Dere som bor alene med barna deres.

[Anonym bruker]

Har det noen ganger tenkt på hvordan det går, hvis det en dag skjer noe med dere mens barna er hjemme?

 

Jeg tenker på det hele tiden. Skjønner ikke hvorfor. Spesielt den tiden da sønnen min var 1-3 år. Var livredd for at jeg en dag vil falle om, og gutten ble igjen helt hjelpesløs. Og ingen vet om dette.

 

Det er litt vanskelig å forklare. Men jeg skjønner ennå ikke hvorfor jeg drive å tenke slik ennå? Nå er heldigvis barnet mitt såpass stor nok til at han kan låse opp døren, og løpe hjem til mormor som bor i nærheten...om det skulle skje noe med meg en dag.

 

Hvorfor tenker en slik? Gjør meg selv redd jeg.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner din engstelse, det er vondt å ha det sånn. Jeg har også det sånn, tanken på at mine små er hjelpesløse her alene er uutholdelig. Som du sier, særlig når de er så små at de ikke "klarer seg selv", dvs klarer ikke hente hjelp etc.

Men nå har jeg veldig skjeldent hørt om tilfeller hvor sånne ting skjer, jeg er et ungt, friskt menneske med familie som sikkert ville blitt bekymret om jeg ikke tok telefonen en dag.

 

Dessuten har jeg et abbonement på http://www.trygghetsmobilen.no/

Det er sånn at om jeg holder 5-tasten inne et par sekunder på mobilen min så ringer den opp to-tre personer jeg har valgt ut. De får melding om at jeg har utløst alarmen og vil handle deretter selvfølgelig.

 

Tryggere for meg føler jeg.

[SuperGlad]

Tanken har slått meg flere ganger. Er alene med en på 2 og ei på 3,5. Men jeg har en kjæreste jeg snakker med på tlf flere ganger pr dag, så skjer det meg noe går det ikke lang tid før noen slår alarm, heldigvis!

[Anonym bruker]

Ja...mamma bor jo rett i nærheten. 1 min. å gå hjem til henne. Veldig takknemlig for det. Og hun stikker innom neste hver dag, så jeg føler at jeg burde ikke bekymre meg sånn. Slik er det vel å være mor, tenker jeg.

 

HI.

[Anonym bruker]

Det kan jo skje hvem som helst, men klart, det er større mulighet for at det ikke blir oppdaget når man er alene.

 

Dette er en grusom sak, så ikke les hvis dere er ømfintlige... men et vennepar av noen bekjente, der var far hjemme alene med barna... han skiftet bleie på barnet, og fikk et illebefinnende. Ramlet over barnet på stellebordet og kvalte det. Helt grusomt, en stor tragedie for denne familien og alle rundt.

 

Faren klandrer seg selv, naturlig nok, men dette er ikke ting man kan noe for, eller kan forutsi. Jeg tror man gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å uroe seg for ting man desverre ikke kan råde over...