Dere som har opplevde en MA. Hvem fortalte dere det til?

[Anonym bruker]

Nær familie?

Nære venner?

Kollega?

Ingen?

 

[Anonym bruker]

vel, hadde MA så sent som i uke 18 så alle som visste jeg var gravid fikk jo vite det....

 

 

[Anonym bruker]

Jeg fortalte det til de som visste at jeg var gravid. Det har skjedd to ganger nå, og denne siste gangen klarte jeg å snakke om det uten å gråte.

 

Når jeg har fått det litt mer på avstand så kommer jeg tik å fortelle det til de venninnene som ikke visste om det. Jeg ble gravid et par måneder før jul, og mistet et par uker etter nyttår, så mange var bortreist etc..

 

Har du mistet, HI?

[Anonym bruker]

Samboer og kontaktperson på jobben. Er jo ikke akkurat vedens undergang...

[Anonym bruker]

For noen ER det verdens undergang. Selv om kanskje ikke du over her tok det så tungt så kan du ikke vite hvordan noen andre tar noe slikt.

 

Da jeg hadde en MA før jeg fikk barn så syntes jeg det var ordentlig tungt. Jeg hadde mistet før, og da vi på UL oppdaget at fosteret ikke levde mer så var det et sjokk siden alt virket normalt og magen var stor. Jeg forsto ikke hvorfor dette skjedde gang etter gang, og alt virket håpløst.

 

Ikke tro at din reaksjon er lik alle andres.

[Anonym bruker]

Alle vet at det kan gå galt de første 3 mnd, så det burde ikke komme som et sjokk på noen? Heller ikke spesielt smart å fortelle det til "alle" så tidlig...

 

Å miste seinere i svangerskapet blir selvsagt noe annet, men kan uansett ikke sammenlignes med å miste et reelt barn.

Dette hevder jeg er felles for alle, jo.

[Anonym bruker]

Vi fortalte det til våre foreldre og søsken. Ellers fortalte jeg det til de 2 nærmeste venninnene mine og til mormor. Var 12 uker på vei i mitt første svangerskap da det skjedde. Studerte da det skjedde, fortalte det ikke til noen av medelevene.

 

Har fortalt det til litt flere i ettertid, da jeg hadde lagt det bak meg og det ikke var sårt lenger. Har fått 2 barn etterpå, uten noe problem..

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Ingen som har sagt det kan sammenlignes med å miste et barn heller! En kan sørge over stort og smått her i livet. Selvsagt er det mye verre å miste et barn senere, det har ingenting med dette emnet å gjøre!