beskjed om at jeg ikke fikk lov til å komme tilbake før jeg hadde 3 rier på 10 min (fikk aldri dette da jeg hadde lange rier - var stabilt allerede når jeg kom på sykehuset). Mannen min sov da vi kom hjem for jordmoren som sendte meg hjem var helt fast bestemt på at ungen ikke ville komme før om to dager (dette ble jeg veldig fortvilet over for hadde jo j... smerter allerede, men hun påsto at fødselen ikke var i gang). Det betyr at det ble en del krøll da jeg kom opp på sykehuset ettersom jeg ikke fikk han ut (satt fast og jeg hadde ikke hjelp av pressrier). Ble ikke keisersnitt, men han kom ikke ut før over 1,5 time etter jeg kom til sykehuset med full åpning og var blå da han ble født (har gått helt fint etterpå heldigvis). Jeg gråter nesten hver gang jeg snakker om dette ennå da jeg opplevde det som traumatisk og allerede hadde fødselsangst før fødselen.

 

Dette er det jeg hadde tenkt å gjøre:

 

1. Snakke med jordmor på helsestasjonen (allerede gjort)

2. Be om samtale med sykehuset før fødselen (lege)

3. Skrive et brev hvor jeg forklarer hva som gikk galt sist + "vanlig fødselsbrev" (hva jeg ønsker og hvorfor egentlig). Send til sykehuset + ta med en kopi når du kommer

4. Be om samtale med GAIA jordmor (hadde dette 2-3 ganger sist pga fødselsangst --> ikke bedre denne gangen etter opplevelsen sist selv om jeg prøver å ikke tenke så mye på det helt ennå)

5. Snakke med mannen om hva som blir hans oppgave. Jeg har ikke lyst til å kjempe mange kamper med jordmødre eller leger når jeg er midt i fødselen. Det betyr at han må stå imot og passe på mine (våre) interesser om det skulle bli nødvendig. Feks ikke bli sendt hjem, få epidural og nødvendig tilsyn og hjelp (delvis gjort).

 

Skjønner at du har panikk, men det jeg tror blir viktig for deg er jo rett og slett å få snakke med de. Slik jeg leser deg i hvert fall så er du redd for å ikke bli hørt og trodd (akkurat som jeg er). Tror vi bare må forsikre oss om det og da må man vel egentlig få satt igang kommunikasjonen i god tid før det er tid for fødselene.

 

Ville ha startet med jordmoren på helsestasjonen og bedt henne om hjep til å å snakket med de på sykehuset. Det hadde sikkert hjulpet om du får en samtale med legen for å høre hvilke alternativer du har og hvordan dette kan løses bedre denne gangen (for eksempel ved å sette igang som du sier. Kanskje finnes det andre ting de kan gjøre også). Kanskje du burde ta med faren og/ eller mannen din slik at du står litt sterkere. Siden faren din var del av situasjonen sist så vil han kanskje være til god hjelp. Få de til å skrive ting ned i journalen din så slipper du forhåpentligvis å oppleve det samme igjen.

 

Lykke til! Jeg håper du klarer å få litt betryggelse fra de på at situasjonen håndteres annerledes denne gangen enn sist - ellers blir det en veldig stressende tid for deg. Vet at disse tankene kan ta mye energi og tid. Ønsker deg alt godt! Stor klem fra meg

 

[Marcus2006+Jente2010]

heisann du...

 

Takk for svar, litt godt å se at det ikke er bare meg som har opplevd slike ting og at dette tar mye av energien og tiden til enkelte...

Jeg har snakket med jordmoren min og hun sa jeg måtte ta opp dette på den ordinære ul og at vi måtte gå igjennom journalen min og hva som skjedde sist gang...Nå har jeg flyttet 50 mil unna der jeg fødte sist gang så blr nytt sykehus denne gangen... Men jeg har ringt på sykehuset Lillehammer og fortalt alt,og da sa de at når jeg skal på det gamle sykehuset på den ordinære ul og at de bestemmer at jeg skal bli satt igang så gjør de også dette... Så alt står på sykehuset Levanger, og jeg vet hvordan de kan være der... Men heldigvis skal samboeren min være med meg å stille opp, han var jo ikke med når jeg fødte han første, mn har fortalt han alt..

Og hvis de på Levanger er vrang så skal jeg snakke med hun nye jordmoren min her om å evt få en samtale med de på Lillehammer, kanskje de er litt mere til å høre på meg da...hehe...

Er ikke lett dette her, men vet jeg bare vil ha det avklart, for jeg tenker ganske så mye på dette...Og har allerede begynt å gruve meg..

 

Men får håpe at det ordner seg for deg også, at du "kommer igjennom med det du vil ha fram og" =)

Lykke til iallefall:)

 

klems

 

 

[Corneliuss]

Så bra at du er i gang med å snakke med de allerede! =O)

 

Jeg har et råd til - og det er at du ikke må gi deg. Jeg er vanligvis både en person som klarer å prate for meg og som ikke tar nei for et svar. Men fy fader så spak jeg ble sist. Når jordmor sa at det var bare å glemme noen fødsel før om to dager (jordmor/ leger skal jo liksom vite dette så mye bedre enn oss selvsagt), så gav jeg meg med en gang. Tenkte at jeg kan jo ikke sitte her i dagesvis. Hadde hun sagt at det tok litt tid hadde jeg nektet å gå derimot. Mannen min er ganske ressurssterk han også. Men vi ble helt satt ut siden de er fagpersonalet.

 

Føler du at du ikke blir hørt så ta det opp igjen, og igjen... til du blir tatt på alvor. Var på ultralyd på Ullevål to ganger sist - og legen som var der da hadde ikke rom for å snakke om fødsel med meg (tidspress for å få meg unna til neste undersøkelse og skrev ingenting i noen journal. Hun sa tvert i mot at alle måtte føde så det måtte jeg bare innstille meg på... Var ikke noe å være redd for... Joda, liksom ikke så mye hjelp i akkurat. Vet jo det men er redd allikevel - og det viste seg jo at det ikke var helt ufarlig...). Men det kan jo variere fra sykehus til sykehus hvor god tid og hvor lydhøre legene ved ultralyd er...

 

Ok, for å avslutte. Ikke gi deg selv om Levanger sier at det er sånt man må regne med. Da ringer du Lillehammer igjen og ber om å få snakke med lege og bli koblet på GAIA. Ok?

 

Skulle gjerne tatt denne kampen for deg! Lettere når det ikke omhandler en selv av en eller annen grunn...

 

Her kan du lese om GAIA hvis du vil (står Ullevål på dette, men mener at de har andre steder i landet også). Var forresten hun Hilde som var min kontakt - hun er supersøt og kan sikkert hjelpe deg med å finne tilsvarende i Lillehammer. Sender deg nummeret på egen melding i tilfelle du vil ringe henne:

 

http://www.jordmorforeningen.no/tj/layout/set/print/Tidsskrift-for-jordmoedre/Tema/2008/Foedselsopplevelser/Hjelp-til-foedselsangst

[Dagdrømmeren]

Hei,

jeg skjønner at du har hatt en vond opplevelse sist fødsel, og selvsagt vil unngå å oppleve noe sånt igjen. Men jeg må bare fortelle deg at hvis en fødsel settes igang er det egentlig større risiko for at det ender med keisersnitt enn hvis fødselen får starte av seg selv når kroppen er klar for det. Når man settes igang er det en risiko for at livmorstappen ikke er moden nok, og at progresjonen går tregt. Og har man først tatt vannet, er det ingen vei tilbake, da må barnet ut i løpet av en viss tid.

Jeg tror at det beste for deg absolutt må være å ta angsten din på alvor, og få hjelp for den. Men ikke heng deg for mye opp i at du skal settes igang, for som sagt er det mye bedre om kroppen din selv kan starte arbeidet når den er klar. Og husk på at ingen fødsel er lik. Ingenting tilsier at det skal skje det samme nå som forrige gang. Lykke til!

[MissMe*med*lillegutt]

Jeg har ikke blitt satt igang, men jeg kommer til å bli satt igang på mandag. Er da 36+3..

Jeg blir satt igang av medisinske årsaker (nyresvikt).

 

Ikke hør på alle skrekkhistoriene om dette å bli satt igang.. Det finnes MANGE solskinnshistorier om igangsatte fødseler og! Er bare så synd de blir gjemt litt bort..

Jeg gruer meg ikke i det hele tatt til å bli satt igang, og alle fødseler er forskjellige - satt igang eller ikke!

[Ser@fin@]

Jeg ble satt i gang ca 3 uker før termin med min nr 4. Eneste grunnen til det var at han var så stor (4kg) + at mine 3 første ble født som stjernekikkere. (nesen først)

Kjempe fornøyd. ) Det var min "beste" fødsel.

[Marcus2006+Jente2010]

Takk for alle svar.. og jeg gir nok meg ikke så lett denne gangen nei.. Gidder iallefall ikke å sitte å gruve meg i mange mnd for å tenke på om jeg må gå igjennom det samme som første gang..

Men er iallefall igang... å om ikke Levanger tar meg seriøst sp ringer jeg lillehammer og får snakket med noen der:)

Jeg skal iallefall få snakket med noen som gidder å høre på meg så de skjønner hva jeg frykter og hvorfor...

 

Jeg har noen venniner som er blitt satt igang å de har det gått veldig bra med å gikk ganske fort...

Jeg sier jo ikke at det ikke blir keisersnitt om jeg blir satt igang.. Men jeg vil prøve å gjøre alt for å føde normalt iallefall, det vet jeg:)

 

Men fint at jeg får svar på dette fra begge sider som har opplevd forskjellige ting, for en vet jo aldri hvordan ens fødsel blir..

 

 

Men så har jeg og fått hørt at de på Lillehammer setter igang noen om de går 1 dag over tiden, noen som vet noe om dette??