2 åringen vår vil ikke sove i egen seng.

[Anonym bruker]

Etter litt sykdom, uhell og jul så vil vår kjære lille ikke sove i sin egen seng lengre.

 

Hun sover i juniorseng siden hun klatrer over.

Hun blånekter å sove i sin seng på sitt rom. Men sovner kjapt i vår.

 

Er egentlig greit at hun sover i vår, men hadde vært greiest om hun lærte seg å sove i sin egen. Uten å hyle og gå ut.

 

Vil ikke tviholde henne i sin egen seng, men vet ikke hvorfor det ikke er stas med storseng.

 

Noen som har tips, råd, erfaringer eller ett eller annet

 

Har forøvrig nattlys på rommet hennes, sengehest, kosebamsene hennes. Og døra på gløtt.

 

Vanskelig å bite hvordan man skal gripe dette an.

[3småtroll♥]

Det er nok desverre bare en ting å gjøre; være bestemt.

Ikke kjefte eller noe, men når hun står opp så må du følge henne inn i sengen igjen, prate rolig og si at det er natta og at hun må være flink jente å gå å legge seg.

Vet at det ikke er lett eller gøy, men etter noen ganger så skjønner hun at du ikke gir deg og da må jo hun gi seg....

Tar gjerne noen kvelder, men så lenge du er bestemt og konsekvent så virker det faktisk og det blir gjerne lettere og lettere for hver kveld.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Takk for tips!

men det er ikke det at vi ikke kan sitte de 5 min det tar før hun sovner. Men hun vil ikke sove på rommet etter at hun har sovet med oss ei stund.

Hun hylskriker og blånekter å legge seg i sin seng. Og vil jo helst ikke tviholde henne ned om hun er så "redd".

 

Vi ligger sammen med henne i 3 min i vår seng også, så sovner hun.

Men hun vil ikke i utgangspunktet inn på sitt rom og sove der.

 

Kan være hun er mørkredd, men vi har lys i gangen og nattlys. Og døra kan stå opp for vår del så lenge hun vil sove der.

 

Kan også forstå at hun foretrekker å sove sammen med andre. For jeg sover bedre, tryggere med min mann i senga enn uten.

 

Men hadde vært topp om alt kunne vært enkelt og normalt.

Hun må gjerne komme inn til oss på natta, ikke no stress. Men savner den småkidinga med min mann like før nattatid:)

 

Noen flere med tips og råd:)

[Anonym bruker]

Gutten vår får klistremerke når han ikke står opp igjen. Han skjønte kjapt opplegget. Vi premierte noe annet lettere først, feks sitte ved bordet hele middagen. Det hjelper og er stas:)

[Anonym bruker]

Vi har hatt samme problemet og det er selvfølgelig fordi det er mye hyggeligere å sove i senga deres enn i sin egen seng helt alene. Det eneste som har fungert her er å sitte inne hos han og nekte han å gå ut av senga ved å holde han igjen når han prøver å gå ut. Han hyler, men gir seg til slutt og sovner. 1-2kvelder/netter sånn, så går det seg til igjen. Han har det ikke vondt i sin egen seng, derfor syns jeg det er greit å få han til å bli der til han slutter å hyle så lenge vi også er der inne.

 

Det nytter ikke å la dem få det som de vil hele tiden selvom de trasshyler, da må man være litt bestemt, uansett om det gjelder hvilken seng de skal sove i eller om det gjelder å gå ut med eller uten sko og bukse på....

[Anonym bruker]

Takk for tips og erfaringer!

Vi får vel bare sette hardt mot hardt, bare føles så fælt og holde fast ett barn.

 

Skjønner en 2 åring funksjonen av klistremerker ?

 

[3småtroll♥]

Ja en 2-åring skjønner et belønningssystem;)

Lilleknott her på 20 mnd vet at når han er flink til å pusse tenner, får han fluortbl etterpå

 

Ang det vi har svart om å sette hardt mot hardt så mener hvertfall ikke jeg (og mest sansynlig ikke de andre heller) at du skal holde barnet fast! Du må heller bare være tålmodig å følge barnet inn i sengen helt til du har fått gjennom din vilje- sove i sin egen seng:)

Klart du ikke skal holde barnet fast! Det vil nok bare virke mot sin hensikt og gi barnet dårlige opplevelser ved leggetid!

Legg barnet i senge, bre over dynen, si god natt og gå ut.

Så må du jo "bare" gjenta dette til du har fått gjennom poenget ditt:)

[Anonym bruker]

Det er ikke det at det er noe problem om hun hadde lagt seg.

For vi sitter gjerne ved sengen til hun sovner. Men hun blir krakilsk bare vi nærmer oss hennes rom og ikke vårt. Får ikke lagt henne ned i sengen en gang før hun er opp å hylgriner. Selv om jeg snakker rolig og sitter ved sengen.

 

Det er det som er problemet... Vi får henne omtrent ikke i seng en gang.

For hadde hun i det minste lagt seg i senga så hadde en av oss vært der hos henne til hun sovnet.

 

Huff, for ett dilemma. Føler eneste måte hadde vært å holde henne fast. Men vil som dere sier ikke skape dårlige assosiasjoner ved legging og soving.

 

Men hvordan fungerer dette belønningsystemet da?

 

Synes det er litt rart å gi flour som belønning ved bra tannpuss når flour er for beskyttelse for barnets tenner og ikke ett gode i den forstand. men fungerer det så er det jo toppers;)

 

Vår er heller ikke så glad i flouren sin, spytter den ut etter å ha sugd litt.