Min fødselshistorie (LANG! :-P )

[Tweak]

Da skal jeg prøve å skrive ned fødselshistorien min, mens jeg fremdeles husker den klart! (den ble litt lang, he he)

 

Det begynte mandags morgen, sånn i 7-8 tiden da jeg våknet. Lå i senga og bare slumret og kjente noen murringer som kom i små tak med jevne mellomrom. Tenkte at dette kanskje var noen maserier eller noe slikt og var egentlig ganske fornøyd med at kroppen begynte å forberede seg på fødsel.

 

I 8 tiden merket jeg et slags lite "knepp", men ikke noe mer. Jeg lå jo helt stille da... Jeg tenkte at nå var det jo kanskje en fostersekk som sprakk, og lurte på hva som ville skje dersom jeg reiste meg. Hodet var ikke festet på kontrollen fredagen før, så jeg visste jo at jeg burde ligge, men jeg var jo ikke sikker på hva som egentlig foregikk. Uansett, så kom tiden da jeg måtte opp og på do og idet jeg begynte å bevege på meg så kom jammen ta vannet i dugelige mengder.

 

Småløp på badet (over gangen) og satte meg på do mens jeg vekket samboeren min med "Vannet går!"

 

Han spratt opp og så litt forvirret ut stakkar! Jeg tok håndklær mellom beina og gikk og la meg på en pute i senga mens jeg begynte å orientere den stakkar kommende pappaen om hva vi skulle gjøre nå. Jeg var jo langt fra ferdig med å pakke bagen! Han fikk tørket opp på gulvet, kledd på seg og begynte å putte ting i bagen fra ei liste som han fikk med meg. Samtidig klarte han å stå og barbere seg og vurderte hvilken t-skjorte han skulle ha på seg (noen hadde visst for tøff/røff tekst til at det passet til fødsel, hi hi!)

 

Jeg ringte føden og det ble kjapt bestemt at jeg skulle hentes med ambulanse. Mens vi ventet på den (og den var kjapp!) så hjalp mannen meg på med litt klær. Jeg ble båret ut i sånn stol, til nysgjerrige naboers beskuelse, med veska på fanget som ei gammal kone (måtte jo ha papirene mine!). Det siste jeg sa til sambo var at han måtte huske skoene mine, for jeg satt i sokkelesten. Gjett hva som ble glemt! Men han hadde fått med seg både bilstolen og dyne til å ha over den (dog uten dynetrekk) da han kom kjørende etter ambulansen. Jeg ringte mamma fra ambulansen og sa at nå var noe på gang og ellers småpratet jeg med ambulansefolkene. Hadde lette sammentrekninger med 3 min mellomrom.

 

På føden fikk vi komme på fødestue med en gang. Hodet hadde ikke festet seg til da heller, så jeg måtte bli liggende. Men fikk etter hvert tillatelse til å gå på do så lenge jeg ble satt på ctg etter hver gang og etter hvert festet hodet seg og jeg fikk bevege meg fritt. Måtte labbe rundt i kun sykehusskjorte og blå plastsokker siden det var litt mangel på klær i bagen (stakkar forvirrede mann! )

 

Lå med rier som økte på utover dagen, klarte å spise litt, men hadde andre ting å tenke på enn mat. Sambo var utrolig flink til å sitte nær meg og holde meg i hånden, kom med klut til panna og hjalp meg opp og ned i sengen. Gikk litt rundt med prekestol en stund også, men jeg svimte litt og syntes det var ubehagelig å stå. Pushet meg selv litt og sto og svingte med hoftene for hodet sto langt oppe.

 

Ut på dagen fikk jeg høre at jeg kunne få badekar for nå var det rommet straks ledig. På forhånd var jeg sikker på at jeg ville ha badekar, men der og da virket det lite fristende med varme på kroppen. Men jeg ville prøve da. Dessverre så oppdaget de at hjertelyden til babyen sank litt under riene og satte elektrode på hodet hennes, og da fikk jeg ikke badekar. På den tiden (i fire-tiden tror jeg) så var riene såpass vonde at jeg ba om epidural.

 

Åpningen ble sjekket første gang i fire-fem tiden og da hadde jeg 4 cm åpning (hurra! riene funket!). Anestesilegen kom i 5-6 tiden og epiduralen ble satt ganske kjapt (kjente ikke stort til dette). Men jeg må si jeg ble skuffet over effekten! Det tok noen rier før jeg kjente effekt, og da tok den jo kun toppen av riene og dette kun i noen få rier før det ble enda verre. Dosen ble satt litt opp og det varte en liten stund før dette også var for lite. Men men...

 

I 6 tiden hadde jeg 7 cm åpning og en time etter hadde jeg 10 cm, så det gikk ganske så kjapt framover! (epiduralen hadde ikke klart å henge med...) Men hodet sto høyt enda... Ble kateterisert for å tømme urinblæren og det hjalp på, men da gikk åpningen ned til 9 cm og der ble den leeenge...

 

Timene gikk mens jeg bare holdt ut riene med god hjelp av samboeren min og jordmor. Fikk kluter i panna, massasje i korsryggen og en god hånd å knipe i under riene. Prøvde å konsentrere meg om å puste meg gjennom riene. De kom jevnt og trutt, men jeg husker ikke noe om hvor lenge de var i mellom. Fikk noen druesukkertabletter for å få opp energien siden jeg ikke hadde orket noe mat.

 

I 9-10 tiden mente jordmor at hun skulle sette drypp på meg for å få mer effektive rier, noe jeg ikke var helt enig i. Dette var da vondt nok! Men hun fikk viljen sin, he he. Jeg måtte ligge på siden fordi hjertelyden fremdeles sank under riene og det var verst om jeg lå på rygg. Ble snudd litt fra side til side også. Dryppet gjorde riene mer intense men hodet kom etter hvert lenger ned og det var bare en liten kant igjen på åpningen. De begynte å snakke om pressrier og at en ikke ville klare å holde igjen når de kom. Jeg sa at jeg ikke kjente noe slikt men at jeg hadde lyst til å presse for å få henne ut. Og det fikk jeg lov til om jeg ville.

 

Jeg ble liggende på siden mens samboeren min holdt det øverste benet mitt (og jeg rundt låret mitt) og så bare begynte jeg å trykke som om jeg skulle på do. Kjente altså fremdeles ikke noen pressrier og kunne fint latt være å trykke om jeg ville!

Jordmor holdt på åpningen med varme kluter og begynte å instruere meg i hva jeg skulle gjøre. Etter hvert fikk jeg ta hånden ned og kjenne et lite hårete hode som sto i åpningen!

 

Hodet sto og gikk litt ut og inn en stund, noe som egentlig var bra. Og da hodet sto helt i åpningen fikk jeg instruks fra jordmor om å ikke presse men bare vente litt. Jeg pustet og peste for det SVEI skikkelig! Og så fikk jeg presse igjen og da kom hodet. Ett trykk til og så kom kroppen, med litt drahjelp fra jordmor. Det var en helt absurd følelse å kjenne kroppen gli ut! Og jeg reagerte med å le av lettelse!

 

Lillegull hylgren med en gang, men ble kjapt lagt opp opp brystet mitt og da stilnet gråten med én eneste gang! Hun bare lå og så seg rundt med store vakre øyne! Verdens nydeligste lille jente! Pappaen fikk se mest på henne da, for det er vanskelig å se noen som ligger oppå en. Og det blikket til den nybakte pappaen! Han var helt drømmende! I lykkerus! Og SÅ stolt!

 

Pappaen fikk klippe navlestrengen mens jordmor knipset bilder av han, he he.

 

Ett lite ekstra press og så kom morkaken lett ut. Jeg ble undersøkt for rifter og måtte få noen få sting, men det var visst ikke ille. Epiduralen sørget for fortsatt bedøvelse, men det sved og var ikke noe særlig godt å bli sydd nei! Epiduralen skulle visst ha blitt skrudd av før utdrivelsesfasen, men dette ble glemt. Det var derfor jeg ikke hadde kjent noen pressrier...

 

Så fikk jeg jenta vår til puppen og hun tok den med en gang, flinke jenta! Etter hvert ble pappaen med henne ut for veiing og måling. Hun var 3470 g tung og var 50 cm lang, hodeomkretsen var 34 cm. Hun kom kl 23.31 og fødselen ble regnet for å ha vart i ca 9 timer. Ikke værst for en førstegangs!

 

Blodsukkeret hennes ble målt pga min sv.diabetes, og det var litt lavt (jeg hadde jo ikke spist på hele dagen!) så hun fikk litt mme. Så fikk jeg henne tilbake igjen og ble liggende med henne på puppen en stund mens jeg kom til hektene. Etter et par timer fikk jeg reise meg og ta en dusj. Det må ha vært en av de deiligste dusjene jeg har tatt!

 

Men så kom den kjipe delen av kvelden, da den nybakte pappaen måtte dra hjem kl halv fire om natta! Han klarte jo omtrent ikke å ta blikket fra jenta vår og så måtte han dra fra oss begge...

 

Nå er vi hjemme og koser oss! Det er uvant å ha en baby i hus, men det ser nå ut til å gå seg til!

 

 

[♥ LilleGullet ♥]

Gratulerer så mye med lille jenta deres:-)

[SofieE]

For en flott historie. Takk for at du delte den!! Gratulerer så masse

[CottenCandy♥Butterscotch]

Gratulerer så mye! Kos dere masse med lille nurket

[fremtidoghåp]

Gratulerer så masse!!! :-)

[Skal bli Mamma - igjen !]

Gratulerer masse til dere Bare lurte på en ting, hvorfor måtte du ligge før hodet var festet? med jenten min sist gikk vannet over 2 uker før term. og hodet var ikke festet, men jeg ble sendt hjem og skulle leve "normalt" til dagen etter.. og nå gikk vannet mitt for 4 uker siden, og jeg har denne gangen heller ikke vært senge liggende.. så bare lurer hva forskjellen er ? men ellers lykke til vider, nyt tiden

[Mammas lille venn heter Liam]

Ååå så koselig fødselshistorie....tenker tilbake på da jeg fikk min første...alle fødsler er unike og særegne og en helt utrolig opplevelse ;o)

 

Gratulerer så mye med vesle tulla deres og gratulerer som foreldre ;o)

 

Dere har sikkert hørt det dusinvis av ganger alt, men nyt tiden som kommer og kos dere masse masse, for den kommer aldri tilbake og den går så altfor fort ;o)

[camilla gutt 06+gutt10 FØDT:)]

Å, så flott historie å lese. Gratulerer så masse med jenta di!

Lykke til videre

[Lykketrollet 05♂+06♀+10♀]

Gratulerer så masse, og kos dere med frøkna!

 

Skal bli Mamma - igjen!:

Høres veldig merkelig ut. Begge mine fødsler har begynt med vannavgang med festet hode, og da måtte jeg inn på sykehuset hver dag for å sjekke for infeksjoner, og at alt ellers var greit. Og tre døgn etter vannavgang ville de ha satt igang fødsel, hvis den ikke hadde begynt av seg selv, pga infeksjonsfaren som er så høy etter vannavgang. Trodde "alle" gjorde dette, har i hvert fall hørt det samme fra alle jeg kjenner, og her inne, som har hatt vannavgang som start på det hele...

Litt forskjellig praksis rundt det å ligge nede ved vannavgang uten festet hode, men man skal i hvert fall rett til sykehus og sjekkes. Det de er redd for er at navlestrengen skal komme i klem mellom hodet og åpningen mens hodet fester seg, for da mister de jo hele funksjonen av navlestrengen.

[FrkBomst&Frø]

Gratulerer så masse! Og takk for en nydelig historie *

Lykke til videre og kos dere med lille jenta <3

[♥Nemi♥]

Gratulerer så mye med jenta! Åh, nå gleder jeg meg til min tur<3

[Gjest]

Men de sluttet jo med å hente folk i ambulanse for dettte for mer enn 20 år siden. Dette forstår jeg ikke. Sikkert en annen grunn og til at hun ble hentet...

 

Står ingensteder at man skal legge seg ned ved vannavgang lenger og man kan fint være hjemme i flere timer etter. Man skal selvsagt ringe føden og informere og så er det de som tar avgjørelsen. Man kan også regne med å bli sendt hjem igjen..

 

Snodig...

[Gjest]

Gratulerer så mye!!!

[lykkeligmor til to<3]

Kjempefin historie, godt skrevet:O) Heldige du!! Gratulerer så mye!!!!)))