Er dette "unormalt"??

[Anonym bruker]

Jeg bor på min manns hjemsted, langt borte fra min egen familie. Det gjør meg vondt at mine foreldre og søsken ikke får ha den kontakten med mine barn som de ønsker seg og jeg hadde ønsket for dem. Men nå er det ikke mulig, så jeg prøver å finne meg i det.

Men jeg savner dem sånn og gleder meg til hver gang vi treffes, om de kommer hit eller jeg til dem. Men mannen min skjønner ikke dette, og vil heller dra på ferie andre steder. Etter mange års masing om dette, bestemte jeg meg for i år å dra på ferie alene med barna til min familie, og da kommer han etterpå å sier at han også kunne tenke seg å være med men at hvis jeg ikke vil (?) så får jeg bare dra.

Hans familie er ikke tilstede for barna våre, vi ser dem sjelden. De passer aldri barna, med mindre vi må noe, f.eks. foreldremøte el. annet. Han har ikke noe forhold til familie slik jeg har, og har ikke det behovet for å gjøre ting sammen med dem, han synes det er slitsomt. Og så kan han ikke fatte at det er nødvendig for meg og har gjort mange av besøkene vi har hatt eller gjort slitsomme, ved å oppføre seg ganske barnslig.

 

Han ser ikke verdien av å ha besteforeldre, og jeg tror det kommer av at han ikke har slike foreldre som "investerer" seg i barnebarna. Har til tider lurt på om han også er sjalu for at mine foreldre har et bedre forhold til barna enn hans, og at han derfor ikke ser vitsen i å "oppmuntre" til ytterligere kontakt utover det vi har med min familie.

 

Han har også ment at jeg burde flytte sammen med mine foreldre fordi jeg tydeligvis savner dem så, han synes jeg overdriver da jeg ønsker å gjøre flere ting med dem eller at de skal komme mer enn en uke av gangen. Når de er på besøk får vi endelig gått en tur på kino og hatt litt oss-tid, det har vi aldri ellers. Han nyter dette, men setter ikke noe mer pris på mine foreldre av den grunn.

 

Er det unormalt av meg å ha et slik savn til min familie? Er det jeg som ikke har klart å bli voksen og kuttet navlestrengen?

[Anonym bruker]

dytter......ble det for rotete???

[Anonym bruker]

Det er mer krevende å flytte til en fremmed plass en mange tenker seg på forhånd. Er nok lettere for dem som kommer fra samme bygd. Men husk at barna deres iallfall ikke har problemer med innavl!

De har ikke slektslinjer som har krysset hverandre flere ganger i århundrenes løp.

[Anonym bruker]

Hehe...det var jo en slags trøst. Men vi har ikke flyttet til en bygd, men en annen by. Ingen innavl uansett, men laber trøst vil jeg si.

Jeg ga så mye av meg til han følte jeg, når jeg aksepterte å flytte hit for hans skyld (jobbrelatert) og ga opp så mye som jeg trengte. Og føler at jeg ikke får igjen en skit, fordi han har lyst til å leve livet sitt slik og slik.

 

HI