Opptatt av penger

[Anonym bruker]

Har inntrykk av at mange her er veldig opptatt av penger. I disse endeløse utdanningsdiskusjonene er ofte penger det viktigste argumentet (jeg har ikke utdanning, men tjener så-og-så mye likevel). Er dere virkelig så opptatt av penger? Side opp og ned om hvor mye mannen tjener, og hvor mye tjener man i den jobben og med den utdannelsen.. Blir helt matt, jeg!

 

Det er ofte et veldig fokus på materielle ting også, riktige klær og hvilken stil man har i huset: Er dere virkelig så materialistiske?

 

Det finnes da andre og viktigere ting i livet, mener jeg.

[Anonym bruker]

Ja, men med penger evt en godt lønnen jobb så er man mye friere til å nyte de andre og viktigere tingene i livet!

[Anonym bruker]

Hm. Ja, denne holdningen er utbredt ja. At livets goder er noe som kan kjøpes. Pussig nok er ikke nordmenn lykkeligere nå enn på 50-tallet selv om vi er mye rikere materielt.

 

Hadde en helt usedvanlig oppvekst med mange kreative og originale mennesker rundt meg. Kunstnere tjente lite på 70-tallet, så penger var det dårlig med. Vi arvet klær og bodde trangt. Men herregud så lykkelige vi var (og er)! Vi savnet aldri noe.

 

Nå har alle alt, men likevel savner de alltid noe. Det er trist.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvis man bor i en by og må ut med 2.5mill for å bo, ikke fancy men slik at ungene får hvert sitt soverrom, MÅ man tenke økonomi!

 

Jeg kunne gjerne jobbet iallefall 50% og vært mer hjemme, men vi greier ikke lån og alle utgifter med det. Vi har ikke et materialistisk, poden har knapt en ting som er nytt, men har det helt flott fordet!

[Anonym bruker]

Er kanskje litt stygg nå, men jeg tror ikke du har hatt økonomiske problemmer noen gang.

Det å ikke ha en trygg og stabil økonomi er veldig ødeleggene for psyken og vidre for hele familien.

 

Så å si alt koster penger i dag og det koster MER enn det gjorde på 70-tallet. Forventnigene til liver er jo også selvfølgelig anderledes.

 

Ved å ha en stabil og god økonomi så kan man ta med barna på små ferieturer, på badeland, lekeland eller handle sun og god mat.

På samme måten så vet man at hver måned får man betalt regninger og det er ikke krise om man bilen må verkstedet, man må ha nye dekk, vaskemaskinen ryker. Det er en veldig ro i å vite at ting kan skje og man har råd til å takle det..

 

Eks hvis noen av dine nære blir innlagt på sykehuset et stykke unna da er det faktisk godt å kunne ha råd til å reise å besøke dem.

Derfor er faktisk lønn og utdanning viktig!

[Anonym bruker]

Jeg er den i omgangskretsen som har høyest utdanning, jeg er faktisk den på arbeidsplassen som har høyest utdanning også. Jeg tjener derimot ikke mest, vel på jobben tjener jeg mere enn de fleste. Mange i omgangskretsen håndverkere som tjener penger som gress, og vi snakker lønninger på opp i mot millionen. Jeg er kommunalt ansatt og tjener elendig.

Jeg liker jobben min, jeg liker arbeidsmiljøet, og jeg liker kort reisevei.

Men på statusen gir det null utslag at je er høyt utdanna. Tjener riktignok en del bedre enn damene til dsse håndverker mennene. Men de trenger ikke være imponert over utdanning for de har gryn så det holder.

Men nå var det ikke hovedsaklig for å imponere andre at jeg tok utdanning, var vel mer at det ble slik, litt tilfeldig. Og lønna er jo ikke så altfor verst, fordi om den er elendig i andre sammenligninger.

[Anonym bruker]

Vi har i høst/vinter hatt den tøffeste perioden noen av oss har opplevd, økonomisk sett. Jeg har vokst opp med svak økonomi, å har taklet dette mye bedre enn min mann, som kommer fra en familie med en noe over snittet bra økonomi. (ikke rike,men stabile)

Han er fisker,å har ikke tjent mindre enn 260 000 i året siden han var 17 år...Å det var det minste han har tjent. Så kom finanskrisen, å fiskepriser gikk til h*****.

Han har aldri måttet spørre foreldrene om lån før nå... (mine kan ikke låne bort noe de ikke selv har...)

 

Min samboer har vært et helvette å bo sammen med pga dette. Deprimert er bare forbokstaven... Men vi har jo begge vært klar over årsaken, å har jobbet oss gjennom det så godt vi kunne.

 

Konklusjon: Jeg/Vi kommer aldri ALDRI til å si at penger ikke er alt...

[Anonym bruker]

Jeg er opptatt av penger i den forstand at jeg ønsker å slippe å ligge våken og tenke på ubetalte regninger. Jeg er alenemor og student. Studerer noe jeg liker og interesserer meg for, men som aldri vil gjøre meg til millionær. Er imidlertid opptatt av å få tatt master, slik at jeg vil tjene best mulig. Livet blir ikke nødvendigvis bedre om man har mye penger, men det kan bli forferdelig om man har for lite. Jeg vil kunne ha et greit sted å bo, og vite at barna mine kan få mat og nye klær når de har vokst ut av de gamle. Vite at jeg kan betale strømmen, og ikke må ta ekstrajobber for å få det til å gå rundt. Jeg kan ikke forvente å finne noen jeg kan dele utgiftene med, så jeg må gjøre det besteut av det selv. Jeg er ikke opptatt av statussymboler, bare å slippe bekymringer for å klare hverdagens utgifter.

[Anonym bruker]

Det er faktisk ikke sant at ting koster så mye mer nå enn på 70tallet. Vi har aldri brukt så lite av lønna vår (og da arbeidstimer) på mat og klær. -Hvis du ser på klesprisene ("no-name" klær) koster dem jo så lite at det er til å skjemmes over! Lørdag kjøpte jeg 5stk trøyer til gutten til 110kr. -De som lager de kan f.eks. ikke sitte igjen med mange ørene.

 

Men det å kunne trekke kortet å vite at det er penger til å betale maten, selv om alt av regninger på på avtalegiro er utrolig deilig. Vi tjener godt, men lever ikke noe luksus liv. Prøver heller å spare/nedbetale lån slik at vi har å gå på om det skulle røyne på av en eller annen grunn.