Samværsavtale

[Anonym bruker]

Hvordan gjør dere som har en bf som bor noen mil unna, med samvær??

 

Jenta mi har ikke fyldt de 6 måneder, men bf ønsker nå samvær. Det gjør han kun fordi, det er anbefalingen fra nav. Mindre å betale. Han har ikke noen interesse i hun ellers. Jeg kan jo ikke sette hun på et fly, tog, buss eller båt.

Samvær går kun på tross, trosse mor. Jeg har lite lyst at han skal ha hun uten omsyn. Far har en del problemer som gjør at jeg føler meg lite trygg.

 

Hva hadde dere sagt til bf og hvordan??

 

[asd]

Hvis jenta har samværsrett med far, så er det også i hennes interesse at hun blir kjent med far. Så lenge hun er under et år er dte vanlig med samvær bare noen timer om gangen. Hvis hun skal få mulighet til å bli så godt kjent med far at hun etterhvert kan være alene med han, så må far komme til deg og ha samvær hos deg, og det flere ganger i uka.

 

Siden far ikke kjenner henne ennå, kanskje han heller ikke har erfaring med å ha baby hvis det er hans første barn, så er det ikke sikkert han ser, forstår og erkjenner at han må gi det tid, og at det vil ta mange måneder før hun kan ha "vanlig samvær" med far, dvs gjennom en hel helg. Jeg tror det ikke er vanlig å praktisere vanlig samvær før barnet er etpar tre år gammelt når foreldrene ikke har bodd sammen.

 

Hvis du mener at det er noe ved far som gjør at jenta deres vil lide skade av å ha samvær med far, så må du ta det opp på Familievernkontoret i bokommunen din, og det er vel rimelig at far også får vite hva du synes og mulighet til å svare for seg. Kanskje du blir tryggere når han lytter til deg, viser modning som far etc. Hvis han svarer dårlig eller ikke møter hos Familievernkontoret så har du et bedre utgangspunkt hvis det blir nødvendig å ikke medvirke til samvær.

 

Hvis du ikke medvirker til samvær, og du ikke har gode nok "grunner" til det, så vil det bli brukt mot deg i en evt fremtidig rettssak om omsorg og samvær. At du opplever det vanskelig å overlate ansvaret for babyen din til far, er ikke en god nok grunn i seg selv. Begrunnelsen må ligge i fars atferd.

 

Det er ingenting å spare på å ha et barn på samvær da det koster å ha barn. Bidraget er ment å dekke utgiftene når barnet er hos hovedomsorgspersonen. Samværsforelder skal dekke utgiftene på å ha barnet hos seg - bleier, mat, klær, stellesaker, bilstol, møbler etc. Dvs han betaler fra sin lommebok. På samme måte som du bruker din lommebok til å dekke utgiftene på barnet når du har barnet hos deg. Begge foreldrene har indirekte ansvar via barnebidraget for å forsørge barnet økonomisk, også når barnet er hos den andre forelderen. Dersom far skal ha samvær vil han kanskje få større utgifter enn om han bare betaler bidrag til deg. Utgiftene til transport i forbindelse med samvær dekker han alene, hvis han da ikke krever at du er med å betaler bensinen. Det kan han kreve. Men det holdes utenfor beregningen av bidrag.

[Anonym bruker]

Bf har 3 barn fra et tidligere ekteskap. Jeg flyttet fra bf litt etter at jeg hadde blitt gravid. Bf er nok vandt med barn, men det er en stund siden sist. Bf bor 8 1/2 time unna en vei, 3 ferjer mellom. Jeg vet at jeg ikke kan nekte han samvær, men jeg syns jeg må kunne nekte såpass da han ikke har tatt kontakt for hennes sin del. For han å ha hun noen timer i uken kommer nok ikke til å skje. Han har en jobb som går fremfor alt annet, har mange timer overtid. Det er ikke bare å komme hit. Han har de andre barna 50/50.

For at jeg skal føle og kjenne meg trygg for å levere barnet mitt til han, da må han slutte først og fremst å drikke som han gjør. Det er ikke bare snakk om de få mengder, men til tider i ganske store mengder. Er man en oppegående bf og har lyst til å bli kjent med sin datter, så burde man også gått SKIKKELIG INN for det. Jeg vet at det langt i fra er slik.

[Anonym bruker]

dere burde kanskje få litt råd og veiledning på familievernkontoret. de anbefaler jo kun tre/fire-timers samvær så lenge babyen er så liten, og de anbefaler ikke overnatting før babyen er et år, og da kun en natt om gangen. Høres ut som om det kan bli vanskelig å komme fram til en god løsning så lenge det er så lang reisevei.

 

Blir bekymret for de andre barna hans, jeg nå, når du forteller at han har dem 50 % og har alkoholproblemer ...

[Anonym bruker]

Ja, jeg har vært bekymret lenge for de. Jeg har forbindelse med moren deres, hun er klar over situasjonen. Han muligens drikker litt mindre da han har de, men hvor mye mindre er jeg ikke sikker på...

 

Situasjonen er alt enn en noe bra, og det kanskje blir vanskelig for en løsning. Når jeg vet at han har problemer, så syns jeg som mor har rett til å kreve og ikke bare godta.....