FY, FY,FY! NÅ BLE JEG LEI :(

[odin123]

Må bare lufte dette.....

har en sønn på 16 mnd, som har vert syk siden lørdagskveld, har vert på jobb alle dagene, mandag passet mormor han og tirsdag var samboeren min hjemme med han og i dag bytter jeg og samboeren min på det, så jeg skal på jobb når han komme hjem. men likevell har sjefen min sakt til hun andre jeg jobber med at jeg hadde vert mye vekke og at hun ikkje likte det, men då tenker jeg at vi har jo egenmellinger for pokker, men sjefen har ikke sagt noe til meg, kjenner bare at jeg blir utruligt lei meg. ( er forresten 26 uker på vei med nr 2) og jobber fult. ( var og borte fra jobb noen timer når jeg var på ultralyd og det var i uke 18.

 

måtte bare få ut dette :(

[Gjest]

Det var skikkelig uprofft sagt! Hun har tydeligvis hverken greie på hva som forventes av en leder eller hvilke rettigheter en vanlig arbeidstager har. Vet ikke hvordan forholdene er på jobben, om det er en leder over henne du kan snakke med eller om du helst snakker rett med henne, men jeg ville ikke la dette passert i stillhet. Grr.

[Nickey Mouse]

For det første er vel ikke dette noe sjefen din skal diskutere med dine kollegaer? Høres lite profesjonelt ut!

For det andre så høres det ikke ut som du har vært mye borte da!

 

Hva slags forhold har du til sjefen din fra før da? Burde kanskje ta det opp med henne, begge punktene over?

 

Håper du greier å se at dette er ikke noe du burde tenke over, men at det tydeligvis er sjefen din som har et problem?

[Corneliuss]

Herregud, så uprofft! Enig med Nickey Mouse. Det er to ting du burde ta opp slik at det ikke henger ved deg når du går ut i permisjon (både at du ikke har vært mye borte = passet jobben din og at hun må snakke med deg dersom det er et problem på en eller annen front, ikke med kollegene dine om det!).

 

Ville definitivt tatt det opp med henne etter at du får roet deg ned (sånn at du får diskutert avbalansert med henne). Tipper egentlig at hun blir flau og kommer med en unnskyldning ellers er hun jo ikke helt god...

 

Er du forresten sikker på at det stemmer? At ikke kollegen din enten er en drama-queen eller at hun har overdrevet event misforstått (at sjefen har sagt noe sånt som at det kan hende at du vil bli mye borte fremover siden du er gravid og går inn i siste del av avangerskapet og da er det mange som blir borte)?

 

Hvis sjefen virkelig har sagt det du nå tror så må jeg si at jeg er glad på dine vegne at du snart skal i permisjon - håper du får en ny sjef etter du er tilbake i så fall ;-) Uff, så kjipt!

[odin123]

det er hun som er styrer og sjef, detter er en liten frisørsalong, sjefen, meg og en til, så vi er 3 stk. tilsammen. har aldri vert syk selv. så dette må jeg si til henne når jeg kommer på jobb. så viss dette plaget henne burde hu jallefall kommt til meg med dette.

arrg.....aerrg......

[odin123]

nei det var nå hun mente, hun hadde sagt til min kolega at hun følte seg litt stygg nå, men sa til henne at dette begynnte og bli litt mye, sjefen hadde vel ingen grunn til og gå til henne med det, hun burde og skulle komt til meg med det.

[Corneliuss]

Uff så slitsomt! Merkelig at det skal bli så mye mer sånt i kvinnedominerte yrker! =O(

 

Du får tenke ut en god måte å si det på slik at hun må legge seg flat. Prøv å være så saklig som mulig så vinner du lett den diskusjonen!! Hun har jo ingen argumenter å komme med... 1. Ikke har du vært borte 2. Når barnet ble sykt så har du forsøkt å dele belastningen (og det er ikke alle som har en bestemor som kan steppe inn som du har fått til...) 3. Det er ikke ok for en leder å diskutere eventuelle personalsaker med resten av kollegene (men her var det jo ikke en personalsak engang, og da blir det jo nesten latterlig...). Som arbeidstaker så bør du kunne forvente at hun snakker direkte med deg 4. Dersom hun fortsetter med dette vil hun forsure miljøet i sin egen salong som fører til mindre trivsel og som regel til dårligere inntjening (mer sykemeldinger, mindre teamarbeid og mindre hjelp/ flyt mellom dere tre).

 

Sjefen din høres ikke ut som hun er veldig moden eller erfaren akkurat.

=O) Blir helt indignert på dine vegne jeg (og jeg er sjefen til noen så er ikke automatisk at jeg tar din side, da jeg kunne ha sett det fra hennes side. Men her er det jo faktisk ingen side å se... bare ignoranse eller renspikka baksnakking/ jentesladring).

[M@mm@ :-) til to!♥ ♥ ♥ ♥]

Åååå, jeg kjenner at jeg blir hissig på dine vegne nå!

 

Jeg kjenner igjen situasjonen så godt! Her på jobben min ble jeg kalt inn på møter fordi jeg hadde så mye fravær med sykt barn.... Og det var lenge før jeg hadde brukt opp de 10 dagene med fravær for sykt barn som man har krav på!!!!

 

I etterkant har vi fått innvilget ekstra sykedager for sykt barn, fordi vi har et barn med kroniske sykdom.... men fortsatt så får jeg småsure kommentarer om at jeg er mye borte! Det er ganske frustrerende når man faktisk gjør alt man kan for å dele på fraværet, og bruker besteforeldre osv. (og som en over her skrev, det er ikke alle som er så heldige å ha besteforeldre som kan stille opp!)

 

Jeg prøver å forklare situasjonen og si at det er en grunn til at man får innvilget ekstra sykedager når man har kronisk syke barn, men her er det INGEN forståelse å få!

 

Jeg føler med deg. For ting som dette blir liksom litt tyngre å bære på et lite sted. Vi er ca 15 ansatte så vi er ikke mange vi heller.... men flere enn hos dere hvertfall!

 

Lykke til videre!

 

:-)

[Corneliuss]

Til Mamma snart til to:

Har du ikke en personalavdeling (eller en konsulent siden dere er litt mindre selskap) du kan snakke med dette om? Event kan du snakke med sjefen til sjefen for å forklare at du synes dette er belastene? Si at du ønsker å være fleksibel, men at du ikke kan få gjort noe med at barnet ditt er sykt. Det er jo ingen som ønsker å være i en slik situasjon (altså ha kronisk syke barn)!! =/

 

Kanskje du kan spørre om det er noe annet du kan gjøre for å lette situasjonen for selskapet ditt? Da viser du at du legger godviljen til. Antakeligvis er det ikke så mye, men da ser de i alle fall at du har en positiv innstilling og ikke ØNSKER å være vanskelig med de. Men det kommer frem at du faktisk ikke kan hjelpe for at barnet ditt er sykt (noe jeg synes er ganske rart at du egentlig må forklare de). Kanskje de tror du utnytter dette og ikke forstår at situasjonen er så alvorlig som den er?

[M@mm@ :-) til to!♥ ♥ ♥ ♥]

Takk for gode råd! Men jeg tror jeg har prøvd alt snart!

 

Jeg jobber hjemmefra i den grad jeg kan og kommer tidlig de dagene jeg får noen til å passe barnet når det er sykt og føler i det store og det hele at jeg virkelig prøver, men forståelse er det ikke mye å få. Og selv hvis jeg gjør noe jobb hjemme så må jeg bruke en hel "sykt barn dag".

 

Dessverre så er min sjef og hans sjef igjen "gubber" som alltid har tjent så godt med penger at de har hatt hjemmeværende koner, og da har de aldri måttet bekymre seg for syke barn!

 

Kommentaren jeg fikk når jeg fortalte at vi hadde fått innvilget ekstra sykedager til sykt barn var: "Det er jo fint for deg for da slipper du å bli trukket i lønn hvis du er borte mye, men det hjelper jo ikke oss. Det blir jo like mye fravær for oss" - Koselig, ikke sant!??!

 

Så jeg begynner å bli så lei at jeg vurderer å se meg om etter noe nytt når neste permisjon er ferdig!

 

:-)

[M@mm@ :-) til to!♥ ♥ ♥ ♥]

Jeg mente ikke å kuppe hele debatten! Jeg føler virkelig med deg 'odin123'

 

Lykke til!

 

:-)

[Corneliuss]

Herregud!! Føler med dere begge to!

 

Jaja, snart permisjonstid! Hold ut. Kanskje noe mye bedre dukker opp før dere går tilbake i jobb igjen!

 

 

 

[Ronja&Odin]

da hadde jeg faen meg tatt det opp med kjærringa... gå og baksnakke ansatte er uproft... tragisk sier jeg bare...

[nicki82]

Enkelte mennesker burde ikke ha vært ledere!!

Har hatt en leder som har baksnakket meg. Jeg møtte opp på kontoret hennes og sa at hvis det er noe hun hadde å si til meg, så er det bedre å si det til meg direkte enn å slenge dritt om meg til mine kollegaer.

Hun la seg flat, for man kan jo ikke motargumentere dette. Vi snakket ut om hva som plaget henne, og det gikk forsåvidt greit. Fikk høre i ettertid at hun hadde beklaget sin oppførsel i plenum, og jeg synes at hun kom sterkt ut fra en nokså pinlig situasjon.

 

Når det gjelder de gubbene som slenger teite kommentarer om kronisk syke barn og lengden på fraværet, synes jeg at det er sterk nok sak til å gå høyere opp med. Jeg tror at slike amøber burde bli straffet. Slike kommentarer skulle ikke de ha kommet unna med!!! Det er jo rene psykiske terroren de utøver.

 

Beklager..måtte bare få ut frustrasjon jeg føler for ledere som til tider tror at de kan manipulere sine ansatte og komme seg unna med det!!!

 

Klem til dere som opplever tyranner til ledere...det er ikke lett med en slik hverdag når man går gravid