Flere som slanker seg som er litt skrudd i hue?

[Anonym bruker]

Jeg vet at det er idiotisk, men jeg klarer ikke å glede meg over å gå ned i vekt. Jeg trenger det så absolutt med tanke på helse og utseende, men av en eller annen syk grunn så får jeg dårlig samvittighet. Jeg synes det er så ille med alle klærne jeg har som blir for store og som jeg ikke kan bruke lenger, og det at jeg må kjøpe klær som passer, men som jeg også skal krympe meg ut av.

 

Mannen min bare ler av meg, for vi har god økonomi, og jeg vet at han har rett når han sier at jeg bare må slutte å tenke sånn. Klær er bare klær. Jeg er ikke engang veldig opptatt av klær! Så er dette en "bivirkning" av vekttap for flere, eller er det jeg som er helt skrudd?

[nicless]

Selg klærne som blir for store på finn.no ;-)

[Gjest]

Du er ikke skrudd:) Når jeg slanket meg fikk jeg et merkelig "savn" som om det var en kroppsdel eller noe jeg hadde brukt for som ble borte. Det er mange rare følelser knyttet til dette, men det er ikke mange som snakker om det;D De fleste sier bare at de er glad for å bli kvitt det og ferdig med det... Aksepter at du føler det slik, men husk på fakta; det er veldig bra å ha en sunn kroppsvekt og det er GØY å være så flink at det vises på kroppen. Lykke til med videre vekttap:)

[Anonym bruker]

Åh, takk Gytha Ogg! Det er akkurat slik det kjennes! Godt å høre at det er andre som også har følt seg litt "irrasjonell" i forhold til vekttap.

 

Jeg tror nok at klærne bare er en knagg jeg henger de rare følelsene på, men jeg føler meg jo litt smårar som ikke bare gleder meg over mindre størrelser og nye klær...

 

HI