da er d over for min del på mandag..faen at d går ant!

[Jente0411*Høygravid!*]

Jeg ble supergla da jeg fant ut at jeg sku ha baby ijenn,kunne se hjerte slå i uke 6,å jeg gleda meg masse..men samboer nekter,han er far til mitt første barn, men han sier,beholder du da flytter jeg! å mora hannes ble dritsur da hun ikke enda visste hva vi skulle gjøre..kjefta meg huden full..akkurat som sist jeg ble gravid..men denne gangen enda verre..vi er venner,gode venner men her støtter hun IKKE!

vet ikke hva jeg skal gjøre jeg..aborttime mandag som jeg selvfølgeli grues vanvittig for! var ikke sånn d skulle bli!

[Sesilia]

Uff, så lei situasjon...

Men hvor står du i alt dette? Hva føler du selv?

Hvis du på noen måte ønsker dette barent, råder jeg deg veldig sterkt til å ikke ta abort!! Snakk med noen som kjenner deg godt, og som er på din side, for å få sett det fra en annen vinkel enn de to andre har gitt deg...

Utrolig masse lykke til med et utrolig vanskelig valg!!!

*klem*

[Jente0411*Høygravid!*]

åh,skal låve deg at dette er ikke lett for meg..har pratet med hele verden føler jeg..alt fra amathea,til helses,jordmor,lege,familie,venner osv:S

vil egentlig ikke ta abort,men jeg er en som ikke liker være mye alene,å tåler ikke tanken på å miste min kjæreste over 2år:(

 

å tusen takk=)

[Sesilia]

Uff, da...

Hva sier de forskjellige da?

Skjønner at tvilen gnager deg fullstendig opp!

Personlig synes jeg mors valg er viktigst - om hun kan tenke seg å gå gjennom en abort eller ikke, med alle påkjenningene det følger med på lang og kort sikt - særlig med tanke på barnet du kunne ha hatt! For hvis mor kjenner at det er helt feil, da bør hun ikke gjøre det, og ikke la seg presse av noen!!

Det kan være lurt å tenke på barnet også, hvordan du vil klare å ta deg av det? Klarer du det selv om du skulle bli alene? Og hvordan vil det bli med to så tette?

Og kanskje kjenne litt på hva som er viktigst - å beholde kjæresten (noe du aldri kan garantere), eller få dette barnet, og så velger han kanskje å forlate deg? Kan jo hende han ombestemmer seg?

Kan jeg spørre hvor gamle dere er? Siden mor blander seg så inn?

 

*lang klem*

[Jente0411*Høygravid!*]

jah,d er grusomt..

ja,d er jo min kropp,er utrolig lei av at andre bestemmer over min kropp..

jeg har tenkt alle tanker,men kommer like langt=/

å alle jeg har sport har ment forskjellig,så d har bare vært å gå rundt i grøten for min del..

 

jeg er 19 å han 22..

ja,kanskje han uansett går om en mnd,elr jeg går om en uke,man vet ikke..men jeg aner ikke altså..kan jo ombestemme meg helt til mandag, men bah..enn om jeg ikke vet da heller? blir gal jeg=(

 

å grunnen til at hans mor blander seg mye er pga barnet bodde der noen mnd,faren var borte på jobb å jeg var syk,så dem hadde barnet da,å dem er redd for at noe sånt skjer igjen osv.. :S

 

*klem tilbake*

[Gjest]

Vil du virkelig være sammen med en mann som stiller et slikt ultimatum? En mann som forlanger at du skal velge mellom ham og et barn?

 

Jeg hadde aldri funnet meg i noe slikt og uansett utfall (abort eller ikke abort) så hadde jeg forlatt ham. Man kan da ikke leve med et menneske som stiller en overfor slike valg!

 

Nei, jenta mi, her må du velge selv og velge det som er best for DEG. Jeg skal ikke råde deg til verken å beholde eller ikke å beholde barnet. Men du må gjøre det DU mener er best her og lytt hva hjetet ditt sier.

 

Ønsker deg masse lykke til og jeg håper du lytter mest til deg selv i denne situasjonen !

[Gjest]

Jeg er enig med deg Vinterflickan. Han høres utrolig umoden ut...

 

Men skjønner det kan være vanskelig. Håper det ordner seg for dere på best mulig måte, og en måte du kan leve med!

[Jente0411*Høygravid!*]

jeg er egentlig også enig i vinterflickan..men er så redd for å bli alene:/

 

åja,han er umoden..desverre..

jeg takker dere alle for svar,føler meg ikke så alene akkurat nå..

takk jenter:)

 

[<3 R med baby i magen <3]

hvis DU vil beholde dette barnet, så gjør du det! ingen skal fortelle deg hva du skal gjøre!

 

Hadde det vært meg så ville jeg bare sett hva som hadde skjedd. Han flytter sikkert ikke. Og hvis han gjør det så fortjener du bedre.

[Mummamma]

Ville bare si det at jeg tror ikke du trenger være så veldig redd for å bli alene, tror det finnes masse hjelp å få, bare du vet hvor du skal søke og tør søke.

 

Jeg syns også det er dårlig gjort av typen din å oppføre seg slik da.

 

Håper alt går bra videre!

 

La oss få høre hvordan det går da!

 

Lykke til!

 

Klemmer

 

 

[maria isabell]

for en tosk til mann du har....det er barnslig, totalt annsvarsløst og lite gjennomtenkt å si noe slikt....

 

han er ikke nok glad i deg til å takkle en baby til...kast han ut! du fortjener betre!

 

endten tar du abort eller så går eg! at det er muuuuuulig!

 

viss min mann hadde sagt noe slikt...stakkart,stakkars mann....

 

 

[Musemor med tre søte små]

Hei

 

Her skulle jeg liksom komme med noen gode råd, men jeg har ingen, har ikke vært i samme situasjon.

Men dersom han kan gå fra deg når du går å bører på hans barn, og godtar at hans mor kjefter på moren til hans barn på den måten, er jeg ikke sikker på om du kan regne med at han blir uansett hvilket valg du tar, dessverre. Det fins mye hjelp til enslige mødere her i Norge, du vil klare deg helt fint, uansett.

Jeg har mest lyst til å be deg om å beholde siden det virker som om det erdet du egentlig ønsker. Husk, det er flere som angrer på barnet de ikke fikk, enn de som angrer på barnet de beholdt.

 

Men som sagt, det er ditt valg, husk det. Har all respekt for deg uansett hva du velger.

Lykke til videre.

 

[Monique8]

Lurer på hva bf hadde sagt om du hadde sagt til han at om han forlanger abort, så flytter du. Snu litt på flisa. Da ville han jo og se at du ikke er avhengig av han. Med det ultimatumet han har stilt nå så virker han jo ganske sjølgod oppi det hele. "Mitt ord er lov"...

 

Han er vel ganske så påvirket av moren sin og midt oppi alt. Men om han velger å være så lite selvstendig så må han jo ta konsekvensene og.

 

Støtter deg uansett hva du velger. Men vil råden deg til å følge ditt hjerte. Valget du tar er det først og fremst du som skal leve med. Spesielt om du tar bort. Det er få menn som viser forståelse for hvor stor påvirkning det har på oss jenter. De får ikke føle det på kroppen, og dermed så skjønner de heller ikke at det er noe problem.

[Jente0411*Høygravid!*]

takk for alle svar..jeg blir ikke klokere,heller mer mot å beholde..men jeg vet hvorfor dem ikke vil jeg skal beholde,d var pga etter at jeg ble frisk å han kom tilbake etter jobb,så ble barnevernet innblandet,d var ikke sikkert at barnet fikk komme hjem..etter mye opp å fram å hit å dit gjorde hun d,men var tungt for alle..dem å jeg,vil ikke at noe lignende skal skje ijenn

[Jente0411*Høygravid!*]

er helt målløs i dette egentlig=(

[Gjest]

Jeg blir rett og slett målløs av oppførsla til samboeren din... ganske så irritert og forbanna også! Hadde min sambo sagt noe slikt til meg så skal jeg love deg at jeg hadde dumpa han. Såklart enklere sagt enn gjort sikkert men... og som så mange andre sier så fortjener du langt bedre enn dette! De fleste kvinner ønsker sikkert at barna deres skal ha samme barnefaren, men er det verdt det når han oppfører seg slik?

 

Du fortjener en mann som elsker deg, respekterer deg, er lojal, øm og støttende. Du må sette deg selv først nå, deg selv og dine ønsker. Hva du selv vil i denne situasjonen er det du bør fokusere på, hvilket valg vil være lettest for deg å leve med i ettertid? Det virker jo som du innerst inne har lyst til å beholde dette barnet... lytt til hjertet ditt<3

 

Og ikke bekymre deg så mye for at du vil bli alene. Du har sikkert familie som støtter deg, venner, kanskje til og med besteforeldre? Vet det er lett å føle seg ensom, men viss man tenker etter så er man egentlig ikke så alene som man kanskje føler seg...

Svigersøstra mi fødte en liten gutt i desember i fjor, hu ble akkurat 20 år og er ikke sammen med barnefaren.. Det ble slutt tidlig i svangerskapet, og han var aldri der for henne. Uansett var hun aldri i tvil om at hun ville beholde barnet. Hun gikk gjennom et veldig tungt svangerskap, men hadde god støtte fra familien sin hele veien.

 

Men en ting skal jeg love deg: etter at hennes lille gutt ble født så forsvant alle bekymringene hennes om det å være alenemor og ikke være sammen med barnefaren... hun elsker å være mamma og nyter hvert øyeblikk hun har sammen med den lille øyensteinen sin: )

 

Så som du ser så går det alltid bra til slutt, selv om veien dit kanskje er både lang og tung. Du er sterk, dette klarer du viss du vil! det er jeg sikker på!!! Håper virkelig du tenker nøye gjennom hva du skal gjøre, og at du velger det rette for deg selv: )

 

Masse lykke til med valget! Tenker på deg: )