Gå til innhold

Dere som har ikke helt nordisk utseende barn...


Anbefalte innlegg

Skrevet

... Hva svarer dere vilt fremmede som spør om hvor faren kommer fra?

Da mener jeg fremmede som kommer bort til deg på busstoppet f.eks, uten at dere har hilst, kommet i prat eller hatt noen annen kontakt.

Jeg blir litt satt ut, synes det er ganske frekt!

 

En gang jeg ventet på bussen kom ei ung jente (ikke av de skarpeste) bort og sa: "Er sønnen din mulatt? Er faren afrikaner?"

Jeg svarte at nei det er han ikke- og trodde hun skulle gi seg...

Men neida! "Hvor kommer han fra da???"

 

Skulle gjerne hatt et svar klart da, á la "Et sted der folk har folkeskikk!"

Men vil ikke provosere heller, noen har bare ikke vett til å gi seg.

 

Var i barnebursdag i dag, visste seg at alle vi 3 som har barn med litt eksotisk utseende stadig blir spurt av fremmede om dette.

Er selvfølgelig noe annet dersom en kommer i prat med folk og spørsmålet kommer etter en stund.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg ble en gang spurt:

Oi (!) er HAN din ???

 

Hehe, jeg svarte:

"Nei, jeg fant han i en busk og tok han med meg"

 

Gutten min er riktignok halvt afrikansk, men tonefallet til dama var ikke direkte hyggelig.

Gjett om haka falt i gulvet da ;-) haha

Skrevet

Hva er det som er frekt med det egentlig? Vel, å kalle ungen mulatt er jeg enig i ikke er så pent, men folk er vel bare litt nysgjerrige ...

Skrevet

Ha ha ha den er notert, hvis jeg skulle få akkurat det spørsmålet!

 

HI

Skrevet

Jeg kjenner en som har adoptert en nydelig mørkhudet jente, hun fikk en gang spørsmålet om hvor faren var ifra, og da svarte hun enkelt og greit bare "vet ikke", for det gjorde hun jo ikke heller:)..

Skrevet

Nei, hos oss er det jeg som ikke har nordisk utseende.

Mannen er blond og har grønne øyne. Har ikke hørt om at noen har spurt ham om hvor moren til barnet er fra heller.

Skrevet

Du vet det finnes en del mennesker som er tilbakestående uten at det synes så godt utenpå. Må nesten bare unnskylde dem.

Alminnelig oppegående kan de ikke være, ihvertfall!

Skrevet

Vel, annie 22.46, har du et barn med ikke nordisk utseende?

Hvis du blir spurt i hytt og pine om det er ditt barn, om det er adoptert osv. av folk du ikke vet noe om, om de vil deg vel eller ikke, så må du gjerne si at det ikke er frekt. Hvis ikke var det ikke deg jeg henvendte meg til :-)

 

HI

Skrevet

Jeg har blitt spurt mange ganger om hvor min datter kommer fra. Siden hun har svart hår og brune øyne. Sier som det er. Hun er halvt tyrkisk. Å ferdig med den saken. Jeg bryr meg ikke om noen kommer å spør hvor min datter kommer fra. eneste jeg ikke har likt er at det sto 2 gutter ( skulle være tøffe) Å han ene spurte. er det er pakkis unge du har. Det kokte i meg. Nei hun er ikke det. Hun er Tyrkisk Å jeg spurte. Er du sørrunge? Han ble svart skyldig å gikk derfra med halen mellom bena.

 

Min datter kom hjem en dag for en stund siden og fortalte noe som hun og hennes venninnes familie var ganske morsomt. Dem hadde vært ute å spist. der hadde også venninnens tante vært. Min datter var brun og fin ( veldig brun etter vi hadde vært i tyrkia i 4 uker) Denne tanten spurte. hvor kommer du fra da. Å hun hadde spurt sakte og veldig tydelig. Hehe. Min datter svaert. Jeg kommer fra Norge jeg. Mama er norsk og pappa er tyrkisk. Denne tanten ble så flau og unnskyldte seg veldig. Hun syns det var så flaut at venninnen og min datter hade fått velge seg en dessert på hennes regning. Hehe

Skrevet

Sånn om det spørres på en ufin måte, altså ikke av den søte gamle tanta på trikkestoppet som ikke helt har fått med seg at "neger" er gått av moten og Sovjetunionen lagt ned, funker "Hakke peiling, jeg spurte ikke" greit. Sjelden med oppfølgingsspørsmål, liksom.

Skrevet

Jeg har etnisk-norsk barn. Vi ser ganske så helnorske ut begge to. Men har blitt velsignet med en nydelig jente som ser ut som om hun har andre aner. Gyllen i huden, svarte krøller, mørke-brune øyner osv. (Nei, jeg har ikke vært å kost meg hos naboen, hehe).. har blitt spurt flere ganger. Men har inntrykk av at det er mest sånn "hun var en fin, hvilken "blanding" er hun" spørmål.

Skrevet

Her er min halvt tyrkisk, men ingen kommenterer noe for han er veldig lys i huden og mørkblondt hår. Med brune øyne. Kan se at han har en litt olivenfarvet hud men ikke noe mer enn det.

 

Synes egentlig ikke det hadde vært så frekt heller jeg da, om det er tydelig at barnet er litt mer eksotisk så er det jo normalt med mixede forhold nå til dags. Men det kommer selvsagt an på hvordan man spør...

Skrevet

Takk, Pila! Den er notert til neste gang. Men synes også det er verdt å merke seg det du skriver om å se an den som spør. Særlig gamle mennesker kan lire av seg de mest hårreisende ting uten selv å være klar over det. Tror så gjerne min gamle bestemor kunne spurt en mor om faren til barnet var neger uten å mene det grann vondt med det.

Skrevet

De to eldste har mørke brune øyne og mørkt hår. Får stadig spørsmål om dette. Jeg svarer konsekvent at "faren er ikke norsk" (han er engelsk). Sjelden folk summer seg og spør hvor faren kommer fra, de blir litt satt ut av svaret mitt.

Skrevet

Ja den var fin pila :-)

Da har jeg et par svar som burde funke til de som er ufine.

Det er klart jeg ser an hvem som spør, jeg biter ikke hue av gamle damer heller. Bare blir litt perpleks når Hvermansen gir se til å spørre og grave.

 

Jeg spør da ikke folk med en skavank om hvordan de fikk den, ei heller de som er spesielt vakre om de er modell f.eks.

 

HI

Skrevet

HI, jeg tror ikke du kan bestemme hvem som skal svare og ikke på et åpent anonymforum, altså.

Det er temmelig barnslig å glefse sånn.

Skrevet

Har faktisk aldri opplevd at fremmede har vært ufin og spurt hvor faren kommer fra..

Skrevet

Jeg har to barn med samme, norske mann. Den ene er blond og blåøyd og ser skikkelig norsk ut. Men den andre er mørk i hud, hår og øyne og ser litt arabisk ut. Så har fått noen spørsmål av vilt fremmede:

"Hvor er faren fra?"

"Fana."

"Ja, men foreldrene hans da?"

"Karmøy."

 

Så holder de kjeft, hehe.

Skrevet

Da jeg var liten kom folk ofte bort og ville vite hvor jeg var fra. Spesielt ekkelt var det når jeg lekte i parken og fremmede voksne kom og spurte meg ut fordi de så jeg var alene.

 

-Er du norsk?

-Ja...

-Men mammaen din da, hun er vel ikke norsk?

-Joo...

-Pappa da? Er han ifra?

-Trøndelag...

-Men hvor kommer mamma fra da?

-Nord-Norge...

-Du er kanskje adoptert, du da?

-Nei...

-Å, jeg tror nok du er adoptert, jeg!

 

 

Jeg hadde langt blåsvart hår, og det var nok til at jeg fikk en masse spørsmål. Spesielt festlig var det med folk som ble fornærmet over at jeg ikke ville innrømme at jeg kom fra Korea/Japan....

 

Så fra et barns synspunkt; drit i å spørre.

Skrevet

Stilig! Kjenner ei dame som har 3 gutter med en afrikanskfødt mann. Da de var små fikk hun stadig spsm om hvor de var adoptert fra... Ble ganske lei av det, ja!

Skrevet

Det hendte mor ble spurt om hvor hun hadde fått meg fra. Hun ble bare stolt, hun, for hun syntes det var så flott at jeg var så mørk. Jeg har ikke spurt hva hun svarte, men hun var neppe sarkastisk.

 

Jeg ble spurt selv også, eller mine venninner ble spurt hvor jeg var fra, for kanskje jeg ikke kunne norsk. Men jeg hadde fått inn med morsmelka hvor flott det var å være mørk, så jeg tok det som komplimenter.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...