2 åring i timeout?

["spire nr 2 i magen"]

hva syns dere. begynner å lure om jeg skal starte med det.

 

de gangene hun får nei blir hun bare enda mer ulydig.

[~sjiraff~]

Jeg synes det høres tidlig ut. Men så har også jeg en toåring som antageligvis ikke hadde skjønt greia (dårlig språk).

[Knøttefrøken]

jeg gir timeout til min 2 åring, og det funker det. Men han sitter ikke der så veldig lenge. bare litt, også snakker vi sammen om hva som skjedde og forteller at det er ikke lov, da blir mamma lei seg eller liknende...

[Lillesnuppis]

Jeg hadde time oyt på min datter da hun var på den alderen. Hun satt der i ca 5 min di gangene hun fikk det. Til hun roet seg.

[lengter daler ned i skjul...]

ja vi begynte ved 2 års alder, han er 2,5 år nå. en liten timeout på et sted i samme rom som vi er, de skal visst ikke inn på et annet rom å håndtere de store følelsene sine helt alene når de er så små... eller ihvertfall sa helsesøsteren det til oss når våres hadde raserianfall. men han blir satt litt avsides med klar beskjed om at han kan sitte der til han er rolig og slutter å skrike.

[trebarnsmamma84]

eg har time out på min 2-åring

[bever]

Vi gjorde det. Fungerte etter hensikt; hun roet seg ned og vi fikk tydelig fram at dette ikke er godkjent oppførsel. Det viktige her og i all oppdragelse er vel det konsekvente i det. Det gikk ikke lenge før det holdt med advarselen.

[Gjest]

Vi bruker det på gutten vår. Har en puff han må sitte på. Vi er der sammen med han og teller til 30. Dersom han er rolig etter det går vi tilbake til utgangspunktet, hvis han fortsatt raser teller vi til 30 en gang til.

Fungerer greit her i huset - ofte holder det å spørre om han skal sitte på puffen, så korrigerer han oppførselen sin.

[solfrøken-♂♂♂]

Vi begynte med det i 3 års alderen... hadde nok ikke begynt før... =)

[Pirkeanonym]

Vi begynte i 2 årsalderen her. Det fungerer veldig fint.

[fjollefrua]

vi har begynt... elller vi kaller det "skammekrok" vi da... hehe.

Og som en over her sier, hvis han gjør noe pøbelstreker som han vet han ikke får lov til så spør vi om han vil sitte i skammekroken... det holder som regel og da slutter han med uønsket adferd med en gang...

De gangene han ikke slutter, eller hvis han har gjort noe forferdelig som han ikke får lov til så ber vi han gp dit selv og tenke over hva han har gjort... Da tusler han som regel bort, setter seg ned og begynner å sutre litt for seg selv... Etter noen minutter går vi bort, forklarer hvorfor og så blir vi venner igjen...