Finnes det folk som ALDRI baksnakker andre?

[Anonym bruker]

De har jeg enda til gode å møte.. det er bare enkelte få menn som ikke baksnakker etter min erfaring.

[Anonym bruker]

alle baksnakker men i forskjellig grad vil jeg tro !

[Anonym bruker]

Med baksnakking menes det å prate nedsettende, stygt, negativt osv om en som ikke er tilstede. Det gjør jeg ikke. Jeg kan derimot godt prate om folk som ikke er der.

[Anonym bruker]

Alle hyler om at baksnakking er så fælt, likevel baksnakker jo de fleste selv..

[Gjest]

Det sier veldig mye om din omgangskrets. Jeg baksnakker ikke. Jeg har mer sennende ting å snakke om enn hva jeg synes er negativt om andre...Det må da kunne gå an å snakke med folk i stedet for å snakke bak ryggen deres?

[Anonym bruker]

Det er ikke "stygg baksnakking" jeg mener, men mer litt klaging på småting hos andre.

[Anonym bruker]

Jeg har ei venninne som ikke gjør det.

Jeg prøver, men er folk idioter så må jeg ofte dele det med noen.

[Anonym bruker]

Er vokst opp på "bygda" og der er det MYE baksnakking!

[Anonym bruker]

Moren min gjør faktisk aldri det. Hun sier aldri noe om noen for å snakke stygt, bare dersom det er noe hun bekymre seg for eller liknende. Ser alltid saken fra to sider. Hun er det mest fantastiske mennesket jeg kjenner, helt blottet for skadefryd. Skulle veldig gjerne ha vært som henne, men er nok ikke det, selv om jeg prøver ganske mye.

[Anonym bruker]

Dere som sier dere aldri baksnakker, har dere aldri:

 

- Snakket negativt om noen dere kjenner, om kjendiser, lærere, kollegaer, foreldre, venner, søsken osv?

- Sagt noe til andre hvis det plager deg at noen bryter avtaler, virker deprimert, drikker for mye, har teit kjæreste eller hva det måtte være?

 

Da skulle jeg gjerne møtt deg!

[Anonym bruker]

På hvilken måte kan det kalles baksnakking å uttykke bekymring for noen man er redd ikke har det så bra?

 

Jeg har en regel, jeg sier aldri noe om noen dersom jeg ikke også kan si det direkte til vedkommende.

[Anonym bruker]

Trodde baksnakking var å si noe bak ryggen til noen istedenfor ansikt til ansikt jeg..Hva med hvis en er frustrert over noe og lufter det med andre istedenfor med vedkommende? Uten å skrive noe stygt om personen i den forstand..

[Anonym bruker]

La meg si at en føler en har vokst fra en venninne, og lufter det med en annen venninne? Uten å slenge dritt. Er det baksnakking??

[Anonym bruker]

Ja. Og de er kjedelige.

[Cat.68]

Dette kommer vel an på hvordan man definerer baksnakking. Alle snakker jo om andre mennesker, det er vel måten man snakker om andre på som vil defienere om det er baksnakking det er snakk om eller bare en en del av et naturlig samtaletema.

 

Å snakke negativt om en person som ikke er tilstede trenger ikke i mine øyne å være baksnakking, men kan også være et utfall av frustrasjon, eller behov for å slippe ut litt damp, men som ikke er av så alvorlig karaktær at man gidder å ta en konflikt med den den gjelder og derved sier det rett ut til dem man er irritert, sur, gretten osv på..

 

Men hvis man konstant snakker nedsettende om andre personer for å fremheve seg selv, samt sitter med sensasjonsstore øyne og villig vekk deler alt om alle man noensinne noengang har hørt noe om,da er det negativ baksnakking som ikke hører hjemme noe sted.

[Anonym bruker]

Store mennesker snakker om ideer, vanlige mennesker snakker om ting, små, små mennesker snakker om mennesker.

[prekæs]

Ikke så mye og svært sjelden på nett. Har en veldig tendens til å sette kroniske baksnakkere i bås, og i noen tilfeller tenker jeg også at det er "merkelig" at "alle" er i mot nettopp baksnakkeren.

[Cat.68]

anonym, 13.47. Det synes jeg er en god regel. )

[Anonym bruker]

Tror kroniske baksnakkere sliter med mindreverdskomplekser og misunnelse selv.. eller de har ikke noe annet å snakke om.

[KaMa]

Ja, det finnes mennesker som aldri baksnakker andre.

 

Selv har jeg lite omgang med folk som baksnakker og opplever i liten grad dilemmaet.

[Anonym bruker]

Jeg har også tilgode å møte noen som ikke baksnakker. Men det er forskjellige grader av baksnakking.

Noen er mester på å finne negative ting å si om andre, mens andre forteller ting som er mer berettiget.

Noen baksnakker uten å være diskre. De snakker dritt bak ryggen på folk uten å tenke over hvem de snakker til. Mens andre bare forteller det til sine nærmeste venner, innenfor husets 4 vegger.

 

Jeg tror det er helt menneskelig å baksnakke litt. Alle har vi behov for å slarve litt.

 

Men jeg har ei venninne som baksnakker absolutt alle, derfor vet jeg at hun helt sikkert baksnakker meg også. Samtidig vet jeg at hun snakker dritt om alle fordi hun har dårlig selvtillit. Hun finner ALLTID noe negativt å si om personer, eller hvordan de gjør ting eller ikke gjør ting. Utrolig slitsomt.

 

Samtidig syns jeg det er kjedelig med folk som aldri kan baksnakke litt.

Hvis baksnakkinga ikke blir til noe ondt og for å sverte noen, så syns jeg ikke det gjør så mye.

[Anonym bruker]

Jeg mener også det er forskjellig grad av baksnakking, alt fra stygt snakk og drittslenging til mer uskyldig diskutering om bekymringer o.l.

 

Det verste er når folk snakker dritt om andres utseende (den og den er stygg og feit, kan ikke fatte at hun har type-baksnakking), eller når noen sier direkte usanne ting om andre, eller henger dem ut. Uskyldig baksnakking er ikke på dette planet.

 

Det gjør ikke meg noe at noen snakker om meg hvis det er berettiget, som feks at de blir irritert hvis jeg bryter avtaler e.l, men ondsinnet drittslenging hører fjortisperioden til og helst ikke det engang.

[Anonym bruker]

Nei, men det finnes de som aldri baksnakker av ondskap og for å gjøre seg selv intressante.

:-)

 

Jeg baksnakker lite, men ja..litt baksnakker jeg også skal jeg innrømme, men det er aldri av onskap eller for å fråtse i andres elendighet. Men noen ganger må jeg snakke om noen som gjør meg frustrert, sinna, trist, skuffa, eller som jeg feks er bekymra for.