dritt venninde

[Anonym bruker]

eg er så sint....min aller beste vennine igjennom alle år har svikta totalt.....i går traff eg moren hennar på butikken (mammaen til vennina mi har vert min reserve mamma ialle år) hun hilste ikke en gang...vi som alltid har hatt et hjertelig forhold....

 

hele familien til vennina mi har frosset meg totalt ut...etter så manegn år med så magen gode minner....

 

eg er så lei meg... treffer ofte på familien hennar og det er isfront...har prøvd å snakke med vennina mi,men det er snakk om total personlighets forandring....trur det er noe psykisk som ligger bak....

 

og eg savner henne så mye....og enkelte tidspungt i livet er det tøffere enn andre å ikke ha en å ringe til og som en kan prate om alt mulig med....

 

hun har vert der siden sandkassa....og eg føler eg har mistet min eneste søster....

[Anonym bruker]

why????

[Anonym bruker]

Hva skjedde?

[Anonym bruker]

total personlighets forandring fra det veldig veldig gode til det veldig,veldig vonde og fæle missforståelser...

 

 

[Anonym bruker]

Det må jo være en grunn til at mennesker som praktisk talt er familie ikke vil snakke med deg. Jeg vet ikke om det er en god grunn, men noe må jo ha skjedd? Hvis det er noe psykisk som ligger bak, er det jo litt rart om det gjelder hele familien...

Det er litt vanskelig å hjelpe deg uten mer info... Uansett er det vondt å bli utestengt.

[Anonym bruker]

dyttdytt

[Anonym bruker]

info:

 

 

 

vi giftet oss nesten sammtidig,men hun vart veldig sint fordi eg giftet med før henne....vanligvis ville hun ikke brydd seg,men alt begynte etter hun traff mannen sin...

 

han tok henne bort fra miljøet sitt og drog henne ut på bonde landet mot hennes vilje...

 

han er sint og har psykiske problemer...han sliter på henne og er konstant negativ...slik var min oppfattning av han før eg mistet kontakten...sa aldri noe negativt om han til henne og behandlet han fint,men håpet det skulle bli slutt mellom dem da han virkelig ikke var noen god mann...og nå ser eg resultatene... min venninde var for første gang i et forhold ganske seint i livet og eg ville ikke gjøre noe for å ødelegge,dette måtte hun finne ut av selv...

 

min vennine ville aldri,aldri sviktet meg slik hun var før og ville aldri blitt sint pga bryllupsdatoer...

 

eg har prøvd i et år å ta kontakt og hjelpe henne,men til ingen nytte...

 

hun har ringt rundt til alle våre felles venner og vendt dem mot meg og hele familien sin....

 

dette har pågått lenge,men i dag er det ekstra tungt...savner henne så mye...

 

det føles som om min egen søster er død og det gjør så vondt....

 

 

 

 

[Anonym bruker]

uff kan ikke være lett. hva med å prøve å få tak i en av deres felles venner da, og høre med vedkommende om hvorfor hun er så sint på deg?? hva har hun sagt om deg?? kan jo hende noen sier det de eventuelt har hørt... ikke gi deg om du mener du er "uskyldig" !!!

 

lykke til

[Anonym bruker]

Dette er jo veldig trist, men beklager, du kan ikke sammenligne det med at hun er død. Hadde hun virkelig vært død, hadde du forstått forskjellen.

De som lever kan man alltid ordne opp i ting med, men de døde er, og vil alltid være, døde. Og det er det ingenting som kan endre på.