Definisjonen på "å ha et liv"...

[Anonym bruker]

Jeg må si jeg er rystet over enkeltes holdning.. Hvorfor er det sånn at hvis man ikke drar på ferie uten barn, drar ut flere ganger i måneden på fylla eller kjærestehelg så har man ikke noe liv?

 

For MEG så er livet mitt ungen min! Jeg kan selvsagt finne på ting med venner etter at hun har lagt seg, men den lille tiden etter barnehagen og i helgene er jo selvsagt hennes! Noe annet ville vært snodig i MIN verden..

Så hvorfor har man et stusselig liv når man velger å bygge tradisjoner og ha helger/ferier sammen med barnet sitt?

[Anonym bruker]

Signerer deg:)

 

Ser ikke noe galt i å ta en sjelden "slapp av tur" med mannen sin en helg.. Men hovedsaklig handler ferie og fritid om familien:)

[Ugl@]

Folk må gjerne leve det livet de selv ønsker, så lenge det ikke går utover barna deres i den grad at det blir en situasjon som gjør det til en aktuell barnevernsak.

 

Jeg tilbringer ca 48 av av 52 helger i året sammen med barna mine, det virker å være nok både for dem og for meg ;-) Om jeg og mannen tar oss en kveld eller to med gode venner alene så går ikke dette utover noen. Det går heller ikke utover barna om mannen og jeg har oss et par kjærestehelger og dyrker forholdet litt ekstra. Jeg tror faktisk de nyter godt av at vi pleier forholdet slik at sjansen for at de skal få vokse opp med foreldre som ivaretar ekteskapet sitt og kansje også kan pleie det såpass at de kan passe barnebarn sammen senere når den tid kommer, slik foreldrene våre nå gjør, med glede og til barnas glede.

[Anonym bruker]

Jeg er så enig med HI.

Har også lagt merke til dette utsagnet en rekke ganger, og det virker på mange at det å prioritere familien framfor festing vil si at man ikke har et liv i det hele tatt. For oss, min mann og jeg, er familien vår livet vårt. Vi er vel ute en 3-4 ganger i året, han kanskje mere med jobben, men bortsett fra det er helgene forbeholdt barna.

Det er godt å kunne dra på kino av og til, eller kunne få dra på en spesiell anledning som par... Men synes det blir feil å priorietere slik at utelivet overgår familielivet. Må være surt å ha foreldre som er fyllesyke når de står opp i helgene, og ikke orker å gjøre noe spesielt med barna.

[Ugl@]

MÅ man henge seg så mye opp i at andre mener man "ikke har et liv" da? Får støtt høre det vi også, selv om vi faktisk har vår tid alene. Feks prioriterer mannen og jeg ofte å bare være hjemme alene når barna er hos besteforeldrene. Kan like gjerne kose oss alene hjemme, slappe av. Om andre da mener vi er kjedelige og "mangler et liv" så må de gjerne tenke det.

 

Fyllesyke foreldre er noe alle barn bør slippe å ha som normal søndags"hygge" ;-)