luva* Skrevet 25. januar 2010 #1 Skrevet 25. januar 2010 Jeg er nå i 35. uke, og orker ingenting. Har vært sykemeldt i 1,5 uke, føler meg litt bedre, men fremdeles orker jeg ikke noe som helst. Det skal ingenting til før jeg får kynnere, eller begynner å stresse (får veldig høy puls eller begynner å hyperventilere). Og etter at legen slo fast at jeg hadde forkortet livmorhals og begynnende åpning, skal jeg helst ikke ha verken kynnere eller menssmerter. Er det bare meg som synes det er utrolig slitsomt å være gravid? Jeg gjør ikke husarbeid eller jobber. Jeg gjør rett og slett ingenting. Føler at jeg er verdens verste kjæreste. Samboeren min er fantastisk, men jeg er ikke annet enn dødvekt... Og enda er det minst tre, fire uker til termin...
Lulleliten Skrevet 25. januar 2010 #2 Skrevet 25. januar 2010 Noen trøstende ord: Vi er nok flere gravide som bare er "dødvekt" den siste tiden... Selv har jeg såpass mye bekkenløsning at jeg ikke kan bidra med noe annet enn prat... Akkurat nå synes du at tre-fire uker er lenge å "bare" være gravid med alle de plager det medfører. Husk da at du sansynligvis vil leve til du er 90 år eller deromkring, og da er noe få uker ikke særlig mye. Spebarnstiden går også veldig fort, så du kommer garantert sterkt tilbake og kan bidra med å dra din del av lasset. Over tid vil det jevne seg ut hvem som er "dødvekt" i et forhold, da sykdommer og slik vil gjøre at man stiller opp for hverandre. Husk også at du faktisk gjør en jobb for både deg og kjæresten ved å være gravid. Derfor er han fantastisk, han vet at resutatet vil bli bra - og du bør være flink å gi ros for at han klarer å leve med en gravid "hormonklomp" :-) Lykke til!
MAXlykke *gutt utenfor magen* Skrevet 25. januar 2010 #3 Skrevet 25. januar 2010 Hei hei... kan glatt bli med i klubben, som om jeg skulle ha skrevet det selv...
luva* Skrevet 25. januar 2010 Forfatter #4 Skrevet 25. januar 2010 Takk Joda, jeg forteller han nok hver eneste dag at jeg er takknemlig for at han stiller opp, og at han er fantastisk. Gleder meg til hun kommer til verden, og jeg forhåpentligvis kan begynne å føle meg litt sprekere igjen.
luva* Skrevet 25. januar 2010 Forfatter #5 Skrevet 25. januar 2010 Velkommen, godt å vite at vi er flere....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå