ser ut som jeg blir alenemamma

[Anonym bruker]

Ser ut som jeg og mannen skal skilles..

 

fortell meg at det blir bedre.. hele meg gjor vondt.. kjennes ut som hjertet mitt skal eksplodere. jeg er kvalm.

 

tror ikke jeg klarer det her...

[Anonym bruker]

heisann,hvorfor skal dere skilles? du kommer til å klare dette uansett,tro meg..jeg har vært i den situasjonen å den gang ble jeg alenemamme til 5 barn...d var ikke bare bare kan du si å tenkte også at dette klarer jeg aldri...men,gikk til psykolog å han hjalp meg ut av den deprasjon å fortalte meg at dette klarer du,du kommer til å få hjelp å støtte å d vil du også gjøre,er mye å ta tak i men hva gjør vi ikke for barna våre...stå på du,dette går bra

[Anonym bruker]

Huff ((

Føler så med deg!!!

 

Den avgjørelsen er helt forferdelig grusom å ta, men ja...jeg vil tro det blir bedre!

 

Jeg og pappaen til mine små gikk fra hverandre når barna var 2 og 3 år.

Det var et helvete i forkant, for jeg sleit virkelig med avgjørelsen- å skulle bryte opp hjemmet til barna mine og ikke få oppleve hver julaften, nyttårsaften osv sammen med dem.

 

MEN: Idag er jeg forlovet med en mann som møter mine behov på en helt annen måte Vi skal ha hans førstefødte (mitt 3 barn) nå i februar/mars. Pappaen til de andre to barna har også fått ny samboer og de skal ha en gutt i mai.

 

Skal innrømme at det har vært tøfft til tider, og vil ikke påstå at dette kommer til å bli enkelt for deg/dere, men forhåpentligivs bevarer dere et vennskap i ettertid, noe som vil hjelpe veldig om dere har barn sammen!

 

Vi gikk fra hverandre "i tide", var enige om at det ikke funka, og rakk aldri å bli uvenner heldigvis.

Har selvfølgelig tenkt tanken på at hvissåfremt at...men man må stole på at avgjørelsen man tar er riktig

 

Kan jo også være at ved å være ifra hverandre en periode, bryte opp hverdagen og flytte fra hverandre fører til at man finner tilbake til hverandre. Vet jo aldri..jeg kjenner jo ikke historien bak heller så vanskelig å si..

 

Ønsker deg uansett masse LYKKE til, og husk...det går bedre etterhvert, selv om det kan være tøfft nå!

 

Kjempegod, varm klem til deg =)))

 

[Anonym bruker]

tusen takk for gode ord..

[mummimammo gleder seg til jul]

Det er vondt og vanskelig med et samlivsbrudd. Jeg har vert der to ganger. Psykologen min kalte det den "blomsterløse sorgen",jeg synes det beskriver det veldig fint.Det er den sorgen som de rundt ikke vet helt hvordan de skal forholde seg til. Og det er en veldig stor sorg, en vond sorg,og en sorg som tar mye krefter.Midt oppi dette skal du vere en god mamma,kansje flytte og lete etter nytt sted og bo.Du skal lage nye rutiner i hverdagen med deg og dine barn.

Her er mine råd

 

-spill med åpne kort overfor ungene, snakk om det som har skjedd

- driv fairplay med din mann gjennom prossessen,der skal faktisk forholde dere til hverandre resten av livet,og ungene har det best med to foreldre som kan se hverandre inn i øynene

- gi beskjed til skole og barnehage og venners foreldre om hva som har skjedd.

- involver dem rundt deg, si at du trenger dem,men du vet ikke helt hvordan enda

- om en vennine tilbyr seg å stille opp tilen prat,barnevakt eller flyttelass,ikke si at du ringer henne.Si til venninene dine at de må ringe,de må sende meldingen og de må mase på deg, du vil nok til tider ikke eie iniativ og tiltakslyst,men du trenger dem fordi om

- prioriter deg selv litt, gjoer ting du synes er bra for deg

-ta kontakt med legen din og be om sykemelding om ting blir for mye. psykolog kan og vere bra

- se fremover,og naarlivet foeles veldig tungt,saa tenk at det likevel gaar fremover, dag for dag,time for time.

-kom deg ut paa tur,gaai skog og mark,beste terapi.

- oguansett hva du tenker og foeler,du er den beste mammaen ungene dine kan ha.

 

masse masse lykke lykke til,og send PM omdu trenger noen:)