Ikke rart at vi blir kalt bomullsgenrasjon!

[Anonym bruker]

Stakkars barna vår! De får ikke prøvd seg på verden, vi syr puter under armene på de og passer på at de ikke slår seg. Ingen andre enn mor og kanskje far har lov til å se på og bli kjent med ungene, de kan jo få seprasksjonsangst av å være fra mor i to timer.

Ikke rart at mange faller utenfor og ikke klarer eller takle motgang når de begynner på skolen og må klare seg litt selv og det å bli satt krav til. Begynner og tro at vi kommer til oppdra en en stor generasjon med taper og psykisk syke mennesker fordi vi skal beskytte og trå opp veien før de og ikke lar de prøve seg selv med veiledning fra oss foreldre.

 

Ja jeg vet at det er mye skrivefeil her. Har store problemer med setningsbygging og orddeling. Men har høyskoleutdanning for det.

[Anonym bruker]

Jahaaa... Et barn på under 1 år har faktisk ikke noe behov for å sove borte hjemmefra. Det er forskning og ikke noen andre som har bestemt det liksom.. De som påstår man får separasjonsangst av det har faktisk feil.. Jeg vet om ei jente på 5 år, hun blir sendt til barnevakt omtrent annenhver helg. Hun har fremdeles separasjonsangst. Hun aner ikke om hun får være sammen med mamma og pappa i helga eller hva som skjer..

Takle motgang det gjør man så lenge man har fått nok kjærlighet og støtte hjemmefra. Det handler ikke om at man ble satt bort til barnepike fra 6 ukers alder.

 

Dagens mødre er en gjeng egoister som faktisk driter i barnets beste, men satser på at det går bra fordi de er totalt avhengig av å pleie seg selv. Skammelig.

[Anonym bruker]

Helt enig med deg! Forstår ikke hvordan vi overlevde jeg som syklet uten hjelm, klatret i trær, husket uten EU godkjent sand under husken. Jeg har latt sønnen min tilbringe en hel dag sammen med bestemor FLERE ganger, Selv om jeg har permisjon! Hva slags mor er jeg da??? Uff a meg!

[Anonym bruker]

Enig med deg, HI.

Og anonym 19:57 - hvor kommer "overnatting ved seks ukers alder" fra? Hva har det med HIs innlegg å gjøre?

 

Foreldre i dag bruker mer tid på barna enn de NOENSINNE tidligere har gjort.

[Anonym bruker]

Enig med deg HI! Det er viktig å vise og gi kjærlighet, men er ikke noe poeng å gjøre barna bjørnetjenester.

[Anonym bruker]

Jeg tror heller ikke det er noen sammenheng med mors- og farskjærlighet og tilstedeværelse og separasjonsangst. Jeg var hjemme med mammaen min til jeg var fire, jeg (mammaen min har en jobb hvor det er mulig) og hadde en så trygg og fin barndom atte. Men å sove over hos andre gjorde jeg ikke før jeg var 7-8. Jeg heller skjønner ikke hvorfor barn skal måtte kunne gjøre det, om det er ikke foreldrenes ønske å ha en kveld og natt eller ei helg alene.

 

Bare tull at man blir psykisk sjuk av å oppleve trygghet hos foreldrene sine: Det henger jo ikke sammen... Pappaen min er psykolog og har jobbet en del med barn, og sier blant annet at det man gjør når man for eksempel trøster smp barn som gråter, bysser dem og tar dem opp, er å hjelpe dem å selv opprette en følelse av trygghet. Mennesker har ingen "innebygd funksjon" som gjør dem trygg på verden rundt seg, dette må læres, og det er det foreldrene gjør ved å gi barnet trygge rammer for utforskning av omverdenen.