cabana Skrevet 22. januar 2010 #1 Skrevet 22. januar 2010 Har fått dilla på å samle på fine,gode barnedikt Så om noen har noe , så kunne vi samle det her Legger ved et jeg synes er så fint Det hender du blir lei fordi jeg er så liten Jeg setter merker overalt og gjør deg ganske sliten Men hver dag blir jeg større Ja,en dag er jeg blitt stor og alle mine avtrykk blir bare svake spor Her er mitt lille avtrykk så du kan huske og forstå hvor søte hender jeg hadde den gang de var små
cabana Skrevet 22. januar 2010 Forfatter #2 Skrevet 22. januar 2010 Legger ved ennå et fint et : NÅR EN MORRAGRETTEN UNGE SLÅR SEG VRANG OG REKKER TUNGE OG NEKTER Å TA KLÆR OG STØVLER PÅ NÅR MELKEGLASSET VELTES, OG GEITOSTMATEN ELTES, MELLOM FINGRE SOM ER KLØNETE OG SMÅ SÅ HUSK AT DENNE DAGEN MÅ DU TA VARE PÅ. DEN FORSVINNER MELLOM FINGRA DINE NÅ. EN GANG VIL DU SAVNE SLITET. DA ER DET FOR SENT Å VITE. DET ER DU SOM GJØR DIN DAG OG TINNING GRÅ. NÅR SKRIKINGA OG SKRÅLET BLIR LITT MER ENN DU KAN TÅLE OG DU KJEFTER PÅ EN GLEDE OG EN LEK NÅR DU HAR GLEMT Å LEVE MIDT I HVERDAGEN OG STREVET OG TÅLMODIGHETEN DIN HAR SATT EN STREK. DU ER KYSTEN SOM DE EN GANG SEILER FRA. SI MEG HVEM ER STOR OG HVEM ER LITEN DA. NÅR FREMTIDSHAVET LIGGER SOM ET SPEIL, SÅ BLÅS DIN MEDVIND INN I DERES SEGL. NÅR LØRDA'N BLIR TIL SØNDAG OG DU BER EN STILLE BØNN OM AT UNGA IKKE VÅKNER KLOKKA FEM. MEN VÅRHERRE KAN'KE LOVE AT DU SAKL KUNNE SOVE NÅR TO SMÅ KOMMER INN MED MORRAKLEM.
cabana Skrevet 22. januar 2010 Forfatter #3 Skrevet 22. januar 2010 Ennå et som rører meg veldig : Gi meg ros, si jeg er flink. Gi meg oppmuntring, si at jeg kan, bare at noe er vanskelig og tar tid å lære. Gi meg troen på mitt selvbilde. Gi meg tro på en egenverdi jeg kan leve med. Vær der for meg når jeg krever lærdom, og jeg trasser for å finne grenser. Vær tålmodig og vis meg grensen når jeg tråkker over. Ikke straff meg for feil jeg ikke vet om, men fortell meg hva som er rett. Jeg tror på deg, du er mitt forbilde. Gjør slik du vil jeg skal lære. Vær min leder og vær deg selv. Lær meg at det er lov å le, at det er lov å gråte, at det er lov å være sint. Gjør det du, så tør jeg også. Le til meg, sammen med meg men ikke av meg. Er du sint på meg, forklar meg hvorfor. Gråter du, vil jeg trøste deg, men ikke gi meg skylden for dine tårer. Det kan jeg ikke forsvare meg mot. Ikke gå fra meg om kvelden når jeg trenger deg. Gi meg trygghet til å sove alene, og ta deg tid til å høre på en vond drøm. Fortell meg at du er glad i meg. Og alltid passer på meg. Hold dine løfter, så lærer jeg å holde mine. Vær stolt av meg når jeg forteller deg om feil jeg har begått, så lærer du meg ærlighet og fortrolighet. Trøst og blås når jeg har slått meg på kneet. Ikke prøv å lære meg at det er farlig å klatre i trær, og si "hva var det jeg sa?". Ikke straff meg med en avvisende rygg når jeg prøver å utforske min radius. Vær der for meg og hjelp meg å utforske. Jeg er trygg på deg. Ikke få meg til å gjøre ting du selv ikke vil. Ikke gi meg dårlig samvittighet, for å ha såret noen. Jeg sårer ingen med vilje. Jeg har ennå ikke lært hvordan man gjør. Ikke snakk om mine uferdigheter til andre. Jeg stoler på deg. Det er mye jeg ikke kan, Men du vil lære meg alt du kan og lede meg på rett vei, slik at jeg kan få lærdom og kunnskap du ikke kan gi meg. Vær der for meg alltid når jeg trenger deg, da lærer du meg trygghet og tillit, og med det kan jeg klare alt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå