Jeg HATER virkelig å gå på ski...

[Fru HottenTott♥♥]

Har alltid gjort det, har sett film fra 80 tallet da min onkel filmet meg som bitte liten og skulle gå på ski. Jeg hylskriker, og sier til min mamma: må jeg virkelig gjøre dette. Så langrennski har aldri vært noe for meg, og jeg var altfor pinglete til å synes slalom var noe kjekt. Nesten redd da jeg kjørte nedover bakkene...

 

Nå er jeg snart 30 år, og har tenkt at jeg skal gi langrenn en ny prøve. Synes liksom at jeg bør være med sønnen å gå noen små turer hit og dit. Så tidligere denne uka kjøpte jeg med nye ski, sko og staver..

 

Noen andre som ikke liker ski?

 

Eller kanskje noe annet dere absolut ikke liker, men som dere kanskje gjør allikevell. ?

[❤ mamma til 2 ❤]

Å gå på ski er ikke det som er min favoritt hobby nei. Men jeg går på ski, gikk masse før, men har blitt veldig lite i de siste år ja. Å nå er det best å gå på føttende etter som hu på 3 ikke er så veldig flink.

[lillesøster skal bli storesøster]

Når jeg tenker meg om har jeg vel egentlig vært en som i utgangspunktet har tenkt at jeg ikke liker å gå på ski, men jeg har jo egentlig gått masse på ski, og kost meg med det. jeg og en venninne brukte når vi gikk i 8 klasse stå opp grytidlig om morgenen, og gå på ski før skolen som begynte kl 8.30. Ikke hver dag selvfølgelig, men husker vi gjorde det flere ganger i løpet av 1 vinter.

Vi pleide vel også å gå et stykke opp i fjellet i helgene, da hadde vi med oss matpakke og kakao. Minnes dette som kjempekoselige turer.

Men jeg har aldri vært den som har gått fortest eller best på ski. Kan vel heller si jeg var den som gikk senest, og kom sist fram når vi gikk med skolen.

 

Nå går jeg også endel, men jeg klarer ikke holde følge med min sønn på 9 år engang. Er nok ennå den "bakerste" derfor går jeg helst alene på skitur, og det koser jeg meg med, da får jeg tid til å tenke å koble av. Samtidig som jeg får bedre balanse av å renne i bakker og slikt. Og detter jeg midt i en bakke, så går jeg selvfølgelig opp igjen. Kan ikke bli snytt for en nedoverbakke;)

[blond]

Jeg har heller aldri likt å gå på ski, har heller ikke lært det. Hva er egentlig gøy når man ikke kan det?

 

Er det mer moro å gå på ski nå? Det blir annerledes når man får barn selv, da må man legge bort sine negative erfaringer og starte på ny frisk for ungenes skyld. Fint å kunne gjøre noe for andre i stedet for å gro fast i sine gamle holdninger. Eldstemann liker å gå på ski, men begge barna foretrekker aking.

[Anonym bruker]

Godt det er flere enn meg. Jeg hater så inderlig å gå på ski. Lurer på om det kan skyldes en barndom med drit dårlig skiutstyr. Ingen som gadd å smøre skiene mine f.eks. Var ikke snakk om preparerte løyper, bodde i skogen...og mamma lagde løypene selv. Dagen etter hadde elgen tråkket dem sund. Er ikke gøy å ligge i et elgspor med ski og løssnø.

På skola måtte vi gå på ski. Alle i klassa mi skulle ha en skikarriere. De hadde skiutstyr jeg ikke visste fantes engang. Jeg kom altid sist....og alt var kjett.

Vi måtte ha med skiene på bussen når vi skulle på skola, og vi hadde en bussjåfør som hatet unger, sekker, ski, mennesker, verden. Når han kjørte var vi livredde. Når vi skulle gå av bussen hende det han tok skiene våre å kastet dem så langt han fikk dem ut i snøen. Da var det jo bare å vasse etter dem.

 

Hmmm når jeg leser dette høres det veldig traumatisk ut. Kanskje jeg kan søke om erstatning. Er det noe som heter ski-taper-erstatning?

 

Men seriøst når det blir så mange negative erfaringer så blir det en hat-aktivitet. Jeg kunne på en måte tenkt meg å prøvd å gå på ski igjen nå. Med godt smørte ski og gode løyper. Men da må jeg ha skiutstyr, og det koster jo flesk. Kan jo hende det bare blir en tur. Mann og barn går på ski da.

[Jojo x3]

Jeg er helt motsatt. Jeg elsker å gå på ski. Ingenting er som en topptur i strålende sol, med nedkjøring i løssnø!

 

[h@ppy elsker høstfargene :)]

Jeg også. ELSKER å gå på ski, og har egentlig alltid gjort det...Husker også turene som liten, med venninne på fridager, med kakao og niste, hvite fjell og selvfølgelig masse sol, for det var jo ikke styggvær da jeg var lita...hehe:))

[Tokatter_USA]

Jeg gikk langrenn seriøst fra jeg var ti til jeg var fjorten. Jeg var aldri noe god. Jeg hadde stilen, men ikke farten, var liten og lett og slet med bakglatte ski BESTANDIG, og kom alltid nest sist i konkurranser. Og jeg trente!

Faren min ble sur, var lei av å smøre og smøre, fryse og heie og se meg bli nest sist hver bidige helg i fire år.

 

Det tok noen år før jeg virkelig likte å gå på ski igjen. Med "noen år" mener jeg kanskje 20-30? Hvis jeg liker det enda, er ikke helt sikker.

Men nå bor jeg i USA og imponerer alle som ser meg på ski. Jeg kan slå nesten alle, unntatt mannen min, som på en eller annen måte har tilegnet seg perfekt teknikk og er samtidig rask.

 

Derfor setter jeg stor pris på min langrennsbakgrunn og føler at alle som har anledning burde komme seg ut på ski og bli rutinert. For det føles så godt å KUNNE noe som de rundt en ikke kan. Det føles også godt å kunne noe som de andre også kan, mens det føles ikke bra i det hele tatt å ikke kunne det de andre kan.....

 

Jeg applauderer dere som tar med dere barna ut på ski selv om dere ikke liker det selv!

 

 

[Gjest sug lut]

Ski er supert, men jeg går i svømmehall kun fordi jeg er senil og glemmer fra gang til gang at jeg hater det, og fordi at ungene alltid har likt det. Det er for mye folk, det er alltid kaldere enn kaldt i garderoben, hater de små skifteskapene og det våte gulvet, alle på- og forbudskiltene, alle som bråker og herjer når det ikke er meg/oss, og klor på linsene. Blæ.