Herregud hva feiler det meg?

[Anonym bruker]

Føler jeg er sjalu på alt og alle. Dette hemmer meg faktisk i livet mitt. Vil ikke ha venner som er penere enn meg(er selv en meget pen jente som alltid har fått masse oppmerksomhet), vil ikke være sammen med vennepar som har mye mer penger enn oss, kjøper venninner seg silikonpupper og får perfekte pupper etter ammingen synes jeg det er vanskelig å ha ett forhold til de helt til jeg har fått fikset mine egne osv osv... Skal absolutt være best i alt, er så utolig slitsomt å ha det slik.. Skjønner ikke hvorfor jeg er som jeg er, merkelig.

[Anonym bruker]

Er sjalu i forholdet også, liker ikke at han sier pene ting om andre jenter, langt mindre ser på andre(nett ol). Jeg sier heller aldri at jeg synes andre jenter ser bra ut.

 

Ble brutalt voldtatt da jeg var 14, drittsekken tok jomfrudommen min. Har tenkt på om dette kan ha noe med saken og gjøre. Bare samboeren min som vet om denne hendelsen.

[Anonym bruker]

Huff det der høres fryktelig slitsomt ut!! Råder deg faktisk til å ta et par psykologtimer jeg. kanskje dere da kan finne den egentlige grunnen til at du er sånn!

[Anonym bruker]

ja, du høres virkelig ikke ut som en person jeg ville likt å møtt eller være venn med..Jeg klarer ikke fordommer og folk med nykker, så vi hadde nok ikke kommet godt over ens.. Så overfladisk er det knapt lov å være, la oss bare håpe du slipper å få oppvekkeren på hva som er viktig her i livet i form av tap og/eller tragedier..

Psykolog er nok en god ide..

[Anonym bruker]

Dytt

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk, tro det eller ei ett følelsesmenneske, gråter lett og er veldig omsorgsfull både mot barna mine, samboeren min og familien. Tror du jeg har lyst til å ha det slik som jeg har det!?

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Du må gå til psykolog og finne ut hvorfor du er så usikker på deg selv. Du vet selv at du er pen osv, emn selvbildet ditt er ikke bra. Derav alle disse vonde følelsene dine. Kanskje du føler du har kontroll når du er "on top of the world" i form av penest, mest penger, beste barn, best fasade osv. De rundt oss speiler hvem vi er, så når du kan sole deg i glansen av andres beundring, føler du deg bra. Men du er redd for å komme i skyggen, for da mister du fotfestet på hvem du egentlig er og blir usikker. Tipper du trenger enormt mye bekreftelse hele tiden.

Da du ble voldtatt, opplevde du å miste totalt kontrollen. Du merket hvor hjelpesløs du var. Tror denne angsten sitter dypt i deg, derfor du er så avhengig av å ha kontroll på de tingene du KAN kontrollere, og ikke vil deale med de tingene du ikke kan kontrollere.

Kan det stemme? Uansett vil jeg råde deg til å få profesjonell hjelp.

[Anonym bruker]

Ingen kan være best i alt, og penest hele tiden! Selv om mange skulle ønske det innerst inne.. Husk at det er ikke hvor pen du er, hvor fint hus du har osv som gir deg verdi som menneske, men hvem du ER.

 

Jeg vet det er lett å sammenligne seg med andre, ikke så kjekt å se på de spretne nye puppene til venninna si hvis en selv har tomme hengepupper som har minsket en cup etter amming:( Men sånn er livet, en må bare gjøre det beste ut av det en har. kanskje hun synes beina dine eller håret ditt feks er misunnelsesverdig? Ingen er perfekte, heller ikke de som virker perfekte:)

 

[Anonym bruker]

Takk for fint innlegg. Merker jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Etter at jeg ble voldtatt slet jeg litt med en del utagerende adferd ovenfor gutter, ble litt løs på tråden kan man si, følte jeg fikk bekreftelse av gutter gjennom at de hadde lyst til å ligge med meg.Heldigvis sluttet jeg med dette etter noen år.

 

Er heldig og har en flott samboer som jeg elsker veldig høy og sammen har vi barn. Føler nå at jeg får en del bekreftelse på at jeg duger og at jeg er bra fra barna mine. Jeg vet jeg er en flink mor og jeg ser de er lykkelige. Dette har i hvertfall hjulpet litt.

 

Var også bestatt av å ha best karakterer i klassen. Måtte liksom være best i alt jeg kunne bli best i. Fany jeg ut at jeg ikke kunne det, kuttet jeg det ut.

 

Synes det er flaut å måtte gå til psykolog, men ser jo nå og skjønner at jeg burde det...

[Anonym bruker]

Folk ser på meg som kald og bitchy, prøver kanskje og kamuflere usikkerheten min ved å fremstå slik? Ble sånn etter voldtekten. Men jeg er jo slett ikke sånn, de få som kjenner meg virkelig godt vet at jeg er en veldig følelsesladet person. Ble vel bare bitter etter denne jævlige hendelsen. Faen ta denne karen, har tenkt mye over det i ettertid og hvordan ting hadde vært om ikke dette hadde skjedd. Om jeg hadde fått en mer normal undomstid f eks...litt trist i grunn...

[Anonym bruker]

Håper flere kan svare. Merker at det hjalp veldig å lufte dette med noen. Aldri snakket om det før...

[Anonym bruker]

Vi er mange som kan kjenne oss igjen i det du skriver, men hos deg har det tatt overhånd, høres det ut til. Men ikke vær for streng med deg selv, de fleste av oss liker vel å få være den peneste eller mest vellykkede en gang i blant. Og de fleste har vel en aller annen gang kjent på misunnelse i forhold til en venninne som "har alt".

 

Psykolog kan være en god idé. Men inntil du er kommet igang med det, kan du forsøke å skifte litt fokus. Tenk på hvor deilig det er å føle seg vel, slik du gjør når du "vinner". Tenk på hvor godt det må være å få være rundt noen som gir oss den følelsen.

 

Tenk at DU kan gi noen den følelsen. Når du kjenner på kompleksene, gi den andre personen ros for noe. Den andre blir glad for komplimentet, og du oppdager at du er et menneske som andre blir glade av å ha rundt seg.

 

Du oppdager at du blir satt pris på fordi du er et godt og raust menneske, som gir andre mennesker en god følelse.

 

Prøv. Det virker.