Hvor mye ansvar lar dere barna deres ta?

[Gjest]

Inspirert av tråden til Interiør-dama. Jeg har 2 barn på 6 mnd og en på 2,5 år. Hun på 2,5 år vil gjerne være med på det meste som skjer hjemme og vi lar henne også være med der det går. Spesielt vil hun hjelpe til med middag og dekker faktisk på bordet nesten hver dag på eget initiativ. Vi lar henne også hjelpe til med maten. Hun smører sine egne brødskiver til kveldsmat(vi setter selvsagt brødskive og pålegg klart). På morgenen kler hun på seg stort sett selv. Vi presser aldri, men jeg ser ikke at det er noe galt i å oppmuntre barn på oppgaver som gjør de mer selvstendige. Jeg har selv vokst opp med å få lov til å slippe til på alle arenaer i hjemmet og er veldig glad for det den dag i dag. Mannen min er veldig opptatt av at barna skal få lov til å slippe til fordi han aldri fikk det selv da han var liten, han ble heller sendt ut av kjøkkenet.

 

Merk at dette ikke er en videreføring av krangelen på den andre tråden, jeg er bare interessert i hvor mye man faktisk involverer barna i hverdagslige gjøremål nå om dagen:)

[MintCondition]

Her får barna være med på "alt".

 

Lillebror er bare 1 år da, så det begrenser seg jo litt hva han får til, men Storesøster har fra hun var lita vært med på matlaging (kan jo fint vaske potetene f.eks, eller kutte ting med en liten kniv, eller røre i gryta), husvask (med egen bøtte og roooosa klut , dekker bord, bretter servietter, smører mat og heller i melk.

 

Hun er 4, og kler selvsagt av og på seg selv, og rydder inn sitt eget fat og glass i oppvaskmaskina.

 

Har stor tro på å la barna være med på ting jeg...dumt å aldri la de bli med på de "kjipe" tingene i huset mens de er små, type husvask, klesvask, bretting av klær etc, for så å klage over at de ikke hjelper til når de er 13...?

[Gjest]

Ja ikke sant? Smart det med egen bøtte og klut, det skal vi anskaffe her i huset også

[MintCondition]

Det blir mest klissklass da, med den vaskinga, men på badet så går det jo greit

 

 

[camilla^]

Her får ungene være med på alt, såfremt det passer. Det er ikke alltid det passer at ungene hjelper til med middag eller andre ting.

 

Ungene kler på seg selv, og har gjort det lenge. Jeg sjekker bare at de har husket strømpebukse osv. Om klærne ikke matcher bryr meg ikke, ungene er stolte over å klare dette selv og velger hva de har lyst å ha på seg.

Lage mat syns de er kjempegøy, og de klarer det veldig bra.

De er med å sager, snekkrer, graver, planter, luker, vasker tøy, vasker gulv osv. Men noen steder må vi si nei, som når 7 årigen kom og spurte om hun kunne prøve motorsagen i sommer.

 

Alle ungene har sine oppgaver i huset, de minste syns dette er mer ok enn hun eldste. De minste gjør tingene sine uten at vi trenger å si ifra til de, hun største syns alt er teit (har blitt fjortis høres det ut som. Så bare det å stå opp av senga er ett mas)

 

 

Jeg merker det er stor forskjell på meg ogmange av mine venner. Jeg er vant med å kunne være med på alt om jeg ville, og kan litt om mye. Jeg kan lage mat, bake, kjøre gravemaskiner og andre slike kjørbare ting, jeg kan få gressklippere som har stoppet til å gå, jeg kan sy, strikke og mye annet. Så for meg var det rart at mine venner ikke viste mange slike ting,slike ting som var en selvfølge for meg. så jeg vil at mine barn skal få lov til å være med på det de vil, jeg mener de lærer veldig mye av dette.

[Gjest]

Jeg har 2 barn på 1,5 og 3,5.

Størstes ansvar er å legge sitt eget yttertøy og sko på plass når vi kommer hjem. Kler seg og smører på skiven sin selv. Rydder leker etter seg selv, men det er noe vi stort sett gjør sammen.

 

Ellers har han ingen ansvar. Men han er med på det meste forde, matlaging, bretting av klær, leke med lillesøster, dekker bordet, henter post osv. Men dette er ikke noe han må, eller har ansvar for, han kommer på det selv eller jeg spør, og han velger selv.