Anonym bruker Skrevet 22. januar 2010 #1 Skrevet 22. januar 2010 jeg og mannen min skal skilles. kjennes ut som hjerete mitt skal eksplodere. hele meg gjor vondt, er kvalm bare av tanken
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2010 #2 Skrevet 22. januar 2010 det blir bedre. tiden heler alle sår.
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2010 #3 Skrevet 22. januar 2010 Ja, det blir bedre. En ting som har hjulpet meg er at vi har respektert hverandre og kommunisert bra. Håper dere klarer det, også for barnas skyld. Kan være vanskelig til tider, men alt i alt er det godt å vite at man bryr seg om hverandre selv om de ikke er som kjærester. Gir deg en stooooor klem!!
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2010 #4 Skrevet 22. januar 2010 Jeg hadde det som deg for fire måneder siden. Gjorde ikke annet enn å grine, følte at jeg hadde ramlet i ei stor grop som jeg aldri skulle komme ut av, alt så svart ut, hele livet mitt hadde rast sammen. Jeg har fremdeles dager hvor alt er tungt, jeg savner mannen min, synes det er trist å legge meg alene, våkne alene og det er tøft å skulle greie alt alene. Men de fleste dagene nå er jeg meg selv igjen; jeg koser meg med barna mine, fleiper og ler med venner, gjør det hyggelig rundt meg, og ikke minst ser jeg at jeg faktisk kan få et godt liv selv om mannen min reiste fra meg. Og føler meg tross alt priviligert som har to så fantastiske barn. :-) Trøsteklem
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2010 #5 Skrevet 22. januar 2010 ja det blir bedre og like godt å ha det jævli med engang for så å ta 1 dag om gangen, det er mange som er i samme situasjon selv om det er en mager trøst.. jeg hadde helt supert jeg rett etter at jeg flyttet ut og begynte et nytt liv med barna men etter 1 års tid så måtte jeg nok bite i det sure eplet og ta sorgen og skuffelsen innover meg etter bruddet og det var mye jævligere å ta tak i det senere enn at jeg hadde hadde hatt det grusomt fra dag 1.
Anonym bruker Skrevet 26. januar 2010 #6 Skrevet 26. januar 2010 Det blir bedre kjære deg. Nå er det ett år siden vi gikk fra hverandre, det var en tuuuung tid! Men jeg tok ett lite steg framover hverdag, også plutselig var det 3 steg tilbake og 1 fram igjen. Det var tungt, men nå , ett år etterpå er det bare deilig. Ett tips, hold dere til de reglene dere lager, ikke begynn å forandre på dem fordi dere tror dere er gode venner. Det er godt å ha noe som er fast å holde seg til , så vet begge hva de har. Ikke bytt helger/dager etc, er det din dag så er det din dag, og forhold deg til det. Det har hjulpet meg masse. Lykke til Klæm
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå