Hva er din styrke som mor?

[Anonym bruker]

Jeg sliter med å se hva jeg er flink til i forhold til min gutt.. Jeg ser helt klart hva jeg kan bli bedre til, og så ser jeg hva jeg gjør helt greit.. Basale ting som påkledning, mating osv går helt greit, og kosebiten tror jeg vi har i orden, men.. Hvordan vet dere hva dere er flinke til? Er det lettere å se etterhvert kanskje? Gutten min er 9 måneder. Jeg er kanskje ikke så flink til å leke og ikke så tålmodig som jeg skulle ønske, men jeg er nok kjærlig og mild.. tror jeg... hmm..

[Anonym bruker]

Jeg er utrooolig god på titt-titt-leker:-)

[Anonym bruker]

he he... Så hyggelig ;-)

 

Hi

[Anonym bruker]

Ja, og jeg mener det seriøst - bruker mye tid i løpet av en dag på det. Jenta er 11 mnd og elsker å gjemme seg og stikke hodet frem og si: tata! (eller noe sånt) Så bytter vi på det og har det ustyrtelig morsomt og ler til vi hikster. Da føler jeg at vi bygger fine opplevelser og knyttes nærmere til hverandre :-)

[Anonym bruker]

så hyggelig det høres ut:-) Det er vel de små overskuddstingene som er viktige.. Alt det med klær, skift, mat osv er jo nødvendig, men skaper bare mistrivsel hvis det ikke skjer,.. skaper jo ikke trivsel hvis det skjer.. Hmm :-)

[Anonym bruker]

Ja, for de små dreier mye av tilværelsen seg om kommunikasjon med mamma, pappa og de nærmeste. Og så gir det trivsel til meg også når vi har det fint sammen:-)

[Anonym bruker]

 

Jeg har en på 2 mnd og en på 2,5 år.

 

 

Min styrke er at jeg er flink til å sette meg inn i deres behov og følelser. Jeg skjønner fort hva de trenger, ønsker og prøver å uttrykke.

 

Jeg er også opptatt av at de skal føle seg elsket, og er nøye med god øyekontakt, holding av hender, stryking av hår og kinn, klemmer og musser, og "jeg er glad i deg" -hver eneste dag!

 

Jeg er ganske tålmodig, skjønt det er tider med 2,5-åringen da tålmodighet kan være en utfordring...

 

Jeg har også klare grenser, og har klart å uttrykke dem slik at 2,5-åringen vet hva han har å forholde seg til, selv om han trenger stadige påminnelser.

 

Og sist, men ikke minst, er jeg god på å forklare og fortelle og prate mye med barna, helt fra de var nyfødte. 2,5-åringen har et ordforråd og kunnskap langt forbi det vanlige. Folk tror gjerne han er mye eldre når han legger ut i lange forklaringer om hvordan ting virker... Hehe!

 

 

 

Men jeg er DÅRLIG på å leke med barna, har konstant dårlig samvittighet for det. Synes det er kjedelig, så jeg gidder ikke. (Mannen gjør det, da!)

 

Er trøtt om morgenen, så eldste må gjerne be om frokost flere ganger før jeg orker å stå opp av senga.

 

Og når jeg er sliten, blir det desverre endel DVD-titting på eldste. Men i dag tok jeg grep om det, og vi leste Kardemommeby isteden:-) Skal la det bli en vane, særlig siden vi skal til Kardemommeby til sommeren:-)

 

 

[Anonym bruker]

Nå er det lenge siden jeg hadde baby, men snart får jeg en igjen. Gleder meg.

 

Da jeg hadde baby tror jeg min fremste egenskap var at jeg var veldig tålmodig. Folk kommenterte ofte på det, husker jeg. Det er jo ikke en egenskap en selv tenker så mye over, man merker det kanskje best om man ikke er det.

 

Da han ble større var jeg veldig flink til å forklare alt mulig. Han spurte og grov, og jeg forklarte. Det er kanskje et utslag av tålmodighet det også.

[Anonym bruker]

Jeg er god til å ikke bekymre meg for hva jeg eventuelt gjør dårlig :-)

 

[Anonym bruker]

Min styrke er tålmodighet og humøret. Har hele mitt liv hatt stå på vilje som tar alt med et smil. Utrolig nokk tar jeg dødsfall også med et smil, uansett hvor sårt det er, så husker jeg alltid det beste som man opplevde med vedkommende og jeg kan alltid få folk på muntrere tanker(enest nå nylig når jeg har blitt singel er det at jeg ikke kan muntre opp eksen, men sier seg selv kanskje)

 

Min svakhet er at jeg er gavmild i form av materielle goder, så litt bortskjemt blir barnet dessverre

[Anonym bruker]

Jeg er god til å snakke og forklare, i stedenfor å kjefte!

[Anonym bruker]

Min største styrke var tolmodigheten før, men den har forsvunnet litt må jeg si. Jeg savner den så jeg håper den kommer tilbake igjen. Men roen har jeg.

 

Som min mann sier så er jeg ett levende leksikon i forhold til hvor ting er i huset, eller hva de skal ha på seg. Leiter en unge etter noe, så vet jeg nesten hvor det er som oftes. (har gitt opp det meste av leker og slikt, men andre ting vet jeg)

 

Leke med ungene er jeg ikke så flink til, men å tegne, pussle, pærle, sy og andre ting syns jeg er gøy og gjør det ofte med ungene. Lager en hyggelig kveld ut av det, og det synes at ungene trives med det.

[Anonym bruker]

Jeg er veldig god til å snakke MED, ikke bare snakke TIL barna. Lytte til deres behov og synspunkt, ikke bare overkjøre med mine regler.

Og når vi først er inne på å snakke... jeg er flink til å snakke istedetfor å kjefte!

 

Er dessuten "flink" til å gjøre ting sammen med barna. Vi er utrolig mye ute på tur, enten for å ta bilder, leke, grille, ake, lage sandslott, SE på naturen (!), finne materiale i naturen e.l. Vi storkoser oss når vi kommer oss ut og opplever noe! :-D

[Anonym bruker]

Jeg er god til å pludre og synge, men ikke hele tiden. De må jo ikke bli overstimulert heller.

 

Jeg er god til å være avslappet. Jeg er ikke en hysterisk hønemor. Vi har det ganske avslappende

 

[Anonym bruker]

Styrke: Kommuniserer mye. Leser mye, gjør mange ting sammen med barna, har fast leksetid, der vi samles og gjør lekser sammen, er opptatt av et sunt og balansert kosthold. Er opptatt av at barna skal lære seg litteratur. Være aktiv.

 

Svakhet: Er dårlig på konsekvente regler og struktur. Er utålmodig om morgenen. Har dårlig orden i klærne, en vott her, en sokk der, og hvor i huleste er lua? Generelt litt vimsete med beskjeder og lapper fra skole/barnehage, kan fort glemme av en turdag der jeg burde sendt med ekstra klær og kakao :-(

 

[Anonym bruker]

Min styrke som mor må absolutt være at jeg er veldig flink til å få sønnen min til å føle at han blir sett. Jeg spør ham hver neste dag om hvordan han har hatt det, lytter og gir ham følelsen av at han betyr noe. jeg har alltid gjort dette og som resultat har han kjempegod tro på seg selv, og VET at han er elsket og at vi hører på ham. Jeg er konsekvent og streng når det trengs, men ellers kjærlig og RETTFERDIG. Det er ekstremt viktig å ikke bruke makt ovenfor barna, bare si nei for å si nei, det kommer det ingenting godt utav. Jeg forklarer alltid ting, og det har jeg gjort siden han var baby. han er i dag kjempefestlig med mangen rare kommentarer om alt, og veldig fornuftig, snill og søt. Er så fornøyd!!

Håper bare at nr 2 her blir like grei å ha med å gjøre

 

[Anonym bruker]

Jeg er leken og tøysete. Men får likevel til å pakke noe lærerikt inn i leken. Datteren min telte til 100 som 3-åring, antakerlig fordi vi alltid tullet og lekte om tall og antall.

[Anonym bruker]

Tja, min største styrke er vel kommunikasjonen med barna mine, leser barna mine godt og ser fort om det er et eller annet nytt, galt eller om det er noe de grubler på.

Etterhvert som du får mer erfaring og barnet blit eldre så vil du nok se mer av både de sterke og svakere sidene dine. Ikke så mye man kan finne på sammen med en på 9mnd, men etterhvert finner man fort litt felles interesser også med barna sine.

Jeg synger og leser endel for mine, gjør mer av det enn direkte lek, men jeg kan også leke med dem. Men det blir mer at jeg gjør ting sammen med dem som at de får hjelpe til med å bake, lage mat, vaske hus, går tur i skog og mark, utforske fjæra. Undervis lærer jeg dem ting om både huslige og praktiske syssler, fauna og flora, om livet i myr, vann og sjøen.

Tror nok det er den største styrken min, i tillegg til nærhet og vise omsorg, jeg er også ei veldig mild mor, kansje litt for mild også, kunne nok kansje vært litt strengere, men det ligger ikke for meg. Men trenger ikke være så streng, har gode og snille unger, selv om de kan bråke litt og være litt viltre, de er aldri slemme med andre unger. Kansje derfor jeg kommuniserer så godt også med dem, fordi jeg snakker med dem , og ikke til dem.