Broren min ber mamma&pappa om barnepass til hennes 1åring HELE tiden.

[hønemorTilTo]

Jeg synes dette er vanskelig og vondt å skrive om egentlig, for jeg er så glad i han og han er BARE god og snill. Men når det kommer til dette med barnepass,så tror jeg ikke han tenker seg helt om.

Vi har begge små barn. Han har en på 9 mnd. Jeg har en på snart 1,5år og en på 5,5mnd.

 

Han har svigerforeldre som stiller opp og hjelper til, mens vi kun har mine foreldre.

Begge mine foreldre jobber fullt og de har fortsatt barn som bor hjemme(ungdommer).

Jeg har flere søstre og brødre, og tilsammen har det blitt 5 barnebarn på 2 år.

Så når det kommer til barnepass, så gjelder det nesten å være ute i god tid.

Jeg er veldig opptatt av at besteforeldre skal være mye kos og hygge og ikke at barnebarna skal bli et "ork". Selvfølgelig så skal besteforeldre stille opp og hjelpe til når det trengs, men det finnes da grenser!!

 

Jeg ser på mamma at hun er sliten, hun jobber mye, sliter litt med helsa og venter på operasjon. Hun er alltid positiv og det er aldri nei i hennes munn. Hun er favoritten til alle barnebarna, så når de blir passet så er det mamma som tar seg av alt.

Jeg har enda ikke hatt pass til minstemann som er 7 mnd.Rett og slett fordi jeg ikke får meg til å spørre. Mannen min og jeg har ikke hatt en` time alene sammen siden i våren 09. Det er ikke det at vi trenger så mye pass til ungene, men det er alltid godt med en kveld alene, eller noen timer sånn en gang i blant.

Jeg har hatt en vanskelig høst med kolikkbarn og mye som har skjedd med kroppen min etter fødsel, så jeg er rett og slett dønn sliten.

 

Broren min igår sa til mamma&pappa da han kom for å hente gutten sin som hadde sovett der og vært der hele helgen: jeg håper lillegull kan være her så mye som mulig fremover, sove over så mye som mulig også, så kona mi får litt avlastning!

Hun jobber ikke, men er hjemme med sønnen.De takket nei til barnehageplassen de fikk.

 

Jeg kjente at jeg ble helt på gråten. Jeg trenger da litt hjelp jeg også.men jeg ser at mamma er sliten og jeg vil ikke at hun skal føle det som en jobb å passe barna. Så jeg venter til de selv spør om å ha dem. Men det kan jeg jo se lenge etter, for de er jo fullbooket fremover.

 

Mamma sa høyt at hun snart måtte ha mine små også en natt, men det var det som om han ikke hørte, han bare fortsatte.

 

Jeg synes dette er veldig vanskelig. Jeg vet at det er foreldrene mine som må sette grensene, men mamma er en person som ikke tør si nei. da legger hun helle alle sine ting til side og passe unger og står på.

 

Jeg visste det ville bli slitsomt å få to tette, men jeg trodde ikke at mamma og pappa skulle bli så til de grader dratt i alle kanter.Spesielt ikke siden de andre søsknene mine har gode svigerfamilier som stiller opp. Også har jo kona hans sin egen mamma som hun kan få hjelp og avlastning av. Hun trenger ikke "ta" min mamma fra meg.

Jeg vet jeg høres sjalu ut, og det er jeg nok også.Mulig jeg høres barnslig ut også. Men det er mammaen min, og jeg kjenner henne så godt og ser at hun er sliten. og jeg er sliten, og jeg blir så irritert over at de ikke ser annet enn seg selv.

 

Huff, jeg hadde aldri trodd det skulle bli slik.

 

 

 

 

 

[hønemorTilTo]

litt surr i overskriften ser jeg. skulle stått hans sønn på 9 mnd! (så mage søsken, så mange å holde styr på

[rima]

Vet du, jeg synes du skulle ta deg en samtale med broren din. Be han se på foreldrene deres og spesielt deres mor som er sliten. Hun må få tid til å komme seg hun også. Det virker ikke som dette vil "gå over" av seg selv. Dersom han ikke forstår, kanskje du kan snakke med kona hans? Eller dine foreldre. Kanskje blir det noen misforståelser ut av dette, men dine foreldre må få puste de også, så det er jo mest for deres del.

Og de må vel til syvende og sist sette ned foten og prøve å fordele sin "tid til overs" på alle barnebarna. Alle har jo "krav på" å få se dem tenker jeg.

 

Håper ikke dette misforstås..)

[Draculababy]

Hei! Jeg kjenner meg litt igjen i innlegget ditt. Har også en lillebror som hele tiden plasserer sine to små hos mamma og pappa. Men de har i tillegg god hjelp av svigerforeldrene hans også. Han og samboeren er rett og slett bortskjemte og tar det for gitt at foreldrene skal stille opp både med pass på dagtid og nattestid. Jeg har omtrent helt sluttet med å be om pass til mine, føler at jeg ikke kan be om det siden hans barn omtrent bor hos mine foreldre ( jada, jeg overdrev litt der ). Nå er det ikke synd i meg for jeg har fantastiske svigerforeldre som stiller opp når det er behov for det og spesielt nå etter at vi fikk nr 3. Men jeg har jo veldig lyst at barna mine skal få være sammen med mormor og morfar uten at søskenbarna alltid er der. For en stund siden hentet mamma sønnen min i barnehagen for da hadde jeg en avtale som gjorde at jeg ikke rakk å hente han før stengetid. Men da måtte hun selvsagt hente fetteren og kusina også, så sønnen min gikk glipp av alenetiden da også. Jeg vet egentlig ikke om jeg har noe råd, hvis broren din er like bortskjemt som min, så er det i alle fall ikke noe vits i å snakke med han. Kanskje du kan prøve å snakke forsiktig med moren din. Forklar at akkurat nå er du veldig sliten, men at du er redd for å spørre henne om hjelp fordi du ser at hun har broren din sitt barn så ofte og at du er redd for å belaste henne. Det virker jo som hun syns hun ser for lite til dine barn i og med at hun sa til broren din at hun snart må ha dine små en natt også. Hvis du prater med henne så blir det kanskje lettere for henne å si nei til broren din? Er jo lov å håpe! Jeg syns faktisk ikke du er barnslig! Er vanskelig det der, og når du er så sliten blir det ikke akkurat bedre av å se broren din utnytte foreldrene deres på den måten. Ønsker deg lykke til og håper det ordner seg for deg. Beklager at jeg ikke hadde noen bedre råd å gi deg.

[alvesnuppa <3]

Uff, dette hørtes ut som en kinkik situasjon. Føler virkelig med deg! Men tror at det hadde vært best om dere hadde snakket sammen. Føler man at man har er problem, så hjelper det ikke å bære det inni seg. Da vokser det gjerne unødig. Spesielt når du ser moren din blir så sliten, og du vet hun ikke greier å si ifra selv, så setter hun nok stor pris på om du hadde snakket med broren eller svigerinnen din Skjønner at det ikke er særlig enkelt heller, da det fort kan oppstå konflikter. Nå kjenner jeg ikke til hvordan de er som personer, men mest sansynlig går det nok bedre enn kanskje det man forventer. Lykke til

[Lemonia]

Ser at jeg tenker annerledes enn andre her for etter min mening er dette faktisk ikke din sak. Jeg kjenner faktisk jeg blir litt oppgitt, for jeg misliker sterkt mennesker som skal blande seg inn i andres ting. Moren din er et voksent menneske og er i stand til å si nei hvis hun ikke vil sitte barnevakt. Om hun er dumsnill og tafatt og sier ja fordi hun ikke tør si nei, da er det faktisk hennes problem.

 

En annen ting er at det er vel ikke din sak å bedømme om andre trenger avlastning eller ikke. Er det ikke lov å være sliten eller trenge hjelp fordi man har bare ett barn og heller ikke jobber? Jeg synes heller ikke at den andre familien skal være mindre sammen med din mor fordi de har svigerfamilie, de skal ikke straffes fordi du tilfeldigvis bare har den ene familien. Det er faktisk ikke deres feil.

 

Jeg forstår at du også trenger litt fri og vil ha barnevakt, da må du faktisk si det til moren din og ikke forvente at de er tankelesere. Det er ikke din plass å kjefte på broren din fordi de bruker moren din som barnevakt, så lenge hun sier ja er det faktisk ikke noen måte å vite om hun egentlig vil eller ikke, dette må moren din ta ansvar for selv.

Du får heller "booke" tid hos moren og så får hun si i fra til broren din at hun ikke har tid den dagen for hun skal passe dine barn.

[Lemonia]

Er litt usikker på om jeg har tolket innlegget ditt feil, for overskriften passer ikke med innlegget. I overskrifte nevner du en ettåring, mens i innlegget sier du at barnet deres er bare 9 mnd? Har de to barn, er dette samme barn eller er 9 mndingen fellesbarn og ettåringen bare hennes?

 

Uansett synes jeg dette er noe du først og fremst må ta opp med moren din. Jeg synes heller ikke det er galt at moren din passer barnet hvis dette kun er din svigerinnes barn og ikke din brors barn. Har broren din en samboer med særkullsbarn er de like mye en del av familien som fellesbarn og skal behandles deretter.

[hønemorTilTo]

Alt er ikke så svart/hvitt som du skal ha det til.

Det er ikke bare bare å si rett ut hva man mener bestandig. Jeg pleier å si min mening og har aldri vært redd for det.Men når det kommer til saker som det her, så er det så vrient. man vil ikke såre noen.

 

Og jeg mener det er min sak når det gjelder min familie, det er min sak i alle høyeste grad.

 

Klart det er lov å være sliten om man bare har en og er hjemme. det husker jeg da godt selv at jeg var. Men uansett hvor sliten jeg er, så slutter jeg ikke å tenke på andre.Jeg slutter ikke å se etter og høre etter når andre nære personer også har mye å stri med for tiden.

 

Og det ER lettere med 4 besteforeldre, enn 2.Da har man større mulighet til hjelp.

 

Og hun som har en, burde kanskje tenke litt på hvordan jeg som har 2 har det, når hun bruker min mor som barnevakt hele tiden.

 

Jeg setter ikke bare ungene av hos mine foreldre og legger ut hvor sliten jeg er. Klart det er vanskelig å si nei til din egen sønn, det gjør hun ikke til en tafatt person. Men klart hun kunne vært mer tydelig på når det passet og ikke passet. Men det hører med til historien av det er min far som ofte sier ja, også er det mamma som får "jobben".

 

Jeg synes det er rett og slett egoistisk av dem å lempe av ungen der hele tiden. SELVOM hun er sliten så må hun da kunne legge sammen to og to og se at min mor har MYE å gjøre. Mamma spretter ikke opp å roper JA, når de spør, så det skal ikke så mye til for å forstå at hun ikke alltid er like begeistret. Og hun/han må kunne tenke det at de har mange andre barnebarn som også vil sove der, men at det blir vanskelig når de alltid har sitt barn der når mamma har fri fra jobben.

 

Nei, dette gidder jeg ikke sitte å forsvare. Det handler om å kunne se mennesker, andre enn bare seg selv, lese situasjoner og de ord som ikke alltid blir sagt.

 

Jeg ser at jeg er nødt til å snakke med både mamma og broren min.

 

Takk for hyggelige svar(bortsett fra den skarpe siste)

 

Takk for støttende svar fra dere andre:)

[Ooops I did it AGAIN]

Hm...er din yngste 5,5 mnd eller 7 mnd. Står begge deler i hovedinnlegget. Ikke at det har noe å si, men vet du, det er da opp til dine foreldre å si fra dersom det blir for mye for dem.

 

Selv har vi bare min familie her i byen og har kun dem å spørre om barnevakt. Så det blir ikke ofte. En kan ikke forvente av besteforeldre som jobber fulltid at de stiller opp hver gang.

 

De er ferdige med småbarn og skal kose seg med barnebarna. Og da får det bli på deres premisser:)

 

Vi får være glad vi faktisk har to besteforeldre som kan kose med gullene innimellom.

[magica og lille tryll ♡]

Vet du, jeg skjønner deg veldig godt jeg. Det at din bror "legger beslag" på foreldrene deres til enhver tid med barnepass uten tanke på at de kanskje trenger pause, eller muligens kunne tenkt seg og passe noen av de andre barnebarna sine. Og jeg syns ikke det er vesentlig hvem som trenger barnepass eller avlastning mest, men at ALLE barnebarna skal få like mye rett på å være hos bestemor og bestefar.

 

Og ja... det er vel kanskje opp til din mor og si ifra til din bror om at det kan bli mye, men det kan faktisk være veldig vanskelig og si nei også. Syns ikke det betyr at hun er tafatt, men at hun er veldig SNILL!

 

Hvis jeg hadde vært deg så tror jeg at jeg hadde tatt opp dette med din mor først og fremst. Det går jo ann å spørre om hun vil være barnevakt, men at du spør laaangt fram i tid.

 

Uansett hva du gjør, lykke til! )

[Studine mevik]

Jeg skal ikke si at jeg kan sette meg inn i situasjonen din, men hvis jeg hadde vært i en sånn situasjon ville jeg satt meg ned og pratet med alle sammen enten en og en eller samlet alle og tatt det opp. Man blir nok ikke populær hos alle sammen, men det kan jo tenkes at moren din vil sette pris på det spesielt hvis hun venter på en operasjon. Det er viktig å ha overskudd før en operasjon.

 

Noen mennesker tenker kun på seg selv og det virker som broren din er en av dem og moren din er nok en av dem som gjerne vil gjøre alle til lags og hadde nok ikke sagt nei til dere heller hvis dere hadde spurt om hjelp.

 

Håper det løser seg for dere og håper moren din får hvilt seg litt hun også