Unødvendige bekymringer

[Anonym bruker]

Jeg er veldig tilfreds med å gå gravid, har ingen plager overhodet bortsett fra bekkenløsning, men den "holder jeg vedlike" ved å jobbe halve dager.

Jeg elsker rett og slett magen min, og føler jeg ikke får vist den fram nok

Men jeg blir så "trist" for jeg føler at andre som går gravide ser ut som de nyter det mer enn meg. Jeg har syv uker igjen, og kan ikke vente med å se lille tulla. Og det er det eneste jeg tenker på om dagen!

Jeg føler jeg "går glipp av" hele graviditeten, pga jeg venter sånn i spenning.

Og jeg føler at andre som er gravide vet så mye mer enn meg, eller kanskje ikke vet, men at det faller litt mer naturlig. Og når jeg da skal føde at de andre som er gravide har det litt mere innebygd hele situasjonen. At de vet mer og derfor fortjener det mer. Jeg leser alt jeg kommer over, og suger til meg alt av informasjon, og er innenfortstått hva som skal skje. Vi har prøvd så lenge, så jeg tror kanskje det ikke har gått opp for meg at jeg virkelig skal ha barn.

Noen fler som har det litt likt?

Beklager, dette ble langt og rotete. Måtte bare få det ut

Takk dere som vil svare meg

[Anonym bruker]

Ingen?

[Anonym bruker]

Det er en veldig surrealistisk situasjon!

 

Jeg heller hadde ingen skikkelig vonde plager og syntes det var helt supert å gå gravid! Samtidig gledet jeg meg til å møte babyen min, men det var så fjernt for meg på en måte. Var vant til magen og sparkene men klarte ikke å koble at det skulle komme en baby ut!

 

Men da snuppa mi kom i armene mine, våt og fettete med store åpne undrende øyne, så var alt bare riktig! Jeg lo av glede!

 

Det er mye en skal omstille seg til når det kommer en baby! Og en hel masse hormoner som raser rundt i kroppen. Anbefaler deg å ta livet helt med ro, stryk på magen og kos deg og ta alt som det kommer! Andre har gjort dette før oss og klart det, så da klarer vi det også!

 

Hilsen ei med ei jente på 11 dager :-)

[Anonym bruker]

Takk for svar, godt jeg ikke er helt alene