Gjest sug lut Skrevet 22. januar 2010 #1 Skrevet 22. januar 2010 Finnes det noen statistikk på om det er kvinner som går fra mennene sine oftest, eller omvendt?
Gjest Sauen og ungene Skrevet 22. januar 2010 #2 Skrevet 22. januar 2010 leste en statistikk på dette i pensum når jeg hadde om feminisme/kvinnefrigjøring. Skal se om jeg har boka liggende her et sted...
Gjest Sauen og ungene Skrevet 22. januar 2010 #4 Skrevet 22. januar 2010 Fant ikke boka, men fant ihvertfall en artikkel der den statistikken ble nevnt: http://arkivhalden.ha-nett.no/vis_sak.asp?refnum=6126 Tre fjerdedeler av skillsmissene skjer etter initiativ fra kvinnen.
blomstre Skrevet 22. januar 2010 #5 Skrevet 22. januar 2010 "den som går", er det den som vil ut av forholdet (forutsatt at den andre vil fortsette)? Eller er det den som fysisk flytter fra felles bolig?...
blomstre Skrevet 22. januar 2010 #6 Skrevet 22. januar 2010 ah, fikk visst svar mens jeg postet... den som tar initiativet altså.
Ugl@ Skrevet 22. januar 2010 #7 Skrevet 22. januar 2010 Det lurer jeg også litt på faktisk. Uansett så trenger jeg ingen statestikk forran meg for å forstå at det i det fleste tilfeller er kvinnene som sitter igjen med hovedansvaret for barna i de aller fleste tilfeller. Og at det er adskillig vanligere at menn "stikker fra ansvaret" sitt enn at kvinner stikker av. Men nå vet jeg om et tilfelle der dama pakka snippveska si plutselig og fortlot samboer med to barn, flytta til en mann på en annen kant av landet. Jeg husker det lagde mye mer oppstandelse og førte til mye mere folkesnakk enn alle de fedrene jeg viste om som hadde gjort nøyaktig det samme, bare pakket og reist fra kone og barn. Det reagerte fåtallet nevneverdig på av en eller annen grunn. Jeg for min del mener at begge parter har et like stort ansvar for barna når barna har vokst opp sammen med både mor og far. At man selv ikke fungerer i et forhold skal da ikke gå utover ungene, da får voksne tenke litt ut av boksen og sette seg ned, finne løsninger for at barna skal få det best mulig med to foreldre som ikke lengre kan bo sammen, men som uansett hvordan man snur og vender på det faktisk har barn sammen.
verdens heldigste mamma Skrevet 22. januar 2010 #10 Skrevet 22. januar 2010 Det hadde vært artig å visst litt mer om det som ligger bak disse tallene. Det er stor forskjell på "skyld" og initiativ, for eksempel. Om en kvinn har vært utro, men ønsker å forsette ekteskapet, men mannen ikke klarer å tilgi, så vil det i statistikken sannsynligvis komme ut som at det er han som tar initiativet til bruddet, men jeg vil jo absolutt si at det er kvinnens "skyld". (Her vil selvsagt noen argumentere videre rundt hva han kan ha gjort for at hun var utro, men det er en annen sak.) Det var uansett interessant. Uten å ha noe som helst peiling på dette ville jeg faktisk ha gjettet at det var flest menn som gikk. Men det er altså feil. Takk for opplysningsarbeidet :-)
Gjest sug lut Skrevet 22. januar 2010 #11 Skrevet 22. januar 2010 Det kan jo henge sammen med at menn har det greit med å ha kone, mens kvinner slett ikke tjener like mye på å ha mann, i den praktiske hverdagen sånn den framstår ikke minst her på Dib.
verdens heldigste mamma Skrevet 22. januar 2010 #12 Skrevet 22. januar 2010 Jeg vet ikke om de her inne representerer gjennomsnittet, men det er jo sånn selv i likestilte Norge at det er en god vei frem til det lik arbeidsbyrde i hjemmet. Og med gode støtteordninger så økonimien ikke blir for vanskelig så ser mange det kanskje som like greit å ha ansvaret for alt alene i steden for å forvente noe av en som ikke bidrar? Men jeg skal innrømme med en gang at her er jeg på syltynn is siden jeg ikke har noen erfaring med skilsmisser eller aleneforeldertilværelsen, hverken for egen del eller av de rundt meg. Men det er er interessant. Og så var det artig at flere av dere nikket enige til at det var kvinnene som oftest tar initiativet. Hva var grunnen deres for det, egentlig?
Ugl@ Skrevet 22. januar 2010 #13 Skrevet 22. januar 2010 Å gå ut av et forhold kontra være ansvarlig for at forholdet gikk i vasken er to forskjellige ting. Det er alltid to parter som begge har et ansvar, jeg tror det skjeldent kun en part som har all skyld. Bortsett fra i saker der det er vold og overgrep inn i bildet.
Gjest sug lut Skrevet 22. januar 2010 #14 Skrevet 22. januar 2010 Jeg tror definitivt det finnes plenty forhold hvor skylden er skjevdelt. Men jeg var mest interessert i om det var kvinner eller menn som fant ut at de hadde det bedre uten den andre.
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 22. januar 2010 #15 Skrevet 22. januar 2010 ja, kvinner går oftere og kvinner er oftere missfornøyd i de forholdene de er i. kvinner blir også oftere sykemeldte og uføre når de er i et forhold en de som ikke er det, mens det er motsat for menn. jeg syns det er interesangt. menn trenger kvinner, kvinner trenger ikke menn - de greier seg faktisk best uten
Ugl@ Skrevet 22. januar 2010 #17 Skrevet 22. januar 2010 Tjaaa...kvinner greier seg fint uten menn så klart, særlig udugelige menn som ikke bidrar i hvertfall. Har vært alenemamma jeg, men må si at det er å foretrekke å ha mann, når det fungerer. Det er dager jeg helst skulle vært uten også skal jeg innrømme ;-) Men hjelper på med to inntekter, to som jobber i team om husarbeid og barnestell, en å snakke og planlegge med. Men hvis det hadde vært lat slabbedask som hverken tilfredstilte meg seksuelt, bidro i heimen, med ungene eller til lommeboka: HUSJ UT MED SEG!! Hadde ikke had bruk for sånt noe, hadde kun tatt opp plass og tid...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå