I dag oppdrar vi ikke barna lenger, vi finansierer dem.

[Joikaboll@]

Er det virkelig sant? Har det blitt slik? Er ikke barna verdt mer? Hvorfor?

 

[Gjest ->>-]

Hæ?

[Tøysetipp]

Jeg både oppdrar og finansierer. Hva mente du egentlig med innlegget? At vi 'kjøper' barna våre med gaver istedenfor tid?

[Joikaboll@]

Tøysetipp er inne på noe.

Før hadde barn respekt for voksne (tenker spes.. på elev-lærer situasjon) Det var så mye oppdragelse da jeg var liten, som er blåst bort med vinden.

Kan det være at vi finansierer barna i steden for å oppdra dem?

 

[Puncky med nr tre i magen]

jeg er ikke helt enig med deg egentlig. All forskning viser at vi bruker mye mer tid sammen med barna våre nå enn for 40 år siden, til tross for at de fleste mammaer gikk hjemme med barna for 40 år siden. Jeg mener at vi ser resultatet av forhandlingsgenerasjonen jeg. Vi forhandler med barna, lar de få ta del i avgjørelser som var utenkelig at barn før fikk ta del i. Barna er en del av familien på lik linje som voksne. Forhandlingsbarna skaper et problem i skolen fordi skolen ikke har endret seg i like stor grad som samfunnet har, da blir det konflikter.

[solstråle69]

Jeg tror det er mye sannhet i det, ja.

 

Men aldri i verden om du får særlig mange til å innrømme det. Eller se det i det hele tatt.

 

Sannheten kan være grusom.

[Joikaboll@]

Sannheten kan være grusom ja. Og jeg tror også fast og holdent at det ligger mye her.

[Puncky med nr tre i magen]

noen få kanskje, meg jeg er tror ikke det gjelder hovedandelen. Og det dreier seg ikke om å ikke ville innrømme altså, for her er ei som er alene med to barn og er på attføring, lever ikke fett med andre ord. Ikke snakk om å betale meg ut av noe her i huset. Men når jeg ser rundt meg så syns jeg ikke at det skjer med så mange jeg kjenner heller. Jeg kommer bare på ett par som ikke er særlig flinke til å gjøre noe med barna sine, men heller ikke de kjøper seg ut med ting og klær osv.

[Twintipp og himmelblå]

Ikke slik jeg ser det rundt omkring i vårt nærmiljø.

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men da vi vår små hadde vi både nintendo og andre duppeditter da også.

Slik jeg ser det idag er det svært mange fler som er på skøytebanen med barna sine, ute i skog og mark, på tur, i svømmehallen o.l. enn slik jeg så tidligere.

 

Klart kjøpekraften er sterkere, men det er også andre tider. Men, at det kompenserer for tiden med barna vil jeg si stikk motsatt.

 

Her er det ikke mye leker f,eks foruten bursdag og jul, men derimot er vi med på mye.. Ukentlig er vi på biblioteket, ute og aker, går tur, svømmer, kveldsturer med akebrett, baker osv.osv.

[Gjest ->>-]

Nei, det tror jeg ikke kan være. Jeg skjønner i det hele tatt ikke helt hva du spør om. Foreldre har da til alle tider finansiert sine barn så godt det lot seg gjøre. De har også oppdratt dem på den måten de anså best. At evnen til "finansiering" og måten man oppdrar på er i stadig endring, sier seg selv.

[ano`num *17.03.10*]

Tviler ikke jeg. De får seg jo så mye i dag.

 

Mange av barna i aldersgruppen til eldste (10år) vet ikke hva det vil si å ønske seg noe. Altså, virkelig ønske seg noe.

De bare sier at de vil ha/trenger, så dukker det opp. Det føles hvertfall slik.

 

Enkelte bare ødelegger for å få en nye også, i annen farge eller nyere modell. (Slik som DS eller mobil)

 

Tror ikke det er mange barn i dag som virkelig ønsker seg noe, og drømmer om det, gjennom presanganledning etter presanganledning uten å få det. De få som opplever det, gjør det som regel fordi foreldrene har tatt til fornuft et øyeblikk og innsett at barnet faktisk ikke trenger det. Da går barnet som regel lei før det egentlig rekker å skjønne at det ikke var et tap.

 

Heldigvis er ikke alle slik....

[prekæs]

Jeg finansierer ungene og kan godt finne på å gi gaver og kjøpe spontane ting bare fordi det gleder meg. Har en leveregel når det gjelder gaver og det er "å gi av glede" Tør påstå at ungene aldri maser og truer seg til ting de mener de trenger, og selv om de får endel er de veldig takknemlige for det de får. Det kommer vel muligens av at jeg har truffet sånn nogelunde med oppdragelsen, tror jeg.

De har vel også lært en god ting om penger. Og det er at det kan lønne seg å jobbe for pengene. Det på tross av at jeg godt kan skjemme dem bort med gaver. Kanskje de har fått med seg at jeg har jobbet for mine.

 

[2søtesmåh]

Men er det riktig og forhandle med barna? Er det til barnas beste at de får være med og bestemme fra de er bittesmå? Hva med den tryggheten som ligger i at mamma og pappa bestemmer? At noen voksne sier at dette er best og gjøre, hvis ikke KAN det gå galt? ER ikke det en trygghet? Jeg tror at barn har godt av å bli hørt, men at det ikke er sundt at de skal få bestemme for mye...FOr det første så bli de for vant til at "alt de sier er riktig";- og "de vet best selv"....for det andre så er det ofte en usikkerhet i det og velge selv..Velger man riktig osv osv...Og jeg tror det kan være for mye ofrlangt av et lite barn og ta mange avgjøresler selv..

 

ER det ikke litt av det å være barn at man ikke kan gjøre hva man vil hele tiden, samtidig som at man heller ikke har noe ansvar og bekymringer..Etterhver som man får mer frihet, så kommer kravet om å vise ansvar..Jo mer man får være med på å bestemme, jo mer må man bevise at man kan ta ansvar for?

 

Hos oss bestemmer vi voksne 100% fra starten av..Hun på seks kan i visse tilfeller få "forhandle" seg til uliek ting, men da bir det et gode i bytte mot et "ansvar"...Da kan det være at hun skal få spille litt DS hver dag, men da må hun til gjengjeld lese for meg (lestrening) 1/2t hver dag, og hun må legge seg UTEN og diskutere...EN kveld med protest mot å legge seg, og hele DS.spillinga må reforhandles..Da har hun ikke holdt hva hun lovet og ikke vist seg ansvarsfull nok....

 

 

Eller hun kan få bestemme HVA hun skal ha på seg når vi skal på tur, og da er det IKKE lov å klage om det blir for varmt/kaldt for henne.... (ved tilfeller vi ser det blir for lite, tar vi jo med mer så hun ikke skla bli kald og fryse..)

 

Nei, barn må få være barn og i det ligger også det å slippe og ta store valg..Man ser jo i ettertid hvor mye frihet som ligger i at andre tar avgjørelser for en selv......

 

 

[Puncky med nr tre i magen]

Jeg forsvarer ikke det poenget at barn for lov til å forhandle til det ekstreme, mer konstanterer det faktum. Vi har forskjellige grenser her, og jeg er ikke så streng som det du er, likevel vil jeg påstå at jeg ikke kjøper meg fri fra tid med barna. De får lov til å bestemme hvilken lue de skal ha på seg, ikke OM de skal ha lue f.eks.

 

Det at barna får være en del av familiens anliggende er ikke det samme som at de bestemmer. Vi kan f.eks. bestemme at nå skal vi pusse opp barnerommet, så kan de komme med forslag på farger/tema, også er det vi (og lommeboka kanskje..) som bestemmer utfallet. Cluet er jo å la barna få valg mellom få elementer som vi som voksne anser som trygt og greit.

[blomsterpiken<3]

Der tror jeg virkelig du traff spikeren på hodet! Godt formulert.

[Gjest]

Man skal da baade finansiere og oppdra hvis man gjoer jobben sin som forelder, det sier seg selv. Men det er jo ikke rart at oppdragelse i dag er noe helt annet enn da vi var smaa, for samfunnet er helt annerledes De jeg kjenner oppdrar barna sine, men kanskje ikke paa en slik maate laerere av den gamle skole helst skulle sett.

[Gjest]

Snakk for deg selv, jeg både oppdrar og finansierer mine barn.

[Gjest thricane]

hvorfor tror du det?

 

jeg bruker akkurat like mye tid og energi på mine barn, som min mamma brukte på meg, som min mormor brukte på mamma. de betyr like mye for meg, som jeg betydde for mamma, som mamma betydde for mormor. vi har alle hatt våre våkennetter, bekymringer når barna har vært syke, turer til legen, trassutbrudd og tannfrembrudd, såre rumper og skolestart. de fleste av oss setter barna foran alt, både de med lite og de med mye penger på bok.

 

så nei, det der tror jeg ikke er sant.

 

 

 

 

[neste*gang]

yeah det er nå virkelig sant syns jeg.

 

hadde jeg fått 1/10 del av det alle barna får i dag både av leker, opplevelser og reiser klær da hadde jeg vært mye mye mer bortskjemt jeg og.

 

men jeg tror ved å bli sendt ut kl 9 om morgenen (etter eget ønske) og prøve å finne andre unger og leke med og finne på noe å leke og lage noe selv uten å ha foreldrene i hælene så fikk jeg en god barndom likevel. Jeg hadde klart meg mye bedre på en øde øy enn sønnen min

[Gjest ->>-]

Så du oppdrar ikke barnet ditt?

[solstråle69]

Hvor mange prosent av oppdragelsen mener du foreldrene står for, pila? Kontra barnehagen feks?

[solstråle69]

He, he... Litt usikker på hvor mange av dagens unge som ville klart seg på en øde øy, gitt. :-)

 

Tenk å klatre opp i trærne for å hente en kokosnøtt - uten hjelm!! :-))

[Tommage♀♂]

Ikke noe problem det, så lenge de sørger for at det ligger EU-godkjent sand under treet! ;p

 

Jeg er litt enig med HI jeg, og ikke bare i at vi finansierer dem som barn. Virker som at det er veldig mange som setter av en tusenlapp i mnd fra barnet er født, som de skal få når de blir voksne. Altså blir de finanisert da også, ved å få flere hundretusen på bok. Dette skal nok gå til hus etc, men likevel...

 

Skal neste generasjon spare til den generasjonen etter dem, og de til dem som kommer etter dem igjen? Hva med å jobbe for egne penger, og bruke det man har?

 

Vi er alt for materialistiske i dag. Ikke alle, men de fleste.