Huff hva skal jeg gjøre med svigermor/far?????

[Anonym bruker]

Har 2 barn, en gutt på 4 1/2 og en jente på 3.

Gutten har alltid vært med de på alt siden han var liten, jenta våres har ikke vært med på noe.

 

De spørr hele tiden etter gutten våres og lager avtaler med han om at han kan komme den og den dagen og den og den dagen så skal de på campingen.

De spør aldri jeg mener ALDRI etter jenta våres! Jeg har tatt det opp med de flere ganger, sist gang ble jeg ordentlig sint og ringte til svigermor og spurte om de ikke likte jenta våres.

De forsvarte seg da med at de syntes det var så vondt å si net til gutten våres da han spurte om å kunne være der, men jeg vet at det ikke alltid er tilfelle der han spør uten det er de som gjør det og får gutten våres til å ringe oss og spørre om han kan få være der lenger.

 

Jeg sa da at dette går ikke på gutten våres men på jenta, selv om han spør så spør dere aldri etter hun, dere viser ikke noe interesse for å ha hun, dette kunne de ikke svare på da.

 

Jar fortsatt ikke blitt noen bedring, det er snakk om at gutten våres er hos de ihvertfall 2 ganger i uka, de gangene vi skal noe og må ha barnevakt så sier de ja men kommer da alltid med jenta våres tidelig dagen etter og da spør jeg hvor gutten våres er og får da bare til svar at han kunne bli litt lenger.

 

Det har nå blitt til at jenta våres ikke vil være der, hun sier at hun ikke vil, hun vil være hos mamma og pappa.

 

Det som er nå er at jeg ligger hjemme med utrolig vond rygg, jeg går på smertestillende som gjør meg sløv og jeg er da ikke helt tilstede, dette har gått fint de siste dagene for da har ungene vært i bhg på dagtid, så jeg har ikke vært alene med de.

Men i morgen har de ikke bhg dag og det var planlagt at gutten våres skulle bli med på camping i helgen.

Jeg sendte en melding til svigermor og spurte om de hadde en mulighet for å ha jenta våres i morgen fordi jeg bare ligger rett ut her.

Hun ringte meg opp etterthvert og var så sur.

Da sa hun bare: Ja da må DU fortelle gutten at det ikke blir noen camping, det er så dårlig føre opp dit og alt sånnt (akkurat som om føret hadde vært noe bedre så lenge jenta våres ikke hadde blitt med) og de hadde tenkt å reise på campingen helt frem til jeg sendte melding. Hun fortsatte og huffe seg og sa flere ganger at jeg måtte si at det ikke ble noen camping og at samboern min fikk kjøre de dit i morra tidelig før han reiser på jobb.

 

Han kan ikke være borte fra jobben pga han nettopp har begynnt der (hadde det vært helt krise med barnevakt så hadde han vært nødt)

men ettersom både svigermor og svigerfar har fri i morra og at de skal ha sønnen våres så ser jeg virkelig ikke problemet.

 

De viser så tydelig at de ikke vil ha hun... har så lyst å ringe opp igjen til svigermor men vet ikke hva jeg skal si

[Anonym bruker]

Da hadde jeg faktisk gitt klar beskjed om at hos dere gjør dere ikke forskjell på barna slik at dersom ikke jenta kan være hos dem, kan heller ikke gutten.

 

Start med å ta det som et selvfølge at hver gang gutten blir bedt hjem til dem så gjelder også inbydelsen for deres datter.

 

Det er faktisk snakk om besteforeldrene til den stakkars jenta. kanskje ikke hun skjønner noe enda, men snart vil hun forstå at hun ikke er velkommen dit og det må IKKE skje!!! Huff

[Anonym bruker]

Jeg hadde bedt om barnevakt til kun jenta et par ganger. Si at dere vil ta med gutten på kino e.l og at dere da trenger noen til å passe henne. Kanskje de endrer litt syn når de har kun henne. Hvis de spør om å ha gutten, så kan dere si at han har vært så mye borte at dere ønsker å ha han hjemme litt, nå. Hvis min eldste hadde vært borte 2 ganger i uke, hadde i alle fall jeg følt at jeg hadde lite tid med henne.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke skremme deg, men jeg får rett og slett litt dårlig magefølelse av det du forteller... Hvis jeg var i dine sko ville jeg blitt mistenksom - hvorfor vil de ha gutten så ofte, og alene ? Jeg tror jeg ville tatt en lengre prat med sønnen min, spurt litt hva de gjør når de er sammen, og om han syns det er så gøy å være alene sammen med besteforeldrene på camping, som de vil ha det til. Hos meg ringer iallfall varselbjellene for fullt.... Man vil jo ikke mistenke nær familie for "uhumskheter", men sannheten er jo dessverre at det er nettopp der man oftest finner de som har urent mel i posen.

 

Får litt dårlig samvittighet over å "skremme" deg, men magefølelsen min kødder jeg aldri med. Jeg ville angret mye mer om jeg IKKE ba deg være litt på vakt...

 

Uansett ville jeg ikke latt det fortsette som i dag. Datteren din merker det nok, og sønnen din merker det jo iallfall. Besteforeldre skal ikke forskjellsbehandle barna på den måten. Sett en stopper for det mens dere kan. Jeg ville også - ANSIKT TIL ANSIKT; ikke på telefonen - spurt dem rett ut hva problemet er. Og jeg ville sørget for at mannen din var tilstede, for å unngå at de klager på deg til ham i etterkant. Er han der, kan de ikke overdrive eller lyve i etterkant om hva som ble sagt (jeg snakker av erfaring på akkurat det).

 

Ønsker lykke til, og håper magefølelsen min er på villspor for en gangs skyld...

[Anonym bruker]

16:36 : Du er lite paranoid du!

 

Hold skremmselspropagandaen din for deg selv!!

[Anonym bruker]

Huff anonym 16:36 ikke si sånn da den tanken der har aldri streifet meg asså!

 

HI

[Anonym bruker]

Det jeg tenker er at de tydeligvis har et favorittbarnebarn og ikke viser tegn til å gjøre noe med det. Og jenta di merker garantert den forskjellsbehandlingen hun får, og jeg lurer seriøst på hvordan svigermor og far behandler henne! Det må være et eller annet der som skurrer noe veldig og jeg syns du skal ta det opp med dem sammen med mannen din. De kan ikke fortsette sånn!

 

Ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

1636... Du er ikke paranoid. Dette er en tanke man helst ikke vil tenke, men i dagens samfunn skjer det mye rart. (ikke det at jeg nødvendigvis trodde noe slikt skjedde i dette tilfellet når jeg leste HI innlegg.) Så derfor er det helt greit at vi mødre tenker ALT når det dreier seg om barna våres. Det eneste vi vil er jo at ingen ting skal skje de. Du var bare ærlig om tankene dine. Selv hadde jeg som sagt ikke tenkt den tanken. Er det ikke slik at det er begge besteforeldrene som ønsker å ha guttungen alene...De gjør vel ikke så mye ulumskheter sammen?! Men det vi er sikre på er at de driver med forskjellsbehandling av barnebarna sine. For å gå fram på en måte som ikke oppfattes som kritikk ville jeg prøvd å fortalt besteforeldrene at datteren deres har så lyst til å ha litt tid med de alene fordi hun vet broren synes det er så hyggelig... og spurt om de kunne tenkt seg å passe en dag. Så tar dere feks en kino med guttungen slik at han ikke blir sår for ikke å få dra sammen med henne. Som en annen nevnte...kanskje de blir kjent med henne på en annen måte.Nå har du kanskje blitt satt på en tanke etter at 1636 fortalte om sin magefølelse...sjekk det opp da, selv om jeg håper og tror for deres del at det er andre årsaker som er svaret.

[Anonym bruker]

Jeg ville faktisk spurt dem om hvorfor de gjør så forkjell på barna og om de virkelig syntes det er greit å behandle to søsken så forkjellig. Er ikke jenta like mye barnebarnet deres bare fordi hun er jente?

Kan ikke ha noe med alder å gjøre siden de er så like i alder.

 

Og om de ikke begynte å behandle barna likt så hadde jeg faktisk nektet de å ha noen av dem.

 

Hadde aldri godtatt at et av barna mine skal vokse opp med å føle at han er mer verdt en søsteren, eller at jenta skal føle seg mindre verdt en broren.

Tenk hvordan det vil påvirke dem. Deres vennskapsforhold når de blir større og selvtilitten.

 

Jeg har en mor som behandlet broren min som en liten prins og meg og mine søstere som møkk. Vi var ikke verdt like mye vi var nemmelig jenter og bare gutt var bra nok.

Han fikk allt han ville ha, måtte aldri gjøre noe hjemme og ble kjørt hit og dit med mer. Vi fikk sjelden til aldri være med på noe, ble nesten aldri kjørt noe sted og det ble forventet at vi vasket huser.

 

Nå som voksene har ingen av oss mer en absolutt nødvendig kontakt med broren vår siden han fortsatt går rundt med den instillingen at han er så mye bedre en oss (og alle andre for den sags skyld.)

 

Slik behandling er ødeleggende for både dem som får mest oppmerksomhet/ting og den som får minst.

[Anonym bruker]

Gjør som mine svigerforeldre gjorde!

Mannen min har to brødre.

Et barnløst grandtante/onkel-par inviterte stadig med seg de to eldste på ferier, turer og besøk, men ikke den minste. Dette var forståelig en kort periode siden han kunne være for liten til å være med, men da det fortsatte satt de hardt not hardt og sa; "Hvis ikke alle tre får være med så kommer ingen. Alle barna skal behandles likt."

Det tok en liten stund før noen ble invitert, men så ordnet det seg og alle tre var sammen på tur med dem.

Om dette hadde noe å gjøre med at minstebror er adoptert og brun i huden, vet jeg ikke, men det er uansett så sært at jeg blir helt dårlig.

 

Syntes virkelig synd på jenta di. Og som hun oppi her skriver; Om dere ikke stopper dette før det er for sent risikerer dere å ødelegge søskenforholdet dem i mellom. Og søsken er viktigere enn besteforeldre.

[Anonym bruker]

Det samme slo meg, anonym 1636. Det er ikke normalt, forhåpentligvis er det ikke noe galt, men det er så langt utenfor normalen at jeg også tenkte i de (grufulle) baner.