Synes synd i mammaen som bor under oss...

[Anonym bruker]

Vi har bodd her ett år, og det er ikke særlig lytt.. Men hun er av utenlandsk opprinnelse (ikke pakistaner eller noe sånt men er mørk), hun er kjempe hyggelig, men snakker lite.

 

Hun har to sønner, eldste rundt 7-8år og minste er 4-5år. Yngste har downs, og jeg har inntrykk av at hun er alene. Når de er hjemme hører jeg kjefting og vi hører når de slenger igjen dører. Om kveldene, mellom 22-01, så er det løping for harde livet hver eneste dag. Vi hører bare at ungene løper, det rister noen ganger i gulvet hos oss. Skikkelig maraton!

 

Gutten er veldig søt, og han er så opptatt at babyen vår når vi treffer dem i gangen eller utenfor. Men hun har det nok ikke lett stakkar

[Anonym bruker]

Du får tilby deg å hjelpe henne litt om du synes så synd på henne.

 

Tilby deg å sitte barnevakt, lag noe god mat til henne og bli kjent med henne som en venn.

 

[mummimammo gleder seg til jul]

Ja kansje hun trenger deg somvenn.be henne opp paa vafler og lek i helgen:)

[Anonym bruker]

Jeg har en liten en på 5mnd, og har ikke mulighet til å være noe barnevakt for en gutt som krever så mye, selv om jeg har lyst til å hjelpe andre! Men til sommeren skal jeg nok prøve å bli kjent om muligheten byr seg. Hun snakker lite og er sjenert av seg når vi støter på henne.

 

HI