Anonym bruker Skrevet 25. januar 2010 #1 Skrevet 25. januar 2010 Og det er en vond følelse... Min mor hadde middag her en dag, inviterte søster og type, men ikke meg og ungene. Snakker nesten aldri sammen lengre, jeg orker ikke reise på besøk dit heller når det er sånn. Føler meg så lite velkommen. Jeg og mamma hadde et veldig godt forhold, men så forandret plutselig alt seg. Jeg har møtt en fyr, og ho vil ikke høre snakk om han en gang. Stefaren min er bare ute etter å hakke, så nå har jeg begynnt å ta igjen med han, er kanskje derfor ho er sånn nå. Det er fryktelig vondt å kjenne på den følelsen.. hva gjør jeg nå da? bare lar være å reise på besøk? går jo ut over ungene også da... men som sagt så vet jeg ikke om jeg klarer å sitte der nede å føle meg lite velkommen bare for at ungene skal få treffe besteforeldre......
Anonym bruker Skrevet 25. januar 2010 #2 Skrevet 25. januar 2010 Du må velge, enten bare svelge unna hårete kamel kommentarer, eller la være å reise. Ungene dine kan vel reise på besøk der, så kan du lese et blad eller aktivisere deg på andre måter enn å sitte å føle deg dum. Hev deg over dem om du vet at det er dem det er noe galt med. Ellers går det an å invitere moren din da, så kan dere ta en jenteprat, og finne ut hvor skoen trykker, og lufte hvordan du føler det. Lykke til
Anonym bruker Skrevet 25. januar 2010 #3 Skrevet 25. januar 2010 Jeg synes du skal snakke ut med din mor, fortelle hvordan du føler det. Men synes også det er helt greit at søsteren din kan bli invitert uten at du blir det - og omvendt.
Anonym bruker Skrevet 25. januar 2010 #4 Skrevet 25. januar 2010 har barna ett godt forhold med moren din? jeg ville bare latt være å ringe eller dra på besøk, så ser du hvor lang tid det tar før hun begynner å savne dere/merke at det er lenge siden sist. valg av kjereste er vell kunn din sak, så moren din får bare snaske seg til å respektere det mener nå jeg..
Anonym bruker Skrevet 25. januar 2010 #5 Skrevet 25. januar 2010 Ungene har et veldig godt forhold til mamma. var der nede på lørdag, men reiste kjapt igjen... og siden det har jeg ikke hørt no... Ho legger det ut på FB at ho skal ha middag med fam osv...men kun da min søster og typen hennes... det svir litt for å si det sånn.. men må vel kanskje bare finne meg i det. Får holde meg i skinnet, så ser jeg hvor lang tid det tar før jeg hører noe...
Anonym bruker Skrevet 25. januar 2010 #6 Skrevet 25. januar 2010 Må hun be alle hver gang? Jeg syns det er slitsomt når alle skal samtidig. Prøver å planlegge besøk av og til hos foreldrene mine når søsken og unger ikke skal dit, men de må nesten alltid trenge seg på.
Anonym bruker Skrevet 25. januar 2010 #7 Skrevet 25. januar 2010 Nei, selvfølgelig må ho ikke det. Men det er det ho pleier å gjøre på søndager. og siden jeg ikke ble invitert(er eneste som IKKE ble det) så er det faktisk litt sårt...... HI
Anonym bruker Skrevet 25. januar 2010 #8 Skrevet 25. januar 2010 Blir du aldri invitert, eller var dette første gang? Hva med å invitere din mor og din søster med familie hjem til deg en søndag, så får din mor fri? Da ser du kanskje også at det er ikke bare enkelt å ha "alle" på besøk samtidig. Er det slik at hun virkelig gjør forskjell, forstår jeg at det er sårt, men det er ikke sikkert hun vet hva du tenker og føler hvis du ikke sier det.
Anonym bruker Skrevet 25. januar 2010 #9 Skrevet 25. januar 2010 Det var første gang jeg ikke ble det, stort sett så er vi der alle sammen hver søndag. Mamma elsker å lage mat, så det har aldri vært noe problem for ho.(lager til store selskap osv) Ja, akkurat nå så føler jeg ho gjør virkelig forskjell... for to uker siden, så hadde vi kontakt daglig, men ikke nå.... får vel bare innfinne meg meg situasjonen. Jeg tror det er pga at jeg har begynnt å si mot stefaren min, er lei av å bli hakka på nemlig. Og det at jeg har funnet meg en ny en, er jo heller ikke bra. vi er ikke sammen eller noe, så det er ikke alvor... men skulle så gjerne ha fortalt ho om han...vi var som venninner før...
Anonym bruker Skrevet 25. januar 2010 #10 Skrevet 25. januar 2010 Insister på at hun kommer på kaffe og forklar henne hva du føler. La henne si hva hun føler og prøv å respektere at dere kanskje er uenige. Begynn setninger med "jeg føler" ikke "du har gjort" eller "du er". Da kommer hun bare i forsvar. Skriv ned på forhånd hva du føler da det er lett å glemme i farten hva man skal si. Lykke til :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå