utro?? hjelp må få mange svar på dette

[Anonym bruker]

Jeg er gift , har to barn og har vært sammen min mann i 10 år. Er 30 år nå.

 

Fikk i helga tlf av en dame som sa at hun lurte på om jeg var gift med en som heter.... Jeg sa ja. Da kunne hun fortelle at hun og han har chattet på nettby for to år siden. Hun fortalte han at hun var gift og har tre barn. Han sa han var singel opg ikke hadde barn. Senere sendte de meldinger på msn og tilslutt noen meld og og ca 7 tlf samtaler. De hadde også samtaler som innebar sextema om hvem de hadde sex med og hvordan. De har møttes en gang., Det på kaffe i en halv time. Begge begynte med dette som tidsfordriv og fordi de kjedet seg. Men så ble de avhengig av chatten og ting gikk ut av kontroll. Han visste hele tiden at hun var gift. Men synes dette var spennende og litt pirrende. Men han sier han ALDRI hadde til hensikt å legge følelser i dette og ville aldri være utro. De hadde kun disse samtalene. Men han har lurt meg i to år, og han sa aldri at han var gift og hadde barn.

 

Hva tror dere? Han er veldig lei seg og gråter mye. Vi dro til fam.treapeut. Hun mente det handlet om spenning og at livet vårt er så perfekt at han hadde behov for noe ulovlig og spennende. Men de møtte jo hverandre. De hadde også samtaler i to år, hvor ca 7 samtaler dreide seg om sex.

 

Er så usikker på om jeg vil fortsette, siden han har slike spenninghsbehov uten at jeg visste noe. Dama ville ringe meg fordi hun visste at han skjulte dette for meg.

 

Er så forvirra. Er dette utroskap eller er det tidsfordriv. Håper på mange svar/meninger om dette.

 

[Anonym bruker]

uff.. slikt er vondt...

 

hilsen mann

[Anonym bruker]

Men hva tror du som mann at hva fikk han til å gjøre dette og baktankene, Var det kun spenning?

[Anonym bruker]

hva feiler det dama som ringte deg, lurer jeg på.

[Diddels]

SPM er om du vil rive opp ekteskapet ditt for noe som fysisk sett ikke var utroskap. Selvfølgelig er det forferdelig at han har så liten respekt for deg, og lurte deg slik; og han ville sikkert ikke godtatt det samme fra deg. Vil du bli selv om det fineste to mennesker kan dele - tillit - er ødelagt?

[Anonym bruker]

Min kjæreste har gjort noe lignende. Han har så aldri møtt dem in life, men "kun" over internet/chat. Det er nok litt anderledes fordi min mann har noen behov som jeg ikek kan dekke (han tenner på jentegutter/shemales). Etter lenge tenken kom jeg frem til at jeg enten ble nødt til å akseptere det, eller la være siden dette er en side av han som hverken han eller jeg kan endre ved. Jeg har derimot tatt det som en stor tillitserklæring at han har delt dette med meg (som den eneste i hans liv). Vi har også et fanastisk samliv og masse supergod sex i alle mulige former. Innerst inne føles det ikke godt at han "har sex" med andre eller deler så intime tin med andre, men jeg har trukket grensen på at det er forskjell på om det blir PERSONLIG. Dvs at jeg syntes dete r greit hvis han vil se på shemale porno, han må også gjerne chatte med andre (sekv on HAN får veldig dårlig samvittighet), men jeg føler ikke det er okay hvis han utvikler vennskap med bestemte som han så ville chatte med med web camera som viser ansikter eller møtes med dem i virkeligheten. Det ville for meg bli for personlig og sidestilelt med utroskap. Nå hører jeg jo nok til de mer åpensinnete, men jeg er selv monogam og kunne ikke tenke meg websex med andre enn min kjæreste. Nå har jo din kjæreste en litt annen vinkel enn min. Det er en "vanlig jente", de har møttes og det har foregått over lang tid. Når det er sagt, tror det er viktig at du kjenner på dine grenser og hva du kan leve med. Jeg pleier å si at man ikke kan styre hva man tenner på, men at man kan styre sine handlinger. Jeg har blitt enig med meg selv at så lenge det ikke blir personlig på chatten (feks ansikter eller samme person) så er det mer som å se porno, hvilket jeg syntes er helt ok. Kanskje ville jeg ha det anderledes hvis det var med "vanlige jenter" som kanskje ville føles som en form for konkurranse. Men det er kun deg som kan vurdere om dette er nok til at du ikke vil mer hvis de siste to år plutselig føles "fake". Vet jo ingenting om hvordan dere har det ellers i forholdet. Alle kan jo dumme seg i størrre eller mindre grad (avhengig av øynene som ser), men likevel har man jo tatt noen valg når man har valgt å ha kjæreste og ikke være singel. Noen er uttro en gang og forstår at det er feil, og angrer så mye at de aldri gjør det igjen, andre er notoriske..Hvis du velger å fortsette er det også viktig at du faktisk kan tilgi, også i praksis (selv om det kan ta en tid), og ikke graver det frem i alle tenkelige situasjoner selv om det kanskje kan være vannskelig. Og også fullt forståelig om man blir mer mistenksom og ikke stoler like mye som før. Men hvis du ikke tror at du kan klare å tilgi på ekte, er det jo egentlig dødfødt å i det hele tatt fortsette..Det krever jo en stor innsats å bygge opp noe som er knust-fra begge sider.

 

Håper mitt innlegg kan hjelpe deg litt, selv om våres situasjon er noe forskjellig..

Lykke til med ditt valg!