Det med å introdusere barnet for ny mann

[Anonym bruker]

Ble litt sjokkert isted da jeg leste at en bruker her inne foreslo overnatting etter ca 1 år, og å treffe barna etter 6 måneder når man har etablert et forhold. Synes det blir unaturlig å utelukke barna fra all kontakt med den nye mannen. Må vel være akseptert at mor har venner både av det mannlige og det kvinnelige kjønn? Så lenge man ikke kysser/kliner eller sover i samme seng, så skjønner jeg ikke problemet, hvis mannen er på besøk et par ganger i måneden.

 

For å si det sånn, jeg har ikke kjæreste, men har både mannlige og kvinnelige venner. Og det synes jeg er sunt for barna å se, at det ikke er helt sjåvinistisk samfunn man lever i.

 

Lurer på hvilken mann i et forhold som gidder å vente på overnatting i ett år... Og hva med de der barnefar eller besteforeldre aldri har samvær? Skal de vente på at barna flytter ut før de har en ny mann på overnatting?

[Anonym bruker]

Fikk litt sjokk jeg å... var jeg som hadde den andre tråden der dette ble skrevet. jeg hadde ikke gidda å vente et helt år på overnatting allefall.

Man må kunne ha venner på besøk uten at det er noe mer.

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp med mange "onkler" og det er ikke så sunt det heller. Selv om det ikke alltid var snakk om overnatting, kyss og klem så skjønte jeg likevel. Barn skjønner og barn ser, vet du

[Anonym bruker]

Javel, men hadde du giddet å vente i 1 år på å sove i samme seng med kjæresten når dere er i et fast forhold?

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk det er litt problematisk dette med å "være venner" overfor barnet også. Barn fanger opp signaler, og det kan bli veldig forvirrende. Jeg var faktisk hele 13 år da min mor fikk ny kjæreste. Hun sa i evigheter at de bare var venner, og han overnattet etterhvert. Hun glemte vel egentlig å korrigere beskjeden, så det gjorde det jo mer komplisert, men jeg husker jeg var forvirret når han begynte å sove i min mors seng.. Selv om jeg var så stor som 13 år så følte jeg meg ikke sikker på om de var kjærester eller venner, og jeg husker veldig godt at jeg syntes det var vondt..

[Anonym bruker]

Men hva foreslår dere at jeg gjør når jeg verken familie eller barnefar noen gang har samvær med barna? Vente til de får jobb og flytter ut av huser til jeg finner meg en ny en?

[Anonym bruker]

Problemet er at unger oppfatter veldig fort om det er noe mer enn venskap. De færreste klarer å skjule det i praksis.

Jeg ser det også som et visst problem at barna lett binder seg til denne personen som er mye på besøk. Hvis det tar slutt, som det ganske ofte gjør i løpet av det føste året, forsvinner denne personen ut av livet deres. Vanlige venner blir sjelden like nære og forsvinner sjeldent fulstendig.

 

At de er få menn som gidder å vente på overnatting har ingenting med saken å gjøre. Jeg snakker om hva jeg tror er best for barnet. Om mor eller far greier å gjennomføre det er noe annet.

[Anonym bruker]

Skaffe barnevakt av og til og ellers ha sex på dagtid når ungen er i barnehage eller på skolen.

 

 

[Anonym bruker]

Vel, skaffe barnevakt og ha sex på dagtid. Jeg har fulltidsjobb når barna er i barnehage/skole. Og man blir ikke kjent med en person bare ved å ha telefonkontakt eller nettkontakt. Barnevakt har jeg cirka 1 gang annenhver måned, 2-3 timer om gangen. Så ifølge dere må jeg vente til de flytter ut. Greit.

 

Men hva skal jeg gjøre med kollegene og kompisene som kommer på kaffe? Skal jeg kutte dem ut og begynne en desperat jakt på kvinnelige venninner som jeg nesten ikke har noen av?

Snakker ikke om MYE besøk, men barna blir faktisk ikke knyttet til en person som er på kaffebesøk 2-3 ganger i måneden.

[Anonym bruker]

11.47 her igjen. Jeg synes det er bedre å kalle en spade for en spade! Ikke kall kjæresten din for vennen din, og ikke snik dere rundt. Si evt at mamma har truffet en mann som hun liker veldig godt og som hun liker å være sammen med.. uten å gi det en merkelapp kanskje? Hvis ungene spør går det vel an å forklare at dere er i ferd med å bli kjent med hverandre, og har ikke helt bestemt dere for om dere vil være kjærester enda... men at dere står et sted midt imellom venner og kjærester. Spørs jo selvfølgelig hvor gamle barna er, men det går jo an å benytte situasjonen til å lære ungene om livet. Dette er jo viktig lærdom uansett.. Bli godt kjent med folk før man involverer seg..