Forelsket i en annen enn samboeren. :(

[Anonym bruker]

Saken er altså at jeg har forelsket meg i noen andre i løpet av de 2-3 siste månedene og nå vet jeg ikke hva jeg vil.

 

Det er ikke det at samboeren og jeg har det dårlig sammen, jeg er jo glad i han og vi har for en stund tilbake kjøpt leilighet og flyttet sammen. Nå står jeg helt rådvill her fordi jeg har altså forelsket meg i en annen mann. Til alt overmål er det sjefen min...

 

Vi har jo nettopp flyttet inn her og nå må jeg altså, om jeg vil det, rive opp alt igjen og begynne på nytt. Det er bare det at jeg legger vekt på alle andre sine følelser fremfor mine egne. Til og med mine foreldre sine følelser går forran mine. Hvordan de har hjulpet oss med leiligheten og styret med det.

 

Her inne sier alle at man alltid skal være ærlig mot samboeren sin og fortelle hvordan man har det, men jeg er livredd for å såre han. Så hans følelser går forran mine. Så er det såklart ungen da.. vi har ingen barn sammen, bare mitt fra et tidligere forhold. Nå veit jeg bare ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet jeg ikke akkurat kan spørre dere hva jeg skal gjøre, men er det noen som har noen gode råd? Jeg føler meg helt låst fast og vil bare sove i 100 år.

 

Så lurer du sikkert på hva som har skjedd mellom han jeg er forelsket i og meg, og det er ikke så mye, litt men ikke noe jeg ikke kunne leve i all stillhet med dersom jeg bestemmer meg for å bli hos samboeren. Det er sikkert noen som synes jeg burde fortelle han det uansett, og la han ta valget om han vil bli hos meg.. Det er jeg vel nærmest sikker på at han vil uansett, og at det er jeg som eventuelt må gå.

 

Om noen vil så kan de godt poste det på skravlesiden, for akkurat nå føler jeg for å være anonym.

[Anonym bruker]

Ingen?

[Anonym bruker]

Synes ikke du bør gjøre noe før du er 100% sikker på hva du vil. Ta litt hensyn til andre ja. Sjefer utnytter ofte ansatte uansett hvor mye han er til å stole på, den kan jeg love deg jeg har erfaring med! 2-3 mnd er ingenting. Mange opplever korte perioder man får følelser for andre, men jeg synes du bør vent lenger før du evt gjør noe... Hold deg unna sjefen din, du har en samboer og er i et forhold.

[Anonym bruker]

Ok. Så det at man lar alle andre sine følelser gå forran sine egne er helt greit? Jeg er så lei av nettopp det tror jeg. At jeg alltid går rundt med dårlig samvittighet, for at jeg ikke strekker til hit og dit og alle steder. Jeg skjønner jo også at jeg burde være helt sikker, men jeg er nærmest det. Ikke på grunn av sjefen, men fordi jeg heller vil leve alene enn sammen med en jeg knapt gidder å se på lenger.

 

 

[Anonym bruker]

Dette hadde jeg gjort, byttet jobb. eventuelt tatt ut ferie hvis det ikke hadde latt seg gjøre. Snakket med sjefen at jeg hadde trengt tid til å tenke.

Gådd inn i meg selv og virkelig funnet ut om disse følelsene for den nye mannen er ekte. Hadde det vært min store kjærlighet, ja da hadde jeg gått, Selv om jeg hadde nettopp kjøpt leilighet og flyttet sammen med kjæresten. Noen ganger gjør vi feil valg her i livet, og desverre kan de være fryktelig tunge å forandre på.

 

Men er det ekte kjærlighet mellom deg og sjefen så finner du ut av det rimelig fort.

 

Kan jo hende du bare tror du er forelsket siden han er spennende. Er ikke en hemmelighet at vi kvinner faller litt lett for menn med makt.

[Anonym bruker]

Forelskelser går over.

 

Ekte kjærlighet består.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg har tenkt på dette med å skifte jobb eller ta ut ferie. Har såklart snakket med han om det, men han synes ikke jeg skal. Han presser meg heller ikke på noen måte til å ta et valg eller gjøre noe jeg ikke vil. Han er bare snill. Han er heller ikke sjefen min på den måten at han er en sjef med makt. Det er liksom ikke sjefen for et stort konsern eller en fyr med lommeboka full. Alikevel er han sjefen min da. Jeg har vel vært forelsket i han siden første gang jeg tok han i handa og presenterte meg.

 

Jeg får bare tenke litt til..

[Anonym bruker]

Joda, men om kjærligheten til samboeren har gått over da?

[Anonym bruker]

Jeg var forelsket i sjefen min i 4 år. Så gikk det plutselig over.

 

Det går over.

[Anonym bruker]

Kanskje fordi du har tillatt at den går over fordi du lar altfor mye energi gå i forelskelsen til sjefen din?

 

 

[Anonym bruker]

Ja, det kan jo være det.

[Anonym bruker]

Det skal godt gjøres å være sammen med en mann i mange år og aldri bli betatt eller forelska i en annen. Og hvorfor skulle man ikke det? Å være forelska er jo den beste følelsen i hele verden! Et poeng er jo om du velger å gjøre noe med forelskelsen eller ikke, for forelskelser går over, og gresset er sjeldent grønnere på den andre siden. Hverdagen kommer og biter deg i ræva uansett hvem du er sammen med.

 

De fleste som har vært sammen en stund har perioder hvor alt er hverdagslig, traust og lite spennende, men det er periode man må jobbe seg igjennom hvis man er glad i hverandre. Man kan ikke regne med å beholde forelskelsen ovenfor den man er sammen med i all evighet, men hvis man bytter ut vedkommende så vil ikke forelskelsen vare evig med neste mann heller.

 

 

[Anonym bruker]

Det er nok det. Næring er noe kjærligheten trenger hver dag. Ellers dør den.

[Anonym bruker]

Ja, men det går begge veier sant? Det er vel ikke bare opp til meg å holde liv i forholdet jeg er i nå? Det kjennes nemmelig sånn ut.

[Anonym bruker]

Ja, jeg forstår alt dette om at det ikke er grønnere på andre siden og jeg er den første som sier at det er helt normalt å bli litt betatt av andre i et langvarig forhold. Det er bare det at absolutt alt er dødt. Om min nåværende samboer hadde kommet hjem og sagt han har hatt sex med sekretæren sin så hadde jeg svart: Så flott for deg!! og klapset han på ryggen. Skal det være sånn da?

 

Jeg antar at jeg vet svaret på spørsmålene mine selv, det er bare så fryktelig vanskelig å ta valget når man hele tiden skal ha dårlig samvittighet for absolutt alle.

[Anonym bruker]

Gikk det over fordi du ikke fikk noen respons?

[Anonym bruker]

Livet er kort. Gjør det du føler for.

Har du mistet følelsene for sambo, så er det kanskje ikke meningen det skal vare livet ut.

Er det derimor slik at du må skifte ut en mann med en annen mann, så tror jeg du har mest utbytte av å bli kjent med deg selv, klare deg på egen hånd og bli litt mer selvstendig.

[Anonym bruker]

Du har jo bestemt deg, du må bare stå for valget ditt.

[Anonym bruker]

Hvis det er så ille som du beskriver det nå, så vet du (som du skriver) svaret på spørsmålet ditt. Jeg er absolutt ikke enig i de som mener at du skal ofre all lykke her i livet for at alle andre skal ha det bra og for at man ikke skal skuffe sine nærmeste. Jeg mener at man skal jobbe for å få det til, men man må også kunne innse at det enkelte ganger faktisk ikke er mer å jobbe for!

 

Anonym 18.57

[Anonym bruker]

Har ikke tenkt å skifte han ut for en annen mann egentlig, jeg har jo ikke noe garanti for at dette med sjefen utvikler seg forbi det som alt har skjedd. Ergo er sjansen for singel-livet ganske stor. Før jeg ble sammen med samboeren var jeg single i 3 år så jeg føler ikke at jeg er en person som hopper fra mann til mann.

[Anonym bruker]

Vet du hva? Begge to skal gi 100% HVER!

 

 

Hvis du føler at du ikke gidder, så får du heller være ærlig nok til å være alene. Men å tro du får det bedre med en ny mann er en illusjon. En større livsløgn finnes neppe.

 

Har mye erfaring her. Så vær så snill å hør på meg.

 

Hilsen hun som var hemmelig forelsket i sjefen sin i 4 år.

Og som vet at store, deilige, herlige, hemmelige forelskelser går over når de ikke får næring!

 

Jeg brukte energien min i ekteskapet mitt. Etterhvert tenkte jeg at jeg heller kunne bruke denne deilige følelsen i mitt eget forhold, og utnytte at jeg levde innvendig igjen. Og det går an.

Prøv.

 

Spesielt hvis du har barn sammen med han du er sammen med.

Mye står på spill. Er du villig til å tape alt? Er du villig til å satse?

Du kan nemlig tape alt her.

 

 

[Anonym bruker]

Den gikk over fordi jeg ikke ga den næring. Jeg kunne vært utro.

Han var klar over det, tror jeg. Han var singel, kjekk som fy, og enormt sjarmerende. En gang danset vi, og jeg var farlig nær å være utro. Men jeg tok til fornuft. Jeg ønsket ikke å ødelegge ekteskapet mitt. Selv om det føltes dødt.

 

Jeg unngikk situasjoner hvor vi kunne prate alene. Unngikk å føle på den deilige følelsen oftere enn jeg måtte.

En dag var den bare helt borte. Jeg våknet til helt plutselig, og begynte å se de irriterende tingene ved han. (Noe alle gjør til slutt)

 

Jeg fortalte aldri til en eneste sjel at jeg var forelsket i han, og holdt alt for meg selv. Det tror jeg var lurt.

[Anonym bruker]

Hvis det største problemet er at du føler forholdet mellom deg og sambo er dødt, så ville jeg først tatt tak i det. Prøv å legg tanken om sjefen til side i noen uker. Tenk nøye gjennom hvorfor du ble betatt av han som nå er samboeren din, hva som er annerledes nå, hva du ønsker ut av livet ditt, hva du ønsker å få fra samboeren din, om han kan ha en konstruktiv rolle i det du ønsker med livet ditt, hva du tror HAN ønsker ut av forholdet og deg, og så videre.. SNAKK med samboeren din. Ikke om at du er forelsket i sjefen (det kan du eventuelt ta opp seinere), men om hva du savner i forholdet. Spør om han er villig til å satse litt ekstra en periode for å se om det er mulig å blåse liv i gnisten igjen, spør hvordan han har det, om det er noe han savner, og om han er villig til å prøve å gi noe av det du savner fra han.. Kanskje har dere begge savn og lengsler, og kanskje kan dere få det dere trenger og ønsker fra hverandre, om dere bare jobber litt. Vet han i det hele tatt at du mener forholdet er nede i en bølgedal, eller tror han alt er bra mellom dere?

 

Som noen over her skriver så må begge to gi 100%, et forhold må gis næring. Men som det også skrives her, så opplever alle par hverdager, uten at det trenger å bety slutten for forholdet. Innimellom er det vanskelig å gi 100%, innimellom er det vanskelig å se det positive med partneren fordi man har hengt seg opp i alt det negative, men kommer man over kneika kan det bli bedre enn noen sinne. Bruk mer tid sammen og PRAT sammen. Blir det ikke bedre i løpet av de neste månedene, så vet du i allefall at dere har prøvd, og kan være mer sikker på at du valgte riktig!

 

Hvis dere allerede har prata mye om disse tinga, så vet du kanskje hva som er riktig å gjøre (det er det bare du som kan finne ut!), hvis ikke: prat litt til! Ikke risiker at du tar en beslutning med grunnlag i at du er lei av å ta hensyn til alle andres følelser...

 

Håper du får det bra uansett hvilket valg du tar.