Noen andre som håper på en smertefri fødsel?

[Anonym bruker]

Jeg er førstegangsfødende, og vet aldeles ikke hva jeg går til..men tar meg selv støtt og stadig i å gå og forvente at det ikke kommer til å bli så gale som folk skal ha det til. Nesten så jeg gleder meg til fødselen, fordi jeg da skal "bevise" for de som sa jeg kom til å få tidenes smerteopplevelse, skal få spise i seg ordene

[Gjest]

Jeg fortrenger det, håper på det beste og satser alle penger på at storken kommer i siste liten

[:::) Frøken Velferdsrett]

hehe.. jeg gikk å tenkte hele tiden "uansett hva de sier så kan det jo ikke være så ekstremt vondt"

 

også fødte jeg på 45 min uten at jeg hadde noe fysisk vondt i det hele tatt. jeg følte meg snytt. her har jeg grudd meg i 9 måneder også får jeg ikke vondt en gang... hehe

[Anonym bruker]

Man kommer ikke bort fra at det gjør mer enn vondt desverre.Men noen føder lett og fort.Min første fødsel var ikke noe verre enn tatoveringen min(helst sant) en styrtfødsel på 18 min som var helt udrastisk,men den andre var et helvete(begge uten noe form for smertestillende)

 

Men dette går kjempe fint,det er verdt det uansett og d kommer deg gjennom det,prisen er for det overdøver alt annet Lykke til!

[Månefeen ♥]

Min fødsel var ganske smertefri, faktisk! Jeg sa det der og da også, jordmødrene lo. Jeg skrek ikke, og sa bare "ja dette var litt ubehagelig" i det hodet kom ut.

 

Jeg hadde ingen smertelinding. Lå i badekaret i en time på storken, dempet bekysning og jordmor tente telys. Slappet godt av under riene og pustet meg godt igjennom hver. Rommet var innredet nesten som et hotellrom, med en 140 bred seng. Ingen skumle gjenstander som forbindes med en fødeavdeling.

 

Lå ca 1.5t i sengen også, de tok ctg og riene økte kraftig på. Pustet godt igjennom og jeg gikk nesten inn i en meditasjon (pleier å meditere en del) når jeg ikke hadde rier, for å prøve å spare krefter.

 

Når jeg fikk pressrier holdt jeg igjen de tre første, jordmor hadde nettopp målt 7cm og trodde jeg bare kjente at babyen beveget seg, men det var pressrier Det gjorde faktisk at babyen fikk jobbe litt selv og lirke seg nedover alene, og dermed ble alt mer "naturlig", jeg revnet ingen ting.

 

Så, det går faktisk ann å ha en fin fødsel Jeg var nok ekstremt heldig, men dro på føden med et ganske så åpent sinn og ingen frykt. Hadde lest litt om pusteteknikker og forskjelige fødsler.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Seriøst? Haha da er det håp for meg også Hvordan gikk det til at det gikk så kjapt og smertefritt???

[Anonym bruker]

Hmmm, en tatovering kan jeg tåle takk for håpet!

[Anonym bruker]

Wow , høres fantastisk ut! Hadde du mye erfaringer med meditasjon, osv fra før? Jeg har drevet litt med yoga, og håper dette kan hjelpe meg litt på vei... Tror du badekaret var en faktor som hjalp?

[Anonym bruker]

Jeg ble nesten mer sur enn lettet da jeg hadde gruet meg til min fødsel fra dagen testen var posetiv.

Jeg brukte 34 min og hadde han ute på 4 press,pice off cake,u can do it!!

[:::) Frøken Velferdsrett]

hvordan vet jeg ikke. det bare ble sånn. jeg var på sykehuset (heldigvis) fordi han beveget seg så lite. også sovnet jeg i 3 tiden og våknet noen min etter på av at vannet gikk, jeg krabbet bort til alarmsnoren og inn kom det folk som hjalp meg. og før klokken var 3.45 så var småen ute.

 

men det ligger vist til min fars familie og føde sånn. men jeg viste ikke om det før etter på, siden det er svært få kvinner i hans familie som lever og har fått barn

[Anonym bruker]

Jeg forventet meg smerte, men håpte på det motsatte :-). Tenkte stadig at ER det virkelig så ille som alle skal ha det til?

Og min erfaring er at: Nei det er ikke så ille. Jeg syns ikke riene var smertefulle. Ikke akkurat behagelige, men ikke vonde heller. Absolutt overkommelig.

 

En av grunnene tror jeg er at jeg jobbet MED riene. Hadde full konsentrasjon pustingen og jobbet meg gjennom alle riene på den måten. Dette hadde jeg fokusert veldig på på forhånd, da jeg har veldig lett for å spenne meg og holde pusten ved stress og smerter. Hadde ikke øvd noe på pustingen på forhånd bare lest litt og fokusert på å huske den, teknikken kom helt av seg selv når riene satt inn.

 

Nå gikk jeg ikke gjennom den siste og om mulig den verste delen på vanlig måte. Gutten min stod fast(stjernekikker) og måtte til slutt tas med vakuum. Så da ble jeg bedøvd og kjente ingenting til at han kom ut. Så kan hende jeg hadde vært av en annen oppfatning om jeg hadde kjent noe til den delen.

 

Fikk i ettertid høre at jeg måtte ha høy smerteterskel(bla pga ting som skjedde med meg etter at babyen kom ut). Fikk også skryt av pusteteknikken min og det fokuset jeg hadde på den.

 

Så mitt råd er: Slapp av og jobb MED riene, ikke kjemp i mot de.

 

[Lemonia]

Synes det er smart å gå til en fødsel med åpent sinn og positivitet. Jeg gledet meg selv til min første fødsel. Kan ikke si jeg gleder meg så veldig til neste, men jeg gruer meg heller ikke, selv om det ble mye verre enn jeg hadde trodd. Man kan ikke vite hvordan akkurat den fødselen blir enten det er første eller tiende, så det er ingen vits i å grue seg på forhånd.

[Anonym bruker]

Denne tråden er jo artig da. Smertefrie fødsler?

 

Jeg kan for min egen del si meg enig i at det ikke var så ille som jeg trodde det skulle være, selv om jeg kastet opp gjennom nesen og skrek rett ut i sjokk og smerte da hodet stod i åpningen.. he he... smertefritt var det langt ifra, men jeg opplevde det så sterkt, så.. hm.. flott og fint på en rar måte selv om jeg syntes det var fælt også.. Jeg følte meg litt som urkvinnen med enorme krefter, og jeg var stolt av meg selv hele veien.

 

Selv om det var vondt og litt sjokkartet mens det stod på, så er jeg stolt og glad over å ha gjennomført:-) Jeg tror at, selv om det skulle gjøre veldig vondt, så vil du synes det er en flott opplevelse. Rart.. :.-)

 

Lykke til

[Gjest eelis+kian]

Så lenge du puster i dyyyype drag (ikke fort og overfladisk som på tv) og slapper av, er det ikke så ille. Jeg lå i badekar og slumret, hadde det aldeles utmerket :-) Når riene kom tenkte jeg på bølger, og at jeg lå oppå bølgene. Det hjalp faktisk, hehe. Ingen smertelindring.

 

Jeg gleder meg til neste gang jeg skal føde :-)

[Anonym bruker]

Du kan være heldig og du kan være uheldig.

For min del ble det ikke tid til bedøvelse, det var de verste smertene jeg noen gang hadde kjent. Det hjalp ikke å holde igjen for å si det sånn. Heldigvis var det raskt overstått.

[Anonym bruker]

Hahahahahahahahahahahaha, jeg er tredjegangs og vet at smertefri fødsel ikke finnes (med mindre man "jukser" med epidiural da, hehe) så det gidder jeg ikke håpe på engang.

 

Men det som er så flott med oss kvinner er at vi glemmer fødselssmertene ganske fort og fint er det, for ellers hadde menneskeheten bestått av enebarn ;-)

[Gjest eelis+kian]

Hehe, det er sant, dagen etter er det glemt! Jeg husker bare det jeg tenkte underveis, at smertene var gruuuusomme, men da jeg lærte meg å puste riktig var det jo ikke så ille likevel ;-)

[Anonym bruker]

Ser du har fått mange positive og "jattende" svar (ikke at de jatter med deg, men at kun de med lette fødsler har svart deg), så jeg tenkte jeg skulle få deg ned på jorda :-)

Jeg gruet meg til fødsel, men tenkte at det kunne da ikke være SÅ mye verre enn tannverk (har vært sinnsykt plaget med tannverk og levde på smertestillende). Jo takk du, jeg er fortsatt i sjokk over at noe kan være så jævlig. Jeg ble gal av smertene, og klarer fortsatt ikke å snakke om fødselen, 3 år etter. En horribel opplevelse som først gjorde sånn at vi bestemte oss for at poden skulle bli enebarn.

Etter å ha overbevist meg selv om at jeg kom til å få keisersnitt ved eventuell ny fødsel, torde vi å bli gravide igjen. Blankt avslag på ks, jeg går nå i samtaleterapi for å klare å gjennomføre fødselen til nestemann som kommer til sommeren.

 

Men innstillingen din er flott, håper du slipper å ha en så grusom fødsel som meg.

[Anonym bruker]

Og en ting til; smertene er IKKE glemt med det samme du får ungen på magen. Jeg la ikke merke til at ungen lå der engang, jeg var i sjokk.

 

Annie 23:57

[Anonym bruker]

Kjempeheldig dere som har hatt lette fødsler uten de store smertene. Jeg er andregangs og forbereder meg på at det kommer til å gjøre vondt, for jeg tror jo de aller fleste føler smerte. Hadde en ganske vond fødsel uten smertestillende sist (ble satt igang, det kan jo ha noe å si...), så det er det jeg forbereder meg på denne gangen også, så får jeg heller bare ta det som positivt om jeg er så heldig at det går bedre denne gangen

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver HI Og jeg syns ikke det er naivt og dumt å forvente at fødselen blir flott, for selv om man hører mest om de vonde og kompliserte fødslene (noe du by the way minsker risikoen for at skal skje deg hvis du ikke bruker epidural eller blir satt igang), så har jeg funnet ut etter mye research at MANGE fødsler oppleves som vakre, og noen til og med smertefrie, opplevelser. Mange som klarer å slappe av under fødselen opplever til og med orgasme, og alt i alt trenger det ikke være livets største krise.

 

Jeg gleder meg ihvertfall enormt til fødselen, og har troa på at innstilling og evne til avslapning og pusting under og mellom riene kan hjelpe på opplevelsen av smerte. Anbefaler deg å lese Spiritual midwifery og Ina May's Guide to Childbirth av Ina May Gaskin. Lykke til!

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

for min del hjalp det ikke særlig å puste. Det hjalp, helt til jeg hadde 7 cm, fra da gikk det i ett. Det var en smerte i hele kroppen som var så vond at jeg hadde ikke kontroll på noe. Jeg satt på dass og tømte tarmene, men jeg måtte bare hoppe av dassen uten å tenke på å tørke meg en gang, det var grusomt! Noen opplever smertefrie pressrier, det gjorde IKKE jeg. Det er sant at det var en slags lettelse å presse, men det var så forjævlig vondt. Jeg satt ikke med en "dette kan jeg gjøre imorgen" følelse. Jeg tenkte at dette gjør jeg faan ikke igjen.

Og jeg følte ikke at smertene satt i underlivet, men i hele forbanna kroppen. Jeg kan ikke engang lokalisere hvor jeg hadde smerter. Men det var nok fordi jeg hadd en kjapp aktiv fødsel. Det hele var overstått på under 1 time. Hadde ingen smertestillende overhode.

 

Heldigvis har jeg glemt smertene, jeg klarer ikke å huske uansett hvor hardt jeg prøver å forestille meg de. Så jeg gruer meg ikke til neste gang.

 

 

Men det finnes de som har nærmest smertefri fødsel også.

 

Som andre sier: Prøv å blokker ut tankene om smertenivå under en fødsel, og fød med åpent sinn og spredte bein!!

Greit å ha en positiv innstilling, men for min del var det beste å bare la vær å tenke på det. Jeg er glad for at jeg lot vær.

 

Uansett, Lykke til!! kanskje oppleves det som lite smertefullt for deg!!

 

Følelsen etterpå er helt himmelsk!! Det er den følelsen jeg gleder meg til neste gang, om jeg får det slik da også!

 

 

[Anonym bruker]

heh.. "fød med åpent sinn og spredte ben".. Kan jeg rappe sitatet?;-))

[Anonym bruker]

Hehe, spredte bein kan være litt greit ja ;D

[Gjest]

Det er vel ikke noe poeng aa grue seg unoedvendig og en positiv holdning hjelper mot det meste