Arbeidsledig mann, og prøver å få barn. Uansvarlig?

[Anonym bruker]

Ei venninne av meg og mannen prøver å bli gravide. Mannen har vært arbeidsledig i langt over et år. Jeg synes det er så rart at ikke de venter til de har det litt mer stabilt....bare jeg som synes det er litt uansvarlig?

[Anonym bruker]

Jeg synes det er deres sak. Han får jo dagpenger, så inntekt har de. Jeg ble arbeidsledig 4,5 mndr før sønnen min kom til verden, vi klarte oss helt fint, vi. Hva med de som lever på èn inntekt; mange gjør jo det for å være så lenge som mulig hjemme med barna.

[Anonym bruker]

Har hun jobb? Evt jobbet opp rettighetene til permisjonspenger?

 

Om de klarer seg på en inntekt, og er ellers ordentlige folk, så er det vel ikke noe i veien med prøving. Han får vel dagpenger, og er en aktiv arbeidsøker? Han er jo mest sannsynlig ikke arbeidsledig i all evig tid da.

 

Og babylaging kan ta tid.

[Anonym bruker]

Hvis mannen har vært arbeidsledig i langt over et år, så blir det nok ikke mer stabilt enn det.

Ingen i Norge TRENGER å være arbeidsledige så lenge, da er det latskap.

[Gjest]

Hvis det er snakk om å leve på skattepenger over tid så synes jeg det er uansvarlig. Det er nok av eksempler her og ellers i livet på folk som må ha støtte for å klare seg. Så er det jo et spørsmål om hvorfor han er arbeidsledig fortsatt. Er det en liten bygd der det ikke finnes nok jobber? Vil han ikke ta jobber han er overkalifisert til? Eller er det lettvint å gå hjemme å få penger. Jeg kjenner ikke hans situasjon, men i de fleste land får man ikke penger for ikke å jobbe, da MÅ man ut å jobbe for å overleve.

 

Alle de trådene her inne om hvor lite penger folk har igjen på konto, ikke har råd til ditt og datt, venter på barnetrygden, klager på nav som ikke kaster mer penger etter dem osv. er jo også endeløse.

 

Vi var bevisste på å få barn etter at vi hadde fullført utdanning og begge var i jobb, for oss var det eneste løsningen. Vi vil selv ta vare på våre barn.

 

Og før noen sier : så fint for deg da, din kjærring, ikke alle er som deg vettu osv. Mitt mål i livet er ikke at alle på DIB skal være enig med meg i alle mine prioriteringer og mål i livet.

[*Lykkelig 1984*]

Helt enig med deg "små smurfer". Vi og var veldig satt på å fullføre alt av utdanning og huskjøp før vi satte barn til verden. Vi er begge vokst opp hos foreldre som slet med økonomien, og vi var begge bekymret for penger tidlig i barndommen. Dette ville vi ikke utsette våres små for....

 

Så ja, jeg synes kansje det er litt uansvarlig ja.... selv om jeg absolutt ikke kjenner hans side av saken. Det kommer jo veldig ann på selvfølgelig.....

 

[Anonym bruker]

jeg synes ikke det er uansvarlig. Herlighet, det er jammen mange ting man må bry seg med.

[Anonym bruker]

Hvis man skal vente til alt stemmer, er det ikke sikkert man får det til. Jeg ventet til utdannelsen var ferdig, fast jobb i boks før vi i det hele tatt begynte å prøve. Det gikk to år før jeg ble gravid... Nå er det godt å ha orden på livet med små i heimen, men jeg vil ikke si at man ikke skal prøve å bli gravid fordi man har en i jobb i husholdningen. Jeg synes ikke det er uansvarlig, kanskje mannen i huset kan ta mesteparten av permisjonen? Da har han jo noe å gjøre på mens han søker jobber :-D

[Anonym bruker]

Dette gjelder deg og alle som deg: slutt å legge nesa di i andre sine saker.

 

Bruk energien din til gode ting.

 

[Anonym bruker]

Er da ingenting i veien for at han tar permisjonen og hun fortsetter å jobbe??

[Gjest]

Hva skal man med forum som dette om man ikke skal legge nesa bort i andres saker? For hver tråd du svarer på her inne legger du faktisk nesa di bort i andres saker.

[Anonym bruker]

Grunnen til at han ikke får jobb, er rett og slett at han ikke gidder å søke på no serlig. Har ikke noe utdannelse heller. Han trives best med å sitte hjemme å spille data. Så han er egentlig en ganske stusselig kar.....

menmen....vet jo at ikke det er min sak.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er uansvarlig. Selv om han hadde hatt en jobb så kunne han jo risikert å miste den pga nedskjæringer. Det skjedde meg når jeg var 6 uker på vei. Den jobben jeg hadde hatt i 3 år og som jeg trodde var sikker gikk plutselig konkurs!! Alt kan skje i arbeidslivet har jeg funnet ut!

 

Og det å si at INGEN trenger å gå arbeidsledig i et år er et tåpelig utsagn!! Det kommer faktisk helt an på hvor man bor. Her hvor jeg bor er det mange som må gå så lenge før de får arbeid igjen. Her er det mange arbeidsledige og få jobber. Det er ikke bare til å flytte heller siden vi har andre forpliktelser her!!