svangerskapsforgiftning - noen som har hatt dette og

[juniorkrabaten]

kan fortelle litt om symtomene de hadde?

må man ha alle symtomene som gis? hva gjorde du og hvordan gikk det? hvordan oppdaget du det?

er så redd jeg kan ha fått det, har vondt i hodet, plutselig kjempe kvalm natt til mandag, har ikke orket spise en mat bit siden søndag kveld og har vondt under brystene av og til spesielt når jeg snur meg i sengen.

 

noen som kan fortelle litt som har hatt dette selv tidligere??

 

takk for alle svar

[M-Linn]

jeg hadde alvorlig svangerskapsforgiftning første gangen, jeg merket rett og slett ingenting, var nesten litt skummelt. skulle bare inn på sykehus på en ultralyd fordi jormoren synes magen ikke hadde vokst noe særlig på en stund. å det endte med full innleggelse og hele pakken, ikke bli skremt av dette, er mer normalt å få plager enn ikke.

 

noen tegn kan være:

 

svimmelhet

flimring for øyne

hodepine

kvalme

 

det beste er jo å komme seg til lege/jordmor der kan jo hun se det på en urinprøve og ved å måle blodtrykket ditt. ønsker deg lykketil vidre..

[♥ ♀06+♥♂10+spireimagen ♥]

Jeg fikk svforgiftning sist. Startet med at blodtrykket økte mer og mer, la på meg brått mye (vann) - skikkelig pølsefingre, og protein i urinen. Dette såg de over tid på meg da de siste par mnd kanskje? så ble blodtrykket for høyt til at jm følte seg komfortabel så da ble jeg innlagt på sykehus. Og sendt hjem. Og innlagt igjen. Og sendt hjem. Og innlagt igjen, så sendt hjem og tilslutt gikk vannet 3 uker før termin.

 

Grunnen til så mye inn og ut av s huset var fordi blodtrykket mitt sank litt mens jeg var innlagt for så å stige veldig mens jeg var hjemme. Hadde en del maserier siste uka før snuppa kom og legen håpte fødselen skulle starte av seg selv. De vurderte å sette meg i gang.

 

Så hos meg var det: høyt blodtrykk, mye vann i kroppen (fingrene, bein og generelt hele meg føltes sprengt til tider.. ) og protein i urinen.

 

Har du ødemer da? hvor langt på vei er du? Hvis du er bekymret eller urolig så syns jeg du skal ta en tur til jm ell lege og få målt blodtrykket samt sjekket urinen! Også tenker jeg litt på blodpropp? Ikke for å skremme det da- men vi er jo mer utsatt for det når vi er gravide. Blir du fort tungpustet? Har du hatt tydelig åreknuter eller lignende på beina? smerter i beina? hoste?

 

Men som du sikkert skjønner- jeg er ingen lege!! Så kom deg til en med peiling;)

 

Lykke lykke til:)

[juniorkrabaten]

Skal ringe jordmor i morgen, blir fulgt opp på sykehuset ikke fordi dette svangerskapet har vært spesielt, men fordi jeg har mistet mange ganger tidligere.

Jeg er 25 + 3, har ikke så mye ødemer kun litt i fingrene, vondt å knyttet neven og litt i anklene, får sånne fine ringer etter sokkene:), men som sagt så ble jeg plutselig kvalm, og hodepine, og vondt i brystet

vi har nettopp (en uke siden) hatt en runde med omgangssyken i huset og tenkte kanskje det kunne være det. Lå i sengen tidligere og leste i ukeblad om svangerskapsforgiftning også fikk jeg litt fnatt:) ! da det hørtes så skremmende likt ut slik jeg føler og har det nå.

[Stolt tvillingmor]

Du bør kontakte fastlegen, ikke jordmor.

 

Jordmor har tross alt ikke kompetanse på dette, og får ikke gjort noe annet enn å henvise deg videre.

[Stolt tvillingmor]

Åh, sorry - så ikke at du ble fulgt opp på sykehus før nå. Da har de nok gode rutiner der på hvordan slikt skal følges opp.

 

Lykke til!

[M-Linn]

det stemmer ikke. det var jordmor som oppdaget min svangerskapsf, å det var hun som sendte meg på sykehus.

[ano`num *17.03.10*]

Jeg hadde litt høyt blodtrykk, utslag i urinen, svært lite fostervann og morkake som ikke funket skikkelig. Var inne til ul hver 2.-3. dag, hvor de tok en "full sjekk" ellers inne på sykehuset.

Gjekk slik i -tja- 2 uker før de satte i gang fødselen.

 

Jeg følte meg helt fin! Bortsett fra at jeg var trett og "sliten". Men det kan jo like gjerne komme av at jeg ikke fikk sove skikkelig også.

 

Fikk beskjed om å ta det helt med ro, men skjønte det ikke og var i action. Jeg var ung, uplanlagt gravid og hadde ikke lest all verdens om risikoer ved å være gravid og andre plager.

Så jeg gjekk tur, tok tentamen, dro på shopping, tok bussen (som jeg alltid har opplevd som stressende siden jeg ikke liker folkemengder på den måten) Levde vell egentlig ganske normalt.

Bortsett fra at jeg hadde skolefri og ikke syklet :/ Mamma holdt meg kanskje litt nede også.

 

Jeg merket ingenting!

 

Først nå i senere tid har jeg sett på verdiene mine og skjønt at det hvertfall kunne blitt ganske så alvorlig med den farten jeg hadde.

Legene ville forresten legge meg inn tidligere enn jeg ble men jeg takket nei. Har lurt på om jeg skrev under et papir hvor jeg tok på meg ansvaret for å dra hjem selv, men er ikke sikker! Naiv, dum og ja, hva mer kan det kalles! Men jeg viste ikke og ingen fortalte meg hva det egentlig var.

Jeg trodde det bare dreide seg om et høyt blodtrykk (å så da?) utslag på urinen (det er vell vanlig hos storgravide?) lite fostervann og dårlig matforsyning til barnet (men det siste ble jo så godt oppfult at det slo meg aldri at barnet kunne være i fare!)

Nå synes jeg det er rart at ingen "slo i bordet" og fortalte meg at det kunne være farlig for både meg og barnet og at det faktisk kunne gitt oss begge alvorlige senvirkninger en kanskje aldri ble frisk av!

 

Jeg var 16år den gangen og at noe kunne gå galt hadde aldri falt meg inn. Det er den eneste fødselen jeg har _gledet_ meg til.