Over 30 år og syntes dette er ganske så skummelt...

[Anonym bruker]

For meg og min samboer var dette en planlagt graviditet, så den lille tassen i magen er absolutt ønsket. Men jeg syntes allikevel dette er skummelt, og det var det også å skulle slutte på p-piller. Vi var heldige og brukte ikke veldig lag tid før jeg ble gravid.

 

Nå er jeg redd for at det skal skje noe i løpet av de første 3 månedene, redd for å bli Mamma, redd fordi livet aldri skal bli det samme og litt freaked out over hvor fort hverdagen allerede har endret seg. Både min samboer og jeg er over 30 år med gode jobber og flere venner som ikke har barn ennå. Derfor har vi de siste årene reist mye, både alene og sammen med venner, og vært veldig sosiale i helgene.

 

Nå er det liksom over, i tillegg til at jeg foreløpig ikke har noen å dele tankene med ettersom jeg kun er i 7'ende uke, og vil vente til det har gått 3 mnd.

 

Men misforså meg for all del ikke, dette ER virkelig det jeg vil og jeg gleder meg masse! Jeg gleder meg også mye til alt som skjer med kroppen min fremover, fortelle det til venner/familie, ultralyd, planlegging av barnerom etc. Og jeg VET at når dette barnet kommer til verden, vil det være det mest fantastiske som noen gang har skjedd meg.

 

Men det er skummelt allikevel... Kanskje noen andre som føler det på samme måte?

[Anonym bruker]

Hei! :-)

 

Jeg også!

Jeg ser at det er en heading med søker førstegangsfødende over 30 - fra onsdag denne uken (nest nederst på siden) som går på noe av det samme.

Om du også bor i Oslo hadde det vært kjekt å kunne møtes litt etterhvert?

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei sann!

 

Jeg er 30 år med min første spire i magen! Spennende og skummelt på en gang! Min forlovede og meg har prøvd en stund, så dette er virkelig planlagt ja. Hadde vært hyggelig å bli kjent med noen for å kunne snakke sammen. Som dere sier er det jo ikke lett å få delt dette med andre enda, siden det er så tidlig.

[Anonym bruker]

Hei :-)

Jeg er også 30 år, og dette er eventuelt mitt første barn,,er bare 8 uker på vei, så har heller ingen å prate med dette om, annet enn min samboer. Vi gleder oss veldig, samtidig som at det er veldig skummelt. Leste et inlegg her hvor det stod noe om sansynlighetene for at dette vil gå bra,,,er verdt å lese, gode prognoser :-) :-)

Veldig fint å høre om andres erfaringer.

 

Vi gårinn i en veldig spennende tid :-)

 

[Crys79: gutt09+2011 spire!!!]

Først må jeg gratulere alle sammen med baby i magen!! Det er kjempe spennende, og selv om det å gå gravid ikke alltid er like gøy, er det veldig mye spennende å se frem til Jeg selv er 30 år, og fikk mitt første i april i fjor, og siden det gikk så bra venter vi nå nr 2

 

For meg, og jeg vet at det er annerledes for alle, har det ikke vært så 'ille' som jeg trodde det skulle være. Tankene var mye verre enn virkeligheten Jeg var kjempe redd for at noe skulle gå galt siste gang, og er kjempe redd denne gangen og! Eneste forskjellen er at jeg klarer å la vær å sjekke papiret hver gang jeg har vært på do!!

 

Det har seff vært ting som har forandret seg, men både jeg og samboeren, synes livet har blitt 10 tusen ganger bedre Høres litt klisje ut, i know!! Men for oss så har det ikke vært i nærheten så slitsomt som vi trodde det skulle bli Vi har god tid til å pleie forholdet hver kveld når lille gutten har lagt seg.. Vi møter ikke vennene våre så ofte på byen lenger, men inviterer dem ofte hjem til oss.. Vi reiser kanskje enda mer nå enn vi gjorde før, fordi vi har så god tid og slipper å måtte koordinerer mellom 2 arbeidsplasser.. Babyen vår hadde vært på 12 flyturer innen han var 7 mnder! (uff ikke særlig miljøvennlig!)

 

Ja jeg ville bare sende noen trøstende klem, og si at alt kommer til å gå så bra Det at det er skummelt viser bare hvor mye disse små betyr for oss, og hvor viktig rollen som mamma egentlig er.. Så her er det mye som tyder på at det er mange nye, veldig flinke mammaer på vei

 

 

[Rafi]

Jeg er også over 30 år og venter mitt første barn. Jeg har fortalt mine foreldre om dette, og to gode venninner som er i samme situasjon, så jeg har noen å prate med. Men fryktelig skummelt ja.

Spesielt blir jeg rar av lese om alt som kan gå galt. Så jeg har bevisst gått inn for å ikke bruke så mye av tiden inne her....jeg kjenner jeg blir mer stresset av det.

Men ikke misforstå meg, det er utrolig godt å ha en plass å dele følelser med andre i samme situasjon. Så derfor så sjekker jeg innom av og til.

 

Vi har prøvd lenge, så derfor er jeg ekstra redd for å miste, siden vi brukte så lang tid første gang.

Redd for å planlegge hvordan det blir fremover, med tanke på evt skuffelse. Men jeg ser jo at jeg ikke er den eneste