Barslestiden...Ytterpunkter mellom førstemann og andremann!

[Lykke ღprins&prinsesseღ]

Jeg går i en evig forelskelsesrus!

Jenta vår har nå blitt 1 mnd, og alt er liksom så enkelt og harmonisk! Hun har ikke hatt noe magetrøbbel og sover nesten hele natta, og er rolig ellers om dagene. Ammingen går også som smurt! Og mammaen er opplagt og "fresh"...

 

Fra før har vi en gutt på 3 år. Når han kom til verden fikk jeg en fødselsdepresjon, hadde lenge dødsangst og hverdagen var vanskelig! Ammingen gikk til h**vette p.g.a stramt tungebånd og han var stortsett urolig fra morgen til kveld. Når han endelig sovnet ventet jeg urolig på at han skulle våkne, for da ble alt et ork! Hadde null kontroll over min nye tilværelse...

 

Er det flere som har opplevd så stor forskjell på sinnstilstanden etter fødselen av første- og andremann?? Denne gangen vurderer jeg nesten å få en til ganske snart...Fordi å få barn er jo det beste man kan oppleve!! Dette var absolutt ikke i tankene min etter førstemann

 

Må tilføye at jeg elsker både gutten og jenta like mye, men barlsestiden med førstemann var så utrolig tøff! Regner med at det er fordi man er proppfull av ukjente hormoner og følelser, og usikkerhet??

 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget...Men det er artig å ta opp forskjellig tema! Hvordan har dere andre nybakte mødre det for tiden da?

[_Løvemamma_]

Så snodig at det kan oppleves så forskjellig, og så flott at det går bedre for deg denne gangen

 

Jeg hadde et svangerskap som føltes evig, siden jeg ble sykemeldt i 2 mnd pga bekkenløsning. Hadde mye vondt og følte meg veldig isolert. For å ikke gå på en kjempesmell etter fødselen forberedte jeg meg mentalt på at det ville bli lite søvn, mye skriking og frustrasjon, ammeproblemer og you name it. Dessuten sa jeg klart ifra til min kjære at om han ville ha mer enn ett barn så fikk han skaffe resten selv.

Men vi har hatt en aldeles fantastisk barseltid! Ammingen har gått som en drøm, hun sover godt om natten og våkner bare for mat, er blid og har tilogmed begynt å le Bekkenet mitt er friskt, og jeg kan endelig vaske og rydde i huset, gå turer med vesla og komme meg ut i verden å være sosial. Kan tilogmed begynne å trene igjen snart!

Det er merkelig så fort man glemmer, har allerede begynt å fundre på om det kanskje hadde vært fint med to ganske tette

[Lykke ღprins&prinsesseღ]

Ja, er det ikke hærlig du??

 

Det er deilig å bli ferdig med svangerskap og plager...Nå kan man leve som før (nesten) og det er så deilig å dra ut på turer, trim, kafe og diverse med babyen! Om et par uker blir det vel babysvømming også, det gleder jeg meg masse til!!

 

Pappaen ville jo egentlig bare ha 2 barn, men om noen mnd må jeg nesten høre med han om vi ikke skal hoppe i høyet og prøve på en til...hehe

[Romeren]

Gutten er en drøm! Har rundet 2 måneder nå, og bare smiler og pludrer. Når han gråter føler jeg nesten alltid at jeg vet hvorfor, og gråten går raskt å stille. Så har en drømmebarseltid! Og koser meg stort over å være mamma!

 

Men på tross av et greit svangerskap og en utrolig grei gutt, har jeg ikke særlig lyst på to tette. Tror kanskje jeg har fått meg en aldri så bitteliten fødselsangst, selv om fødselen var relativt ukomplisert. (Bare veldig lang og litt rotete. Egentlig skylder jeg litt på den ene jordmora jeg hadde, som jeg ikke følte var så innmari støttende når jeg trengte det mest... Litt surt!)

[Lykke ღprins&prinsesseღ]

Huff! Ikke godt når fødselen blir så knotete...Og i tillegg en fraværende JM! Som førstegangsfødene trenger man kanskje litt ekstra oppfølging og støtte! Man har jo ingen peiling på hva som "foregår"....

 

Kan jo slenge på at fødselen min var utrolig grei og fin! En hærlig opplevelse! Så det kan jo forklare den raske lysten på enda en baby

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Godt å høre at barselstid nr. 2 kan bli så harmonisk og fin selv om ikke den første var det. Min lille pode er straks 2 mnd, og jeg kjenner meg nok mye mer igjen i det du forteller om det første barnet. Her har det stort sett gått i skriking og minimalt med søvn fra dag en. Skjønte lite av at enkelte valgte å få mer enn ett barn, hehe. Men nå begynner det å gå litt bedre, kolikken er ikke like ille og det hender t.o.m. at han både sover dupp og kan ligge og pludre i opptil flere minutter uten å hylskrike. Himmel! Da er alt glemt og morshjertet svulmer igjen... Kan faktisk hende vi med tid og stunder vurderer en til :-)

 

Kos deg videre :-)

[tobylina]

Hos oss har det vært motsatt.Dattera mi, vår førstefødte har vært en engel siden hun var født, er nå 2 år og 3 mnd og er fortsatt en engel. Hun sover når vi vil (nesten), er snill, morsom og søt.Alle sa at det delvis var min fortjeneste fordi jeg var så rolig osv. Nå har gutten vår kommet og han er heldigvis blitt 6 mnd. Han har vært vanskelig fra dag 3...! Vanskelig å legge om kvelden, våkner på natta, griner, skal ha pupp x flere om natta. I natt våknet han 02.30 og var våken, men trøtt til kl 04 da han sovnet i senga mi. Han har jo selvsagt fått samme kjærlighet som sin søster, men det blir sikkert annerledes når han er vanskelig. Da blir lunta kort, spesielt om natta og det går jo utover han. Dattera mi som alltid var snill og sov natta rundt slapp jo unna det. Så det blir på en måte en ond sirkel med han. Heldigvis er sønnen min rolig på dagen, men krever jo sitt som alle 6 mnd babyer gjør. Gleder meg bare til han begynner i barnehage for da blir det sikkert mer rutine på ting .-). Psykisk har jeg det bra både nå og da, så der kan jeg ikke si så mye. Ja ja sånn går nå dagane!

[Sarah & Marcus mamma]

hehe, det er rart ja...;-)

 

jenta mi er snart 3 år... svangerskapet var uten problemer...

men jeg hadde depresjoner, slet med ammingen, hun våknet hver time hele nettene... måtte vugges i søvn... mannen min sov på annet soverom i 6 mnd... og jeg var totalt utslitt... fikke ikke påvist noe kolikk.. kom jo ikke på det... trodde det var slik... men kan jo tyde på at det var noe der... men uansett sovingen har jo vert et mareritt helt til hun ble 2 år..

 

nå har jeg fått en gutt... 3 mnd nå... svangerskapet var litt tungt, mye kvalme og vond rygg.... attpåtil fikk jeg på vist kreft i livmorhalsen så jeg måtte operere med engang... i bergen, (bor i stavanger)

men det gikk fint;-)

gutten er en drøm!

sover godt.... økter på 3-4-5 timer om gangen om natta... og i natt sov han faktisk fra 23-7... helt utrolig...

på dagen sover han litt dårligere... blir litt powernaps... hehe..

men det gjør ingenting... han er blid og fornøyd....;-)

 

eneste må være at han nekter å sove i egen seng... slik som søsteren.. men det får så være.. får ta opp kampen når jeg skal avvenne han nattmåltidene...

 

jeg er opplagt og blid;-) selvom det er utrolig mye å gjøre med 2 barn..

 

jeg har 2,5 år mellom mine.... og tenkte å ha lang tid mellom neste.. men kanskje ikke?

 

kanskje eg har fått en gutt med godt sovehjerte? BANK I BORDET sier jeg... for sikkerhetsskyld...

 

jeg som sa til alle at jeg sikker kom til å gå lei permisjon denne gang også.... sist lengtet jeg så til jobb... men det var nok fordi hun var så vanskelig... denne gang nyter jeg det faktisk... enn så lenge da;_)