Er det bare jeg som har en utrolig provoserende 6-åring???

[Honningmelon]

Har en gutt som er så utrolig provoserende! Jeg går i fella og blir like provosert hver gang!

 

Hvordan er deres 6-åringer?

[Verbena]

6-åringen er stortsett grei. Han bare filosoferer veldig mye å kan stille spørsmål som setter fast gud og hvermansen!

 

Lillebror på 4,5år derimot..... Han blir bare værre å værre!! Og mamman blir like provosert, sint og irritert hver eneste gang!

[Gjest sug lut]

La meg si det sånn: min forrige seksåring fikk meg til å sitte og grine på kontoret en halvtime hver morgen. Gutt, ja.

 

[Honningmelon]

Akkurat, ja. Ikke bare her det testes grenser til tusen da. Jeg klarer fader meg ikke la være å bli provosert heller!

[Gjest]

min er en engel..han er bare snill

 

langt mere større albuer på lillebroren, gitt.hehe

 

er'n frekk, eller? Min er nesten FOR snill...ikke bra det heller..

 

[Honningmelon]

Jepp! Frekk som bare det. Også er det liksom det at han MÅ svare meg sånn provoserende og småfrekt på ALT han får beskjed om, tilsnakk etc. Også klager han på absolutt ALT! Grrrrr!

 

Går rundt og er irritert store deler av dagen. Hva tror han at han er egentlig?!

[Rååååsa på ball]

Ikke en 6-åring men en 4-åring (4,5 da)...

Jeg har noen ganger bare lyst til å ta på meg jakka, gå ut og bli borte noen timer sånn at faren hennes kan få styre med trassungen helt alene

Hun gjør meg spinnvill og det har hendt at jeg bare har begynt å grine noen kvelder fordi det har vært så mye grensetesting gjennom dagen..

 

Det rare er at hun er verdens skjønneste unge likevel:)

[Emma&Adrian]

Emma har også blitt sånn!

Etter hun begynte på skolen. Himler med øynene,og HUN vet best,alt jeg sier er jo bare sååååå tåpelig,og så svarer hun frekt.

 

 

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Jeg har bare en 1 åring...

Men ser jeg gleder meg til hun blir 6 =P hihi.

Himling med øynene er det værste jeg vet!!! 6 eller 40 år! =P

[Emma&Adrian]

I KNOW!!! Er til å bli gal av...

[Gjest]

høres ikke moro ut... Hva slags konsekvenser gir du han? min er jo ikke seks enda, så mulig han våkner opp en dag og skjønner han ikke skal være så snill bestandig...

[brooklyn]

Gruer meg nesten litt til han blir 6, nå er han bare 4.5 år men akk så provoserende han kan være!

 

Han kan få en enkel beskjed, og svarer "mamma, jeg skjønner ikke hva du sier når du snakker engelsk til meg". Og det gjør jeg ikke.

Eller, og denne er ny, "jeg hører ikke hva du sier når du snakker så lavt" (og det gjør jeg heller ikke).

 

..min favoritt oppi alt dette er det verste. Han har en lillebror på halvannet år som får litt fripass innimellom, nettopp fordi han er liten. Storebror kan gjøre noe aldeles hårreisende, få tilsnakk, og dermed svare" mamma jeg er bare 4 år. Jeg skjønner jo ingenting!"

 

sukk hjerte. Men han er finest i verden for det, men avogtil lurer jeg på hvor jeg skal gjøre av meg selv.

[Honningmelon]

Haha, konsekvenser, ja. Blir så provosert noen ganger at jeg rett og slett setter meg til og krangler usaklig og barnslig med en 6-åring :-s Er j.... dumt, men klare ikke dy meg innimellom.

 

Men, vi kjører på med time-out da. Hjelper meg litt også å få en pause fra han så jeg ikke klikker i vinkel. Han blir også fortalt at han blir fratatt goder om han holder på sånn. For eks. null lesing på senga osv.

 

Prøver også å gi belønninger hvis han oppfører seg bra. Da må han liksom huske på å ta seg sammen hele tiden, og det går ofte bra. Med litt påminnelser innimellom :-p

[guttogjentemamma;-)]

Femåringen har nå begynt sin "karriere" som provoserende og småfrekk unge. Utrolig frustrerende og vi går på limpinnen og blir irriterte hver gang.

 

Problemet er at vi vet ikke helt hvordan vi skal håndtere dette. Fint hvis noen har tips, så del gjerne.

 

Han har en lillesøster på 3,5 år og ser jo for meg at hun raskt tar etter....

[xxxJulianexxx]

Nei det er slett ikke bare du. Min er like ille, og har fylt sju. Det varer en stund kan man si:( Utrolig provoserende!

[Honningmelon]

*sukk* Har forberedt meg på at det kan vare en stund, ja. Har hold på et år allerede...

 

Er på krigsstien med han hele tiden føler jeg. Noen tips til å unngå å gå i denne provoserende fella hele tiden?

[Gydamamma]

He,he...jeg kjenner meg igjen i mye av det som skrives her.

Det jeg har lagt merke til er at den frekkheten og svaremåten i mange tilfeller stammer fra oss voksnes være- og talemåte. Jeg "møter meg selv i døra" mange ganger. Og da blir jeg enda mer irritert og sur på 6-åringen. Jeg tar meg selv i å snakke til han med en litt frekk eller sur måte og vi er jo deres forbilder i det meste og han tar etter...dessverre.

Jeg mener ikke å være sur eller kort i måten å snakke på, men etter en lang arbeidsdag, middag som ska lages, lekser skal gjøres, lillebror vil ha opperksomhet osv blir det sånn helt av seg selv og uten at jeg legger merke til det selv. Men når jeg da får svar av han som ; " Herregud mamma, hvor mange ganger har jeg sagt at....bla,bla" o.l, DA kjenner jeg at JEG også må skjerpe meg i måten å snakke til han på.

 

 

OG, jeg har fått en koseligere 6- åring etter at jeg heller tok meg selv litt i nakken..... Selvfølgelig må vi slå ned på uakseptabel oppførsel og snakkemåte, men ting har blitt mye bedre :-)

 

Også lærer de mye av hverandre på skola. Der møtes alle hjem`s tale- og væremåte og det smitter!

 

Håper dere finner en løsning og at du ikke bruker opp alle kreftene dine på lillemann. Forhåpentligvis går det i perioder.