2-åringen vår står opp hele tiden...

[Anettemor82]

Gutten vår som nettopp har blitt to år ligger i vanlig seng. Det gikk veldig fint i begynnelsen. Han stod ikke opp etter at vi hadde lagt han for kvelden, men nå kan han komme sikkert 20 ganger før han roer seg. Dersom han er helt stuptrøtt kommer han ikke, men alltid ellers. Vi sier de første gangene at nå er det natt og at han må sove. så følger vi han inn i sengen, brøyer på dynen og kysser han i pannen. De neste gangene sier vi ingenting, men gjør de andre tingene. Dvs "supernanny- metoden". Det virker som om han synes det er en lek for han smiler så fint hver gang og skjønner at han skal i seng igjen. På supernanny gir ungene seg etter noen ganger (er det juks på tv? ), mens her virker ikke som om det nytter,..

Når han først sovner sover han fint til neste dag ca. 6.30

 

Noen med erfaringer og tips?

[Anonym bruker]

 

Vår 2-åring har også drevet med dette i det siste, men hun hyler og skriker av sinne hver gang jeg går ut av rommet igjen. Så det har alltid endt med at jeg ble stående inne på rommet til hun sovnet, men det er ikke en løsning jeg er så veldig interessert i (har dessuten større barn som også skal ordnes for natten).. I går bestemte jeg meg for å ta opp kampen på nytt, og vi hadde sikkert 15 runder der hun sto opp og jeg fulgte henne tilbake før hun endelig sovnet i sengen sin - alene. Veldig slitsomt, hun var meget sinna. I kveld sovnet hun med en gang uten å stå opp, men hun var nok utslitt fra i går, så det er vel ikke siste gang.

 

Men siden gutten din synes å tro det er en lek, så er dere kanskje litt for hyggelige igjennom prosessen? Ikke at man skal være veldig streng, men vise bestemt at det ikke er greit å stå opp igjen, og bare legge dem ned og si kort godnatt?

 

Virker som om det er mange som strever med soving i denne alderen...

[Anettemor82]

ja, jeg vet ikke. Jeg føler jo at jeg er bestemt med han. jeg snakker ikke med han og legger han bare opp i sengen uten å si noe de neste gangene. *Ser strengt på han. Men det kan jo være at han " vet" jeg er den "snilleste" og tenker at han skal klare å overtale meg. var en gang jeg sprakk nemlig å brast ut i latter da han stod der med den skjønneste smilet.hehe. ikke alltid like lett. men det er vel kanskje bare alderen som du sier. Jeg har også et barn til som skal ha oppmerksomhet og stell (3 mnd)